Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs sterke appeller om militær og humanitær bistand har rørt en hel verden. Den norske statsministeren, som besøkte Kyiv 1. juli i fjor, har siden den gang tatt mange nye Ukraina-milliarder ut av den velfylte norske statskassa. Foto: Javad Parsa / NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs sterke appeller om militær og humanitær bistand har rørt en hel verden. Den norske statsministeren, som besøkte Kyiv 1. juli i fjor, har siden den gang tatt mange nye Ukraina-milliarder ut av den velfylte norske statskassa. Foto: Javad Parsa / NTB

Ukraina-bistanden:

– Vi har aldri, aldri sett noe lignende

Norges bistand til Ukraina savner sidestykke i norsk bistandshistorie. Aldri er så mye bistand blitt utbetalt så raskt, knyttet til en konflikt i ett enkelt land. – Ukraina er blitt en gamechanger, sier UD-topp.

Publisert Sist oppdatert

– Ukraina-bistanden representerer noe helt spesielt i norsk bistandshistorie, fastslår seniorforsker Ottar Mæstad ved Chr. Michelsens institutt.

Og han presiserer at dette bare er begynnelsen.

Dette er Norge på sitt beste.

Hege Hertzberg, ass. utenriksråd.

Det gjør også Utenriksdepartementets «bistandssjef», assisterende utenriksråd Hege Hertzberg, som viser til at det gjennom budsjettforliket på Stortinget sist høst ble lovet ytterligere støtte gjennom en «Ukraina-pakke». Etter det Bistandsaktuelt erfarer, er det snakk om milliardbidrag til Ukraina over flere år.

– Ukraina er blitt en gamechanger både for sikkerhetspolitikken, europapolitikken og utviklingspolitikken. Vi holder på med et stort løft som gjør at vi må tenke nytt og annerledes. Dette vil prege norsk politikk i mange, mange år framover, sier Hertzberg.

Hun forteller om et enormt engasjement for Ukraina og Ukraina-bistand både i UD, Norad, sivilsamfunnet, forskningsmiljøene og de politiske partiene.

Hege Hertzberg, assisterende utenriksråd i UD, har lang fartstid med bistandsarbeid. Her er hun i en leir for flyktninger fra Mali i nabolandet Niger. Foto: Gunnar Zachrisen
Hege Hertzberg, assisterende utenriksråd i UD, har lang fartstid med bistandsarbeid. Her er hun i en leir for flyktninger fra Mali i nabolandet Niger. Foto: Gunnar Zachrisen

– Et engasjement jeg knapt har sett

– Det er en stor vilje til å få til noe, i et stort omfang, raskt og fleksibelt, som jeg knapt har sett maken til. Dette er Norge på sitt beste, sier UDs bistandsveteran.

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar i fjor skapte en humanitær krise og et engasjement verden over for å hjelpe nødstedte ukrainere. Norge er blant landene som har bidratt og vil bidra med store beløp.

Til sammen 13,7 milliarder kroner er bevilget eller vedtatt bevilget til Ukraina så langt, hvorav 5,4 milliarder kroner er bistand på det militære området. 6,3 milliarder kroner er enten humanitær bistand eller annen type sivil støtte, framgår det av en oversikt utarbeidet av Utenriksdepartementet. Oversikten omfatter støtte som er utbetalt til Ukraina eller vedtatt bevilget per årsskiftet.

Graf: Mediamania
Graf: Mediamania

Zelenskyj vil få mer

Alt dette har skjedd på under elleve måneder. Det aller meste av bistanden går til Ukraina, men store deler av den humanitære støtten går også til naboland som er sterkt påvirket av konflikten.

Og volummessig er det bare begynnelsen. Regjeringen har, i enighet med sin budsjettpartner SV, lovet Ukrainas president Zelenskyj enda mye mer – til applaus fra de fleste partier på Stortinget.

Milliardsatsingen, også kalt «Ukraina-pakken», skal framlegges i løpet av første halvår av 2023. Planen kobles til Ap/Sp-regjeringens mål om at Norge skal yte minst én prosent av brutto nasjonalinntekt.

Hva den totale budsjettrammen for den planen blir, er fortsatt svært uklart, men etterslepet for å nå 1-prosentmålet i høst ble beregnet til 14,6 milliarder kroner.

Les mer: Ukraina-pakke skal sikre 1-prosenten

Historisk omfang

Det er bare å fastslå: Størrelsen og omfanget på bistandsinnsatsen til Ukraina – både slik den er og slik den blir – savner sidestykke i norsk bistandshistorie. Det gjelder også om man holder den militære bistanden utenfor.

På under ett år er det fra norsk side bevilget eller vedtatt bevilget 6,3 milliarder kroner til Ukraina, enten i humanitær bistand eller annen type sivil støtte.

Den såkalt sivile støtten omfatter alt fra innkjøp av gass til Ukraina, infrastrukturreparasjoner, lønnsbidrag til offentlig ansatte, støtte til ukrainske bønder samt støtte til atomsikkerhet. Dessuten går det også, gjennom Verdensbanken, noe humanitære midler til Moldova.

Assisterende utenriksråd Hertzberg mener bistandsinnsatsen overfor Sahel på 1980-tallet og oppstarten av klima- og skogsatsingen på 2000-tallet er det nærmeste man kommer den storstilte utviklingspolitiske omleggingen og nytenkningen som man nå ser som et resultat av Ukraina-krigen.

– Dette var likevel helt andre typer situasjoner, og det var bistand av et betydelig mindre omfang enn det man ser overfor ett enkeltland, Ukraina, i dag, sier hun.

Den norske bistanden til det viktigste mottakerlandet, Brasil, utgjorde i tolvårsperioden 2010–2021 til sammen 10,6 milliarder kroner, hvorav 2013 representerte en topp med 4 milliarder kroner.

Selv ikke Syria-krigen

Selv ikke bistandsinnsatsen overfor Syria kan måle seg med hva Ukraina har fått av norsk støtte i månedene som har gått etter Russlands invasjon. Også Syria-krigen var en storkonflikt med betydelige regionale konsekvenser og enorme menneskelige lidelser, men utenfor Europas grenser.

«Den brutale krigen i Syria har herjet et helt land. Den har tatt nesten 500.000 liv og drevet halve befolkningen på flukt», skriver Flyktninghjelpen i sin oppsummering ved 10-årsdagen for Syria-krigen.

Organisasjonen konkluderer: «Det vil ta flere tiår før Syria er på fote igjen, etter ødeleggelsene konflikten har ført til.»

Ifølge FN er det nå over 15,3 millioner mennesker som trenger humanitær bistand. Aldri før har flere syrere vært i nød, skriver UD i en pressemelding 9. januar i år.

I 2021 ga Norge 895 millioner kroner til Syria, hovedsakelig i form av nødhjelp. I tiårsperioden 2012-2021 har Syria mottatt 7,4 milliarder kroner i bistand.

Beløpet for Syria for hele tiårsperioden er med andre ord kun 1,1 milliard kroner mer enn det som allerede er gitt eller vedtatt gitt på elleve måneder til Ukraina.

2,6 milliarder i nødhjelp

Om man kun ser på den humanitære innsatsen til Ukraina (og nabolandene) – via FN-systemet, Røde Kors, norske og internasjonale organisasjoner samt EUs sivile beredskapsmekanisme – er den foreløpig på 2,6 milliarder kroner (for 2022).

Til sammenligning var den humanitære bistanden i perioden 2012-2021 gjennomsnittlig på 740 millioner kroner per år overfor Syria (og nabolandene).

Også konfliktene og katastrofene på Afrikas Horn har hatt enorme menneskelige konsekvenser. Krigen i Nord-Etiopia – en av flere konflikter i landet – kan ha kostet opp mot 600 000 menneskeliv sivilt og militært, et anslag både USAs FN-utsending og Den afrikanske unionens sjefforhandler har referert til.

Tross en fredsavtale i Tigray, inngått i november i fjor, fortsetter sult og vold å påføre sivilbefolkningen i Etiopia store menneskelige lidelser. Den folkerike Oromia-regionen er, i tillegg til deler av Tigray, der sivilbefolkningen for tiden utsettes for de verste lidelsene.

Den norske humanitære støtten til Etiopia har økt betydelig de to siste årene som følge av de økte behovene. Den var på 262 millioner kroner i 2021 og, per årsskiftet, 148 millioner for 2022.

Det sult- og konfliktrammede Somalia mottok på sin side 197 millioner kroner i nødhjelp fra Norge i fjor.

Alvorstyngede norske regjerings- og stortingspolitikere lyttet 30. mars i fjor til budskapet fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under hans tale til Stortinget. Foto: Heiko Junge / Pool / NTB
Alvorstyngede norske regjerings- og stortingspolitikere lyttet 30. mars i fjor til budskapet fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under hans tale til Stortinget. Foto: Heiko Junge / Pool / NTB

Ukraina

  • Hadde en befolkning på 44 millioner da Russland invaderte 24. februar i fjor.
  • Siden den gang har mange ukrainere enten flyktet til utlandet eller til andre deler av landet.
  • FN anslår antallet flyktninger til 7 millioner og internt fordrevne til 6,9 millioner.
  • FNs menneskerettighetsorganisasjon anslo per 4. desember i fjor at 17 181 sivile var drept siden invasjonen, mens 10 479 var skadd.
  • Anslag over drepte militære er vanskelige å anslå siden begge sider prøver å overdrive fiendens tap. Ukrainas presidentrådgiver sa i starten av desember at opp mot 13 000 ukrainske soldater er drept. USAs forsvarssjef anslo i november at det var 100 000 drepte og sårede soldater på hver side i krigen. Dette er det høyeste tallet som er blitt oppgitt av en vestlig myndighetsperson, skriver NTB. Norske militære eksperter har antydet langt lavere tall.

Første års bosetting finansieres av bistand

I alle de ovennevnte konfliktsituasjonene, inkludert Ukraina, er FN og andre multilaterale partnere aktive aktører. Norsk ikke-øremerket multilateral bistand, for eksempel gjennom Verdens matvareprogram, gjør at total norsk bistand kan være større enn hva som framkommer av tallene over.

Engasjementet til fordel for å ta imot ukrainske flyktninger i Norge kommer i tillegg til de tiltakene som her er nevnt som bistand. 34 847 ukrainere søkte om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i fjor, og mange er allerede bosatt i norske kommuner. Og flyktningene fra Ukraina fortsetter å komme. Bare den siste uken er det registrert 393 nye.

Det er foreløpig ukjent hva prislappen blir på dette, men det er trolig snakk om flere milliarder kroner. Utgifter til første års mottak og bosetting av asylsøkere og flyktninger tas over bistandsbudsjettet.

Ulike forklaringer, mener CMI-forsker

CMIs seniorforsker Ottar Mæstad tror ulike forklaringsfaktorer ligger bak hvorfor Ukraina-bistanden har fått et så stort omfang.

– Sikkerhetspolitisk trussel, nærhet til Norge og europeisk solidaritet er elementer i dette. At den russiske invasjonen truer Ukraina, et europeisk land med demokratiske institusjoner, er noe vi kan identifisere oss med og samtidig som det også innebærer en videre sikkerhetspolitisk trussel for oss. Når vi også ser at andre europeiske land bidrar, må vi også bidra minst like mye.

– Har det faktum at Norge i kjølvannet av krigen tjener enorme summer på gasseksport gjort av vi har bevilget ekstra mye penger?

– Ja og nei. Ved framleggelsen av statsbudsjettet var det jo ikke et argument fra regjeringens side. Derimot har det nok hatt betydning for budsjettforliket. På det tidspunktet hadde mange ulike stemmer i den offentlige debatten, til og med i næringslivet, kritisert «krigsprofitøren» og oppfordret til ekstraordinære bidrag. Likevel er det fortsatt uklart om den samlede bistandsinnsatsen neste år, inkludert Ukraina, vil nå én prosent av brutto nasjonalinntekt, sier Mæstad.

Powered by Labrador CMS