Ubah Aden: Må stille krav for å hindre kjønnslemlestelse

Norsk-somaliske Ubah Aden lanserte i forrige uke boka Wad-Haween som betyr Kvinne-dreper. Den er skrevet på somali og retter seg mot somaliske kvinner i hele verden. Den foreligger nå også på nett som en gratis-utgave.

- Jeg ønsker at boka skal nå flest mulig både i og utenfor Norge, sier Aden.

Bistandsaktuelt møter en energisk kvinne i fargerike plagg i festsalen i Oslo Rådhus. Hun er bystyrepolitiker for Oslo Arbeiderparti. Hun engasjerte seg i politikken, fordi hun mener kvinners stemme må bli oftere hørt. Siden 2008 har Ubah Aden jobbet med regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Ubah Aden sier at kjønnslemlestelse er et brudd på menneskerettighetene og er en dødelig praksis.

- Det er barnemishandling, et seksuelt overgrep og i strid med menneskeverdet. Selv om dette er vold mot kvinner er det fortsatt 30 land i verden som tviholder på denne praksisen, forteller den engasjerte kvinnen.

- Ett av de landene som ikke bare tviholder på praksisen, men som praktiserer den aller verste typen, er mitt opprinnelige land, Somalia. Siden jeg er fra Somalia, kjenner kulturen og har jobbet med feltet i over ti år, trodde jeg det skulle bli enkelt å skrive en bok om kjønnslemlestelse.

- Men der tok jeg fullstendig feil. Aldri har jeg grått så mye, som mens jeg arbeidet med denne boka. Historiene disse kvinnene forteller er nok til å ta knekken på en, sier Aden.

Somalia: Kjønnslemlesting er vanlig

Aden sier at ikke alle skjønner konsekvensene av kjønnslemlesting.

- De føler noe mangler, samtidig som de ikke kan sette ord på det de vil si, fordi det ikke er rom for å snakke om slike følelser i vår kultur. Å finne begreper som passer har vært vanskelig. Samtidig er utfordringen at "kjønnslemlestelse" er et veldig sensitivt tema.

Hun forteller om kvinner som har opplevd svært traumatiske opplevelser. Det å kjønnslemleste mellom ni og tolv år gamle jenter er vanlig i Somalia.

- Verdens helseorganisasjon (WHO) opererer med fire typer kjønnslemlestelse, hvorav type tre er den mest omfattende. Her fjernes hele eller deler av klitorishodet samt kjønnsleppene, deretter sys det igjen slik at det dannes en liten åpning hvor urin og menstruasjonsblod kan passere.

Dette inngrepet kalles for infibulering.

- Ifølge Verdens helseorganisasjon er omlag 98 prosent av Somalias kvinnelige befolkning kjønnslemlestet, og de fleste med den verste typen, sier Ap-politikeren.

Mange samtaler og intervjuer

Aden forteller om flere tiår med krig og konflikt i Somalia.

- En av de kvinnene jeg har intervjuet fortalte at hun under borgerkrigen ble utsatt for et voldtektsforsøk, men på grunn av infibulering var det ikke mulig å penetrere. Hun mener at kjønnslemlestelse har reddet henne fra ærekrenkelse. Derfor var hun takknemlig for at hun var kjønnslemlestet, sier Aden.

Aden forteller videre at den aktuelle kvinnen har kjønnslemlestet sin egen datter.

- Dette er en mor som har bodd i landflyktighet i mer enn tolv år, og som fortsatt tror på de verdiene kjønnslemlestelse er basert på, nemlig kvinneundertrykkelse og kvinnekontroll.

I forbindelse med boka har hun arrangert tre dialog-grupper over tre kvelder. Kveldene var for henholdsvis kvinner, menn og ungdommer.

- I tillegg til disse dialogsamlingene har jeg også intervjuet kvinner fra Norge og Norden om deres erfaringer med og opplevelser av å bli kjønnslemlestet. Disse kvinnene har bodd i eksil i Norge og i andre nordiske land mellom 3 og 25 år. De var allerede kjønnslemlestet da de kom hit.

Holdninger endres av integrering

Aden forteller at det er grad av integrering, og ikke botid i seg selv, som reduserer holdningene til kjønnslemlestelse.

- Den nærheten og kontakten du har med andre bidrar til holdningsendring.

- Det som overrasket meg mest var at de kvinnene som var økonomisk selvstendige med kortere botid var totalt imot praksisen. Samtidig var kvinner som ikke var økonomisk selvstendige, og som hadde lengre botid i enten Norge eller Norden for praksisen.

- Når du er trygg økonomisk og ikke er avhengig av noen, vil den friheten du får bidra til nysgjerrighet og åpenhet, sier Aden. Hun er overbevist om at arbeid sammen med økt kunnskap vil føre til bedre integrering.

- Jeg er imot å hevde eksplisitt at kjønnslemlestelse er kulturbetinget. Jeg mener det er religiøst betinget for noen grupper. Kvinnene mener at jentene blir "halal" - "ikke urene" - når de er kjønnslemlestet. Halal-ordet er i seg selv et religiøst ord.

- Somaliske religiøse ledere støtter denne tradisjonen hvor de referer til ulike Hadith (fortellinger om Allahs ord og handlinger, red. anm.) i religionen. Så det er feil å hevde at dette ikke har noe med religionen å gjøre, sier Ubah Aden.

Kvinner tviholder på praktiseringen

- Jeg har lest at det oftere er kvinner som ønsker å få barna kjønnslemlestet enn menn?

- I vårt miljø finnes det en sterk og usynlig sosial norm om at jentene skal kjønnslemlestes og det er kvinners ansvar å gjøre dette. Dermed blir dette en kvinneting. Det er dessverre kvinnene som tviholder på praksisen og viderefører den. Samtidig er også ofrene for dette kvinner.

Aden forteller om jenta Asha (12), som døde av kjønnslemlestelse.

- Faren sa på nasjonalt tv at "hennes tid var kommet," og la til at han ønsket at Ashas yngre søster også skulle lemlestes. Man tillot en kriminell handling rett foran alles ansikt. Manglende myndighetsansvar er hovedårsaken til at Somalia er høyt representert i statistikken for kjønnslemlestelse.

- I dette arbeidet har jeg snakket med mange religiøse ledere. De er imot den farligste typen kjønnslemlestelse, også kalt faraonisk lemlestelse. De er imidlertid for de to sunni-typene, som regnes som "mildere" versjoner. Utfordringen er at ingen vet hvordan sunni-typen gjennomføres. Kvinnene som utfører kjønnslemlestelser, vet bare hvordan man utfører den faraoniske typen.

- Kvinnene, som tror de er kjønnslemlestet på sunni-måten, er egentlig kjønnslemlestet på den farligste måten, sier Aden.

- Derfor er det bedre å ha nulltoleranse for kjønnslemlestelse for å fjerne all tvil.

Ubah Aden måtte fjerne kapittelet om religion og kjønnslemlestelse. Hun anså dette kapittelet som det viktigste.

- Et kapittel jeg hadde sett fram til. Grunnen til at jeg måtte fjerne det, var at jeg ikke klarte å få til en felles uttalelse fra de mektige og påvirkningsfulle religiøse lederne om at vi ikke trenger kjønnslemlestelse i det hele tatt.

Avskaffing må støttes av religiøse ledere

- En av hensiktene med boka er å bidra til økt kunnskap om praksisen, sier Aden.

- Jeg ønsker at boka skal tas i bruk i utdanningssystemet, både i Somalia og i Norge. I Somalia finnes det ikke et demokratisk system. Alt er basert på klan-systemet og en sterk patriarkalsk kultur. Religiøse ledere er like mektige som politikerne.

- De (de religiøse lederne, red. anm.) er sterkt involvert i politikk. De kan veldig fort stemple boka som "snik-vestliggjøring". Dermed kan det oppfattes som om du er farlig for deres verdier. Det kan sette livet ditt i fare. Av den grunn har jeg valgt å fjerne religionskapitlet fra boka. Det betyr ikke at jeg ikke tør, men min store drøm er å bekjempe dette gjennom utdannelse, sier Aden.

- Religiøse ledere har enorm politisk makt, framhever Aden.

- Jeg er nødt til å finne bedre måter å appellere til dem enn å få dem som fiende. Uten dem blir det nesten umulig å avskaffe denne farlige praksisen i Somalia.

- Somalisk grunnlov sier at kjønnslemlestelse ikke er tillatt, men det er ikke nok. Det må ha konsekvenser. Vi må kriminalisere det, slik at de som kjønnslemlester sin datter kommer i fengsel. Der kan norske myndigheter komme inn og presse.

Myndighetene må stilles til ansvar

- Norske myndigheter er nødt til å ansvarliggjøre somaliske myndigheter, slik at de tar eierskap til dette. Frivillige organisasjoner kan ikke oppnå endringer hvis de er alene om dette, sier Aden. Norske frivillige organisasjoner og myndigheter må stille betingelser for sitt arbeid i Somalia, mener hun.

- Kjønnslemlestelse handler om kvinners rettigheter og likestilling. I denne regjeringsperioden i Somalia har det kommet flere kvinner inn i politikken, sier Aden. Hun tror det hjelper, men mener kvinnene må styrkes.

- Jeg tok kontakt med kvinnelige politikere i arbeidet med boka. Tre av dem sa at dette var for sensitivt til at de kunne snakke om det foran mennene.

- Dette må fjerne tabuer, men det er ikke lett da det har mye med kroppens anatomi å gjøre, sier hun til Bistandsaktuelt. Nå piper det i mobilen hennes og hun setter avgårde i fullt firsprang oppover trappa i Rådhusets aula. Hun skal inn i salen og avgi sin stemme.