De største økningene
Her er de største økningene for 2019 (sammenlignet med 2018-budsjettet):
Fornybar energi: + 430 mill. kr
Sårbare stater: + 374
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid (herunder skatt): + 290
Marin forsøpling: + 250
Humanitær bistand: + 250
Norfund: + 190
Seksuelle og reproduktive rettigheter: + 180
Utdanning: + 160
Kvinnerettigheter og likestilling: + 68
(Kilde: UD. Saken oppdateres.)
I en pressemelding fra UD bekreftes opplysningene som ble gitt i en budsjettlekkasje fra partiet Venstre nylig:
Regjeringen foreslår å bruke 37,8 milliarder på bistand i 2019. Det tilsvarer om lag én prosent av bruttonasjonalinntekten og er 2,5 milliarder mer enn i 2018. Økningen er på omlag 7 prosent.
For å få økt effektivitet i bistanden har regjeringen valgt å konsentrere innsatsen om fem hovedprioriteringer:
- Helse,
- utdanning,
- næringsutvikling, landbruk og fornybar energi,
- klima, miljø og hav og
- humanitær innsats.
Om lag 23 milliarder kroner av bistandsbudsjettet går til disse feltene.
Fornybar energi øker mest
Den aller største økningen kommer på feltet fornybar energi. Dette kan bety både vann-, sol- og vindkraft. I norsk bistand har det imidlertid tradisjonelt vært vannkraft som har vært det dominerende på energisiden. Mange utviklingsland har et skrikende behov for energi, både til næringsliv og husholdninger. Regjeringen vil øke bevilgningen til fornybar energi fra 570 millioner i 2018 til over én milliard kroner i 2019.
– I tillegg trapper vi opp støtten til Norfunds investeringer i fornybar energi, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.
Økningen som er foreslått vil innebære at støtten til fornybar energi mer enn fordobles fra 495 millioner i 2017 til over én milliard i 2019. Dette er i tråd med løftet regjeringen ga i utviklingsmeldingen fra 2017 (Meld. St. 24, (2016-2017)), heter det i pressemeldingen fra UD.
Det er foreløpig uklart hvilke norske og internasjonale aktører som skal kanalisere pengene som ligger i fornybar-satsingen. Regjeringen vil bruke tid på å se på innretting og be om innspill fra markedsaktører, opplyser utviklingsministeren til Bistandsaktuelt.
Han vektlegger behovet for en god arbeidsdeling mellom Norfund og andre aktører med sikte på å få best mulig effekter.
Strøm-satsing i Afrika
– Stabil strømforsyning er viktig for at utviklingsland skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Strøm er ikke bare en forutsetning for økonomisk vekst, det er også avgjørende for driften av helseinstitusjoner, for at skoler kan ta del i den digitale utviklingen, og for at elever kan gjøre lekser på kveldstid. Vi må sikre at vi når verdens mest fattige i vår energisatsing. Det betyr for eksempel at Afrika blir en svært relevant region, sier Astrup.
"Bevilgningen til fornybar energi dekker støtte til tiltak som bidrar til tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging. Dette skjer gjennom tiltak som forbedrer investeringsklimaet, slik om kapasitets- og institusjonsbygging, tiltak som reduserer risikoen i tidlig prosjektfase, utbygging av strømnettet og støtte til lokale strømløsninger. Bevilgningen er særlig rettet mot land i Afrika», heter det i budsjett-teksten.
400 millioner kroner til hav
Samme dag som FNs klimapanel framlegger en ny illevarslende rapport om klimaet foreslår regjeringen å bruke tilsammen om lag 4,8 milliarder kroner på klima, miljø og hav i 2019. Det er marin forsøpling som får størst økninger på miljøbistandsfeltet.
– Norge er en ledende havnasjon. En viktig del av innsatsen for klima, miljø og hav er kampen mot marin forsøpling. I budsjettet for 2019 vil regjeringen trappe opp innsatsen til 400 millioner kroner. Dette er en økning på 250 millioner kroner fra budsjettet for 2018. De neste fire årene er ambisjonen vår å bruke 1,6 milliarder kroner til dette formålet, sier Astrup.
Regjeringen foreslår å bruke om lag 4,8 milliarder kroner på global helse i 2019. Pengene skal blant annet brukes til å gi flere vaksiner og bidra til å bygge opp robuste helsesystemer i utviklingsland.
– I 2019-budsjettet foreslår regjeringen i overkant av 3,7 milliarder kroner til utdanning. Dette er en økning på om lag 160 millioner kroner siden 2018. Disse pengene skal gå til å gi flere barn utdanning, spesielt jenter og barn i krise og konflikt, sier Astrup.
Mer til likestilling
Regjeringen foreslår å bevilge til sammen en milliard kroner til kvinners rettigheter og likestilling over bistandsbudsjettet. Dette er en økning på mer enn 68 millioner kroner fra 2018. Midlene inkluderer kjernebidrag til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA), samt egen bevilgning for likestilling.
Regjeringen setter av om lag 4,7 milliarder kroner til næringsutvikling, landbruk og fornybar energi i budsjettet for 2019. Satsingen inkluderer en økning til fornybar energi på 430 millioner kroner.
Vil støtte skatteetatene i utviklingsland
Utviklingsministeren har ved flere anledninger tatt til orde for å satse mer på kompetanseutvikling og støtte til skatteetater i samarbeidsland. Norge har tidligere hatt positive erfaringer med slikt samarbeid blant annet i Zambia, der skatteinntektene fra gruvesektoren har økt.
– Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kunnskapsbanken og faglig samarbeid med 290 millioner kroner i 2019, til nærmere 862 millioner kroner. Mye av økningen går til å trappe opp skattebistanden gjennom programmet Skatt for utvikling, sier Astrup.
Kunnskapsbanken omfatter programmene: Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, Likestilling for utvikling, Statistikk- og registersamarbeid, Høyere utdanning og forskning og Fornybar energi for utvikling.
Skatterelatert bistand trappes opp i 2019 for å bidra til nasjonal ressursmobilisering, i overensstemmelse med forpliktelser Norge påtok seg på konferansen om finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015, framgår det av budsjettdokumentet.
Havrelaterte programmer samles under fellesbetegnelsen «Hav for utvikling». Et nytt Digitalisering for utvikling-program vil bli etablert i Kunnskapsbanken for å dele etterspurt norsk erfaring og kompetanse om digitalisering med partnerland.
Øker til Norfund
Norfunds nye direktør Tellef Thorleifsson kan glede seg over at regjeringen øker den årlige bevilgningen til Norfund med 190 millioner kroner. I 2019 blir denne bevilgningen dermed på nærmere 1,9 milliarder kroner. Økningen er i tråd med det regjeringen tidligere har varslet om en langsiktig opptrapping til næringsutvikling.
– Vi setter stor pris på at det også i budsjett for 2019 legges opp til en økning på 12,5 prosent i bevilgningen til Norfund, sier Ola Nafstad, leder for strategi og analyse i Norfund, i en pressemelding.
En stor andel av Norfunds ivesteringer går til utbygging av energi. I budsjettforslaget heter det at Utenriksdepartementet også vil vurdere nye finansielle ordninger for å sikre utbygging av kraftproduksjon i utviklingsland. Det er særlig økonomiske garantiordninger for investorer som skal vurderes.
Laveste på mer enn ti år
Noen av utgiftene til mottak av flyktninger i Norge regnes som offisiell utviklingsbistand i tråd med OECDs regelverk og inngår i bistandsbudsjettet. I 2019 regner regjeringen med å bruke 556 millioner kroner på dette. Det vil innebære en kraftig nedgang på hele 869 millioner kroner sammenlignet med det regjeringen regner med å bruke i år.
Årsaken er primært at det kommer færre flyktninger og asylsøkere til Norge. Dette frigjør midler til andre utviklingsformål.
Det ligger dermed an til at bruken av bistandsmidler til flyktningtiltak i Norge blir det laveste på mer enn ti år. Ikke siden 2007 er det brukt så lite på flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet som det regjeringen nå foreslår. (I 2016 skjøt utgiftene til flyktningtiltak på bistandsbudsjettet i været og nådde hele 6,7 mrd. kroner.)
Det har lenge vært omstridt å bruke bistandspenger på mottak av flyktninger i Norge. Likevel har det vært vanlig at ulike norske regjeringer har fulgt denne praksisen.
Ifølge regjeringen har Norge nå gjort en gjennomgang av hvilke utgifter til flyktninger som kan regnes som bistand, etter at OECD har klargjort sine regler. Noen av utgiftene som før har vært regnet inn er nå utelatt, og andre er tatt med. I forslaget til statsbudsjett går det ikke fram hvordan dette i detalj slår inn i budsjettet.
