Norges første bistandsminister

HISTORIE-STAFETTEN: Norge hadde en gang en bistandsminister. Hennes engelskkunnskaper var imidlertid noe svake, og vakte tidvis bekymring hos medfølgende embetsmenn på utenlandsreiser.

Publisert

Historie-stafetten

Mer enn 50 år med norsk bistand rommer en rekke underholdende, minnerike, viktige, lærerike, triste eller glade historier. Ikke minst gjelder det historier fra bistandsarbeidet «i felt».

Under vignetten Historie-stafetten vil vi samle historier med relevans for bistandshistorien. Alle bistandsarbeidere, diplomater, Norad-ansatte og andre med erfaring fra utviklingsarbeid kan bidra. Historiene kan med fordel bli fortalt på en personlig måte. Legg gjerne ved bilder, ihvertfall et portrettbilde av deg selv. Lengden på innleggene kan variere.

Bistandsaktuelt kan bidra med å skanne inn historiske bilder eller utarbeide tegninger. Bistandsaktuelt kan også bidra med en viss språkvask og redigering av tekstene.

Lyst til å bidra? Kontakt Gunnar.Zachrisen@norad.no

Hun var kjent som elskelig og varm, og et godt, kristent menneske. Faktisk var den omsorgsfulle kvinnen fra Hallingdal også vår aller første bistandsminister. I norsk presse fikk hun raskt tilnavnet «Mor Gohjerta’».

Ministerens første utenlandsreise gikk til Tanzania. Her inngikk et besøk hos president Julius Nyerere i programmet.

Mens Nyerere var på sitt blideste og muntreste, var den norske ministeren mer preget av stundens alvor, noe som viste seg under fremføringen av hennes tale. I stedet for å betegne Tanzanias landsfader og president som «honourable chairman» (formann i det statsbærende parti CCM), brukte ministeren i forfjamselsen betegnelsen «horrible chairman».

Nyerere tok det heldigvis pent.

- - -

Deretter gikk reisen til nabolandet Kenya. Under en offisiell lunsj i Nairobi, skulle den samme ministeren takke for maten og all gjestfriheten. Men i stedet for ordene «thank you, for all your hospitality» ble ministerens formulering: «thank you, for all your hostility». Det kenyanske vertskapet tok det ikke fullt så pent som Nyerere.

- - -

Vedkommende minister viste stor omtanke for medfølgende tjenestemenn og pressefolk under denne hennes første Afrika-reise. Ikke minst gjaldt dette en journalist som definitivt ikke drakk vann. Ministeren var meget bekymret for vedkommende, som stadig hadde hodepine og kvalme om morgenen.

Denne pressens ridder var veldig opptatt av å kamuflere drinkene under andre navn. Under et opphold på Lodge’n ved Lake Turkana i Kenya oppdaget bladfyken at det kostet penger å ta en dusj. Etter en runde i baren med to stive drinker med is, ba han om kvittering. Bartenderen ville vite hva han skulle skrive på regningen. «Skriv dusj», sa journalisten.

Hvoretter bartenderen, med sirlig håndskrift, skrev: «2 dusjer, med is».

Powered by Labrador CMS