Fedme og sult utfordrer matpolitikken
Butikkjeder kan styre hva vi spiser, staten kan beskatte helsefarlige matvarer, selskaper kan velge selvjustis og forbrukere kan velge sundt. Modellene for mer bærekraftig matvareproduksjon, fordeling og forbruk er i ferd med å tegne seg. Men det mangler politisk vilje til å gjennomføre dette, mener britiske Overseas Development Institute (ODI).
Mønstrene for både forbruk av mat og produksjon er under endring. Underernærte og overvektige lever nå side om side i de samme landene. Sør-Afrika er et eksempel på dette. Der er 10 prosent av kvinnene underernærte, mens 40 prosent er overvektige.
På en Chatham House -konferanse i desember om framtidens mat kom det fram at det er 870 millioner underernærte mennesker i verden. 70 prosent av disse bor nå i mellominntektsland.
Underernæring koster, ifølge en framtredende ekspert, fem prosent av verdens inntekter i form av økte helseutgifter og tapt produktivitet. En av fire barn under fem år er veksthemmet. Dette har store langsiktige konsekvenser for utviklingen.
Flest overvektige i utviklingsland
Samtidig har overvektige i utviklingsland blitt tredoblet i perioden 1998 til 2008. Det er nå over 500 millioner kronisk overvektige globalt, mens en av tredje del av alle voksne i verden (1,46 milliarder mennesker) karakteriseres som overvektig eller ekstremt overvektig i en ny rapport fra Overseas Development Institute , skrevet av Sharada Keats og Steve Wiggens.
Å spise nok mat er ikke det samme som å spise riktig og næringsrikt mat. Økt inntak av fett, salt og sukker skaper en økning i tilfeller av kreft, hjertesykdommer og diabetes.
Noen eksperter mener det burde ikke være noe problem å brødfø verdens befolkning framover. Allerede i dag produseres dobbelt så mange kalorier enn verden trenger.
Problemet er ifølge flere eksperter er sløsing. Forbrukere i Europa og USA kaster like mye mat som hele Afrika produserer.
Å ha nok mat i verden er heller ingen garanti for at de som trenger maten får det. Verdens matvareprogram er blant organisasjonene som håper at de nye utviklingsmålene etter 2015 slår fast at "Null sult" må være målet.
Problemer framover
Men det blir ikke lettere framover å skaffe nok mat til verdens befolkning ettersom:
- Klimaendringer vil påvirke jordbruket i stadig sterkere grad.
- Innen2050 vil verdens befolkning vokse til ni milliarder mennesker.
- Etterspørselen etter bioenergi kan ramme matproduksjon
- Framvoksende økonomier som Kina ønsker mer kjøtt, noe som er svært ressurskrevende. Det vil gjøre at et stadig større del av korn og soyaproduksjonen vil gå til dyrefor og ikke direkte til mennesker
Positive trekk
Under en Chatham House-konferansen, kom det likevel fram noen positive endringer:
- Den britiske matkjeden Sainsburys fører nå utelukkende Fairtrade bananer. Det har ikke uløst noen protester fra forbrukerne.
- Mexico har innført ekstra skatt på leskedrikk og ferdigmat med høy sukkerinnhold. Lignende tiltak er i gang visse steder i USA, Frankrike og Ungarn.
- Stadig flere selskaper utvikler og bruker andre og mindre farlige søtningsmidler.
– Jeg tror vil kunne se en nedgang i forbruk av sukker, sier en forsker.
Rapporten fra ODI er ikke like optimistisk. Keats og Wiggens tror at politikerne i de rike OECD-landene er for «forsiktige» med å bruke regulering og skatt til å redusere forbruk av fett, sukker og salt. Men de tror at det bare er et spørsmål om tid før de negative helsekonsekvensene av overvektsøkningen man ser i verden vil framtvinge nytenkning og nye tiltak.
Les også:
Etterlyser nytenkning om jordbruk
Overvekt truer utvikling
