Meninger
Sammen for en inkluderende humanitær innsats
Global Disability Summit – som Norge er vertskap for denne uken – har satt noen viktige spor i norsk bistandspolitikk. Det er på høy tid at funksjonshemmedes rettigheter blir en helt sentral del av tilnærmingen til den humanitære innsatsen i krig og konflikt, skriver norske organisasjoner.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Generalsekretær i Norges Blindeforbund
Humanitære kriser er ofte preget av kaos og panikk som kan medføre at barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser risikerer å bli utelatt fra humanitær respons. Mennesker med utviklingshemninger kan oppleve sammensatte hindringer eller stigma som gjør at de nedprioriteres i krisesituasjoner. Fysisk funksjonshemmede strever med å flykte hvis de bruker rullestol eller krykker og flukten foregår i vanskelig terreng og i høy fart. Blinde og svaksynte, og, i enda større grad, døve og hørselshemmede, opplever ofte liten eller dårlig tilgang på informasjon, slik at de ikke får vite om kommende katastrofer. I tillegg er antallet funksjonshemmede i krig og konflikt betydelig høyere enn i stabile områder, da krigsskader ofte fører til varig funksjonshemming.
Generalsekretær i ADRA Norge
Generalsekretær i Norges Handikapforbund
En veldig liten andel av humanitære midler rapporteres som inkluderende for funksjonshemmede. Dette vil si at den humanitære støtten ikke når frem til kriserammede funksjonshemmede. Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats har mer enn 41 millioner funksjonshemmede behov for humanitær støtte i 2022. Norads egen rapport fra januar 2021 viser at kun 1 prosent av norsk humanitær innsats rapporteres som inkluderende.
Generalsekretær i Strømmestiftelsen
Daglig leder i Atlas-alliansen
Forventer en mer inkluderende utvikling
Nå sitter Norge i Sikkerhetsrådet og kan være en sterk stemme for inkludering i humanitær innsats. Likevel, da Norges ambassadør til FN, Mona Juul, fikk spørsmål om hvordan ivareta funksjonshemmedes rettigheter i krig og konflikt, svarte hun utydelig og plasserte dem i bolken med øvrige sårbare grupper som har krav på beskyttelse. Det virket altså ikke som om vår ambassadør anså funksjonshemmede som en prioritert gruppe i humanitære situasjoner. Vi, norske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for funksjonshemmedes rettigheter og inkluderende bistand, anbefaler at temaene sikkerhetspolitikk og inkludering sees i sammenheng og at sistnevnte blir en viktig del av førstnevnte.
Hvis vi skal ha noe håp om å oppnå bærekraftsmålene må vi jobbe for å finne løsninger som sikrer inkludering av funksjonshemmede i alle deler av den humanitære programsyklusen.
I tillegg skal Norge være vertskap for historiens andre Global Disability Summit (GDS) fra 16. – 17. februar, fire år etter at det første fant sted i London. GDS 2018 satte noen viktige spor i norsk bistandspolitikk, men forventningene til enda tydeligere forpliktelser fra norske myndigheter i retning av inkluderende utvikling og humanitær innsats er nå store.
I 2019 ble et viktig strategisk samarbeidsprosjekt inngått i Norge: Together for Inclusion (TOFI). Samarbeidspartnerne i dette konsortiet jobber tett for å lære av hverandre innenfor påvirkningsarbeid, inkluderende utdanning og økonomisk utvikling. Samarbeidet ble muliggjort som følge av Global Disability Summit 2018, der Norge forpliktet seg til å bevilge mer midler til inkluderende bistand.
Etter utlysningen som fulgte denne forpliktelsen gikk norske DPOer (funksjonshemmedes egne organisasjoner) og NGOer, sammen om å søke midler til å realisere TOFI. Store organisasjoner som for eksempel Redd Barna, var tydelige på at de ønsket å jobbe sammen med og lære av DPOene. Et viktig premiss for samarbeidet var – og er – at DPOene sitter i førersetet. TOFI vokste frem med et samlet budsjett på nesten 500 millioner kroner over fire år og omfatter nå 16 organisasjoner (syv DPOer og ni NGOer) som, med sine nasjonale partnere, gjennomfører prosjektet i seks afrikanske land. I 2022 er det på tide å at DPOer og NGOer jobber sammen også i humanitære kontekster.
Må lytte til dem det gjelder
Selv om TOFI fortsatt er en ny samarbeidsmodell, og var i sin spede barndom da Covid-19-pandemien brøt ut, er deltakende organisasjoner tydelige på at dette er et viktig samarbeid, og rapporterer at det ligger en stor verdi i at DPOer og NGOer arbeider side om side i prosjektene. Å ha erfaring fra eget liv om det å leve med funksjonshemning er avgjørende for å kunne planlegge og implementere prosjekter for inkludering og styrking av rettigheter på måter som faktisk fungerer. Denne partnerskapsmodellen kan og bør overføres fra utviklingssamarbeidet til det humanitære arbeidet.
Det er ikke lenge igjen til 2030. Hvis vi skal ha noe håp om å oppnå bærekraftsmålene må vi jobbe for å finne løsninger som sikrer inkludering av funksjonshemmede i alle deler av den humanitære programsyklusen. Men viktigst av alt – vi må lytte til dem det gjelder – «ingenting om oss uten oss». NGOene i Together for Inclusion er de som tydeligst kommuniserer DPOenes merverdi. En representant for NGOene i TOFI-samarbeidet sa det klart og tydelig på podcasten «Road to Inclusion»: Donorer og NGOer må endre praksis. Vi har underskrevet på bærekraftsmålene. Da må vi også holdes til ansvar og sørge for at funksjonshemmede er inkludert 100 prosent. Donorene må sette krav til at (I)NGOer inngår partnerskap med DPOer og lytter til kunnskapen og erfaringen de bringer til bordet – gjør vi ikke dette vil vi ikke klare å nå bærekraftsmålene.
Et eksempel er barneskolen Laropi i Moyo-distriktet i Nord-Uganda, der rektoren nylig rapportere at antallet barn med funksjonshemninger som er innrullert på skolen er doblet etter at skolen ble med i TOFI gjennom Strømmestiftelsen. Holdninger både hos lærere, elever og foreldre har endret seg, det er mindre mobbing og skolens budsjett har nå en egen post for inkludering. Etableringen av et inkluderingsteam på skolen som også omfatter foreldre har vært helt sentralt i dette arbeidet. Foreldre til barn med funksjonshemninger blir på denne måten ambassadører for en mer inkluderende og deltakende undervisning som kommer alle barna til gode. Det samme observerer ADRA i Sør-Sudan og Niger, hvor organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse har spilt en sentral rolle i å utvikle skolers kultur for inkludering og heve læreres kompetanse for å skape en meningsfull skolehverdag for alle.
To mulige initiativer
Om vi kunne satt opp et liknende samarbeid i noen utvalgte humanitære kontekster er troen på resultater for reell inkludering i beredskaps-, respons- og beskyttelsesarbeid betydelig blant TOFI-organisasjonene med lengst humanitær erfaring.
I forkant av Global Disability Summit (GDS) vil vi foreslå initiativ langs to akser:
1) Det politiske initiativet: Norske myndigheter forplikter seg til å fremme inkludering og relevante strategiske partnerskap i den humanitære innsatsen i tråd med GDS’ foreslåtte forpliktelser under det tematiske området “krise og konflikt”.
2) Det organisatoriske initiativet: Norges humanitære aktører forplikter seg til å fremme inkludering i eget arbeid og til å inngå samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner for å sikre rettighetsbaserte og kunnskapsbaserte løsninger også i kompliserte og krevende humanitære situasjoner (forpliktelser kan leveres her).
Gjennomføres dette, kan norske ledere og sivilsamfunn bruke eksisterende gode eksempler til finne løsninger som bedre ivaretar funksjonshemmedes sikkerhet og rettigheter i krise, krig og konflikt. Det er på høy tid med en tilnærming til humanitær innsats og beskyttelse i krig og konflikt der funksjonshemmedes rettigheter og inkludering står helt sentralt.
