Selvmordsbølge i Malawi bekymrer helseeksperter
Sola er i ferd med å stå opp, og folk i landsbyen Mwakabanga nord i Malawi forbereder seg på sine vanlige gjøremål da de får høre dystert nytt: landsbylæreren Hellings Mwakabanga har tatt livet av seg.
De har vanskelig for å forstå det, for bare dagen før virket Mwakabanga helt ok, og han har aldri snakket med familien sin om spesielle problemer.
Mens barneskolelærerens familie forbereder begravelsen, kommer nyheten fra en landsby i nærheten om at 42 år gamle Kenneth Kishombe også har tatt livet av seg.
I løpet av september i år opplevde landsbyen at fire personer hengte seg, tre menn og én kvinne.
- Jeg har ingen forklaring på hvorfor våre folk dør på denne måten, sier John Mwalwanda, en 46 år gammel bonde.
- Det er så fortvilende. Selv unge mennesker henger seg, legger han til.
Klar økning
Peter Kalaya, talsperson for politiet, forteller at tallet på selvmord i landet viser en klar økning. Fra januar til august i 2019 ble det registrert 116 selvmord. I den samme perioden i 2020 var tallet 182, en økning på 57 prosent. Av de 116 som tok sitt eget liv i 2019 var 8,6 prosent kvinner og 91,4 prosent menn, opplyser han.
- Den viktigste årsaken til selvmord er konflikter innen familien, en annen er økonomiske problemer. Pengemangel i familien skaper for mye press på mennene, og noen bestemmer seg for å ta sitt eget liv, sier han.
- Antallet selvmord øker raskt, konstaterer Chiwoza Bandawe, førsteamanuensis og klinisk psykolog ved medisinsk fakultet ved universitetet i Malawi.
Folk bestemmer seg for å ta sitt eget liv for å slippe unna økonomiske og sosiale problemer, som problemer i familien. Mange er deprimerte og hjelpeløse, sier Bandawe.
Mangel på psykologer og psykiatere
For å bremse økningen i selvmord trenger landet å utdanne langt flere psykiatere og psykologer, som kan bli utplassert i landets helsevesen, mener han.
- For øyeblikket har vi bare tre kvalifiserte psykiatere ved våre sykehus. De mentale problemene i landet er for omfattende til å bli handtert av så få kvalifiserte personer, sier han.
Det er også nødvendig med større åpenhet om mental helse i lokalsamfunnene, slik at folk tør å snakke åpent ut om sine problemer, legger han til.
- Folk i lokalsamfunnene, som lærere, religiøse ledere og andre ledere, må settes i stand til å ta opp spørsmål som depresjoner, spesielt blant ungdom som er blitt mye påvirket av sosiale medier, sier Bandawe.
Må se på underliggende årsaker
George Jobe, direktør i den uavhengige helsealliansen Malawi Health Equity Network (MHEN), sier de vanligste årsakene til at folk begår selvmord er problemer i ekteskapet, økonomiske og sosiale problemer, eller helsevansker. Situasjonen vekker bekymring, og det haster å få gjort noe med den.
- Mangelen på kvalifisert personell til å behandle slike saker i vårt helsevesen bidrar også til økningen i antallet selvmord, sier Jobe.
Han mener sosiale medier også har bidratt til denne økningen, spesielt blant ungdommen.
- Mange mennesker er blitt dupert gjennom sosiale medier, og de fleste ofrene for dette er våre ungdommer. Noen unge mennesker har begått selvmord etter å ha oppdaget at personen de trodde de elsket hadde bedratt dem, sier han.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) var det globalt 800 000 dødsfall på grunn av selvmord i 2016. For å forebygge drap, selvmord og ikke-dødelig vold kreves en bred innsats på tvers av sektorer, ikke bare helsesektoren, konstaterer FN-organisasjonen i en rapport. Innsatsen må også rette seg mot underliggende årsaker, som kjønnsdiskriminering og sosioøkonomisk ulikhet, sosiale normer som aksepterer voldsbruk, tilgang til svært farlige plantegifter, samt uansvarlig nyhetsdekning i mediene, skriver WHO.
