Har du hørt det? Verden går framover!
Er du blant dem som har trodd at det meste går i feil retning i utviklingslandene? Da er du ikke alene. Men du tar grundig feil. Aldri har den fattige delen av verden hatt en mer positiv utvikling enn de siste tre tiårene.
Tidligere denne måneden off-entliggjorde Statistisk sentralbyrå og Norad resultatene av en spørreundersøkelse der det norske folk blir stilt ulike kunnskapsspørsmål om situasjonen i utviklingsland. I denne undersøkelsen svarer om lag sju av ti nordmenn at de tror bare 40 prosent av barna i utviklingsland går på grunnskole. Seks av ti svarer at andelen mennesker i utviklingsland som lever under grensen for ekstrem fattigdom har økt de siste 30 årene.
Svarene er svært langt fra virkeligheten. Fasit er at om lag 90 prosent av barn i utviklingsland får grunnskoleutdanning, og at andelen fattige har sunket kraftig. Og disse to områdene – fattigdomsbekjempelse og grunnskoleutdanning – er ikke to enslige svaler på framskrittets blå himmel. Det kryr av dem. Og de flyr i flokk, den ene godt hjulpet av den andre.
Les også: 8 viktige framskritt
«Veksten i Sør er uten sidestykke, både i tempo og i omfang. Den må forstås i et større perspektiv, som en historie om dramatisk oppgang, med tilsvarende følger for den enkeltes ressurser, og for varig menneskelig utvikling i landene der det store flertallet av verdens befolkning bor. Når et stort antall land og milliarder av mennesker beveger seg oppover langs utviklingsstigen, slik tilfellet er i dag, har det direkte innvirkning på produksjon av rikdom og menneskelige framgang generelt, i alle verdens land og regioner.», heter det i årets utgave av Human Development
Report som utgis av FNs utviklingsprogram.
"Verdens middelklasse vil
utgjøre om lag 4,9 milliarder
mennesker i 2030"
Rapporten beskriver hvordan de fleste utviklingslandene har gjort det godt, og noen har gjort det spesielt godt. Brasil, Kina, India, Indonesia, Mexico, Sør-Afrika og Tyrkia er blant disse. Dette er samtidig blant de største og mest folkerike landene i verden – med store økonomier. Men det har også vært betydelig framgang i mindre økonomier, for eksempel Bangladesh, Chile, Ghana, Mauritius, Rwanda, Thailand og Tunis.
For første gang på 150 år er samlet produksjon i de tre ledende økonomiene blant utviklingslandene – Brasil, Kina og India – om lag den samme som samlet brutto nasjonalprodukt i de gamle industrimaktene i Nord – USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia.
Middelklassen vokser
Den sterke økonomiske veksten i mange store og små utviklingsland har bidratt til at middelklassen i utviklingslandene vokser raskt, med høyere inntekter, bedre utdanning og lysere framtidsutsikter. Det vil samtidig bety mye for den økonomiske aktiviteten i verden, blant annet fordi det kommer til hundrevis av millioner nye forbrukere. Forskningsinstituttet Brookings anslår at verdens middelklasse vil utgjøre om lag 4,9 milliarder mennesker i 2030. Av disse vil 3,2 milliarder bo i Asia. Bare 0,7 mrd. vil bo i Europa og 0,3 i Nord-Amerika.
Den velutdannede middelklassens økende andel i utviklingslandene gjør også at utviklingslandene, særlig Asia, er i ferd med å bli en yngleplass for faglig og teknologisk innovasjon og kreativt entreprenørskap. Det igjen legger grunnlaget for egen produksjon, arbeidsplasser og inntekt som kan trekke med seg enda større deler av befolkningen.
Behov for bærekraft
FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig utvikling (HDI) har vist jevn framgang i mange land de siste tre tiårene. Prosessen har gått raskest i land med lave og middels HDI-verdier. «Dette er gode nyheter. Men framgang forutsetter mer enn gjennomsnittlig bedring av HDI. Om økt HDI ledsages av økende inntektsforskjeller, forbruksmønstre som ikke er bærekraftige, store militærutgifter og lite sosial utjevning, er det verken ønskelig eller bærekraftig», heter det i rapporten som advarer mot ulike typer urettferdighet og skjevfordeling.
Ifølge årets Human Development Report er det enighet om at inntektsforskjellene i verden er store. Kanskje er de også økende mange steder i verden, men her er det uenighet blant forskere om utviklingen de siste årene. Men rapporten bringer også gode nyheter i denne sammenhengen, med håp for framtida: «De siste 20 årene har helse- og utdanningsforskjellene blitt redusert mer enn inntektsforskjellene».
Ikke liberalisme
Hvordan har det seg at så mange utviklingsland har fått helt andre utsikter til å oppnå menneskelig utvikling? spør rapportens forfattere. Svaret de selv gir er langt fra entydig, det vil avhenge av ulike landsituasjoner og inneholder mange elementer. Likevel er forfatterne enige om å vektlegge tre viktige faktorer for å forklare positiv utvikling: proaktive stater som legger forholdene til rette for utvikling, utnytting av globale markeder og innovativ sosialpolitikk.
Interessant nok er dette politikk som på de fleste områder skiller seg klart fra de liberalisme-inspirerte rådene mange vestlige land, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet ga utviklingslandene på 1980- og 90-tallet.
«Få land har klart å opprettholde rask vekst uten store offentlige investeringer – ikke bare i infrastruktur, men også i utdanning og helse. Målet må være å skape en god sirkel der vekst og sosialpolitikk virker gjensidig for sterkende», fastslår rapporten.
