– Det er viktig at vi ikke glemmer andre pågående kriser, som Afghanistan, DR Kongo, Jemen og Palestina, sier IPPFs Julie Taft.
– Det er viktig at vi ikke glemmer andre pågående kriser, som Afghanistan, DR Kongo, Jemen og Palestina, sier IPPFs Julie Taft.

Intervjuet:

– I kriser er prevensjon like viktig som vann, mat og husly

Julie Taft fra International Planned Parenthood Federation er bekymret etter nye rapporter om seksualisert vold i Ukraina. Organisasjonen deler nå ut «post-voldtekts-esker» til ukrainske kvinner, men advarer mot at Russlands brutale krigføring får overskygge andre prekære kriser.

Publisert Sist oppdatert

– Prevensjon er livsviktig. Vi sørger for at det som ofte blir oversett, fremdeles er en del av de livsnødvendige forsyningene til kvinner som står i en krise, sier Julie Taft, direktør for International Planned Parenthood Federation (IPPF) sitt humanitære arbeid.

Taft sier at mange organisasjoner bidrar med forsyninger til nødstedte i Ukraina, men påpeker at prevensjon og abortpiller ikke alltid topper deres prioriteringsliste.

– Det er en økning i påstander om seksuell vold etter Russlands invasjon. Vi er bekymret, sier Taft til Bistandsaktuelt når vi møter henne i forbindelse med IPPFs norske medlemsorganisasjon Sex og Politikk sitt årsmøte i Oslo.

Systematisk seksuell vold er blitt brukt som våpen for å skremme sivilbefolkningen i en lang rekke konflikter, som i Myanmar og DR Kongo. Nå er det Ukraina som er øverst på Tafts prioriteringsliste – fordi situasjonen der er helt prekær.

Det ukrainske menneskerettighetsombudet Lyudmila Denisova har uttalt at 25 kvinner og jenter mellom 14 og 25 år ble holdt fanget og systematisk voldtatt i Butsja utenfor Kyiv. Minst ni av dem skal ha blitt gravide. FNs overvåkningsdelegasjon for menneskerettigheter i Ukraina har fått inn rapporter om 124 krigs-relaterte voldtekter. Bare 24 slike overgrep er verifisert. Dette er toppen av isfjellet, ifølge Washington Post.

«Post-voldtekts-esker»

Julie Taft forteller at IPPF har delt ut tusenvis av pakker med nødprevensjon, på norsk kalt «angrepillen», samt såkalte «post-rape kits» som inneholder graviditetstester og abortpiller. Abortpillen kan være effektiv opp til 24 uker etter en graviditet, men angrepillen har et tidsvindu på fem dager hvor den kan forhindre uønsket graviditet.

–Timingen for angrepillen er viktig, sier Taft.

Hun forteller at IPPF får mange henvendelser om å distribuere angrepiller, fordi kvinnene ikke har hatt prevensjon eller at det lokale helsevesenet ikke greier å håndtere alle de internt fordrevne. I land som Polen og Ungarn, hvor mange ukrainere har flyktet, er abort så godt som forbudt.

– Det er ekstremt vanskelig å få tilgang til abort i disse landene. Kvinnene trenger hjelp til å vite hva som er deres rettigheter og hvordan de kan få hjelp. Dette kan spare liv og er svært, svært viktig. Våre folk på bakken møter ukrainske kvinner som ofte er i sjokk, sier Taft og legger til at de i Ukraina er vant til å ha større adgang til slike helsetjenester.

– Graviditet er risikabelt

IPPF mottar støtte fra blant annet FNs befolkningsfond (UNFPA), hvor Natalia Kanem er daglig leder. Til New York Times spurte hun retorisk; «hva ville du tatt med, hvis du hadde 15 minutter på å forlate huset ditt. Ville du husket prevensjon?»

Hun pekte på at i uker og måneder etter en krise starter, skal prevensjon hindre ikke-planlagte graviditeter, at det er «like viktige som mat, vann og husly.» Julia Taft er enig.

– Hvis du blir utilsiktet gravid i en krise, legger det en enorm ekstra byrde på dine skuldre. Du står allerede i en traumatisk situasjon, sier Taft.

Krigen i Ukraina har gjort tilgangen på medisiner og utstyr utenfra vanskelig og blokkert muligheten for helsetjenester mange steder. Taft, som selv er utdannet jordmor, er imponert over hvor mange jordmødre og annet helsepersonell som har latt være å flykte og forsetter å jobbe under svært vanskelige forhold. Hun påpeker at krigen har gjort at helsevesenets ressurser har gått til andre formål.

– Men prevensjon må deles ut, for kvinner vil fortsatt bli gravide, sier Taft.

Hiver seg raskt rundt

IPPF, en sammenslutning av medlemsorganisasjoner i over 120 land, jobber med å promotere seksuell opplysning og reproduktiv helse over hele verden. I hvert land representeres IPPF av en offisiell medlemsorganisasjon, som norske Sex og Politikk eller ukrainske Forbundet for kvinners helse og familieplanlegging.

– Noen av de vi jobber med i Ukraina har arbeidet med seksuell helse og reproduktive rettigheter (SRHR) i årtier. De er en del av et nasjonalt nettverk av kvinneaktivister, psykologer, leger, sosialarbeidere, sykepleiere og jordmødre. I møte med denne krisa har de greid å bruke disse nettverkene til å respondere raskt og effektivt, både til de som er igjen i Ukraina og til flyktningene som strømmer til andre land.

Taft sier arbeidet gjennom lokale medlemsorganisasjoner gir IPPF en unik posisjon, at dette nettverket har bidratt til at IPPF har klart å hive seg raskt rundt og svare på krisa.

26 år i Ukraina

– Vår medlemsorganisasjon i Ukraina har jobbet der i 26 år. Vi har en stor bevegelse av mennesker innen feltet. Det krever en enorm koordinering. En evaluering av helsebehov i dag er ikke nødvendigvis relevant om noen dager.

Taft viser til at helsesentre kan bli jevnet med jorda, at de som jobber der har flyktet.

– Det stiller krav til våre partnere om å identifisere hva behovene er, hvor de er og hvem som kan nå disse stedene. Dette er kritisk, og jeg tror Norge kan ha en rolle i dette og fortsette å prøve å forhandle fram humanitær tilgang til disse helseinstitusjonene, slik at hjelpen kommer fram, sier Julie Taft.

Lederen for IPPFs humanitære arbeid forteller at organisasjonen trekker veksler på at de har lang erfaring fra de delene av øst-Ukraina der det har vært krig siden 2014.

– Vi har jobbet lenge med å trene opp leger i å håndtere voldtekt i Donetsk. Nå jobber vi med håndtering av voldtekt i fem forskjellige regioner. Dette er viktig, delvis fordi vi ser rapporter om økt grad av seksuell vold. Men også fordi mange av helsearbeiderne i frontlinjen, ikke nødvendigvis har den kliniske treningen i hvordan man skal ta vare på voldtektsofre. Før var dette tatt hånd om av fødselsleger og gynekologer.

Mindre interesse for andre kriser

Taft og IPPF er bekymret over at krigen i Ukraina tar fokuset fra kriser i andre land.

– Det er viktig at vi ikke glemmer andre pågående kriser, som i Afghanistan, i DR Kongo, og i Jemen, understreker Taft.

Hun mener Ukraina-krisen viser at problemene ukrainske kvinner møter ikke er unike.

– Vi ser en økning i seksuell vold i kriser overalt i verden. Vi ser problemer med å få tilgang på alt fra prevensjon til fødselsomsorg og hiv-behandling i en rekke land.

Bistandsaktuelt spør om regjeringens vaslede bistandskutt og Taft peker på at seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR) ofte blir oversett og er underfinansiert.

– Vi frykter at kuttene i bistandsbudsjettene vil ramme kvinner og jenter.

I en pressemelding er IPPFs norske medlemsorganisasjon Sex og Politikk kritisk til at Norge tjener store penger på Ukrainakrigen i Ukraina. Også Julie Taft er bekymret.

– Når det kuttes i budsjettene til FN-organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for likestilling og kvinners rettigheter, vil også arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter bli rammet indirekte. Vi setter pris på at Norge har tatt ledelsen i kampen for SRHR og mot kjønnsbasert vold, og vi håper dette blir fulgt opp av andre land. Men det gjenstår å se om de vil beskytte dette området, sier Taft.

– Sex er tilknytning

– Er det slik at kampen for prevensjon og abort kan overskygge det faktum at seksualitet som oftest er noe vakkert mellom mennesker?

– Ofte reduserer vi dette spørsmålet til å være noe som skal begrense skade og død, og det er veldig viktig. For ved å gjøre tilgang til prevensjon mulig, gjør vi også intimitet og tilknytning mellom mennesker som elsker hverandre mulig. I skremmende tider, med mye sårbarhet og frykt, er dette en kritisk ting å bringe inn i folks liv.

– Møter dere mye motstand i tradisjonelle miljøer som for eksempel folk med gammeldagse eller veldig religiøse holdninger?

– Det er definitivt utfordringer i vårt arbeid. Men en av våre styrker er at partnerne våre samarbeider med beslutningstakere som kan påvirke prosessene. De forstår hvordan de håndtere disse utfordringene. Organisasjoner som ankommer i krisetider, har kanskje ikke disse interne kontaktene og forståelsen for hvordan man får de kritiske tjenestene ut til kvinner og jenter under vanskelige forhold. Kanskje utfordringene er kulturelle, kanskje er de politiske. Men det er strategier for å møte disse, og mange er bygd på langvarige erfaringer i landet fra før krisa oppsto, sier Julie Taft.

Powered by Labrador CMS