Frontene i Jemen har stort sett vært fastlåste de siste årene. Våpenhvilen mellom houthiopprørerne og den saudiledede koalisjonen brøt sammen i oktober, men det forhandles nå om en ny avtale. Bildet er fra en demonstrasjon mot den saudistøttede koalisjonsregjeringen og forverrede levekår i Taez i september 2021. Foto: Ahmad Al-Basha / AFP / NTB
Frontene i Jemen har stort sett vært fastlåste de siste årene. Våpenhvilen mellom houthiopprørerne og den saudiledede koalisjonen brøt sammen i oktober, men det forhandles nå om en ny avtale. Bildet er fra en demonstrasjon mot den saudistøttede koalisjonsregjeringen og forverrede levekår i Taez i september 2021. Foto: Ahmad Al-Basha / AFP / NTB

Håpet om fred stiger i Jemen

Den uformelle våpenhvilen i Jemen ser stort sett ut til å holde, og Houthi-opprørerne og Saudi-Arabia forhandler nå om fred, ifølge diplomatiske kilder.

Publisert Sist oppdatert

FN fikk i april i fjor partene i Jemen til å slutte opp om en våpenhvile, men denne brøt sammen seks måneder senere.

Houthi-opprørerne, som sammen med deler av den tidligere regjeringshæren tok kontroll over hovedstaden Sana i 2014, angrep da oljeinstallasjoner sør i Jemen.

En skjør våpenhvile har likevel stort sett holdt de siste månedene, og med Oman som mekler har Saudi-Arabia og houthiene nå uformelle samtaler om en fredsløsning, opplyser diplomatiske kilder.

Utbombet

Saudi-Arabia gikk til krig mot de Iran-støttede houthiene våren 2015, i spissen for en regional koalisjon og med støtte fra blant andre USA og Storbritannia.

Siden har saudiarabiske kampfly gjennomført over 25 000 angrep i Jemen der store deler av infrastrukturen er lagt i grus. Koalisjonen har også hatt soldater på bakken sør i Jemen, der også deler av den gamle regjeringshæren og militsgrupper som delvis ligger i krig med hverandre, holder stand.

USA har i tillegg ført sin egen dronekrig i Jemen, rettet mot al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP), som kontrollerer områder sør og øst i landet.

FN anslo i 2021 at AQAP har rundt 7000 menn under våpen i Jemen, og at også den ytterliggående islamistgruppa IS hadde fått fotfeste der med flere hundre krigere.

Lidelser

De sivile lidelsene i Jemen har vært enorme de siste åtte årene. Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED) anslår at over 150 000 mennesker er drept, blant dem minst 15 000 sivile i målrettede angrep.

FN har omtalt Jemen som verdens verste humanitære krise, og FNs utviklingsprogram UNDP anslo for et drøyt år siden at krigen til da hadde kostet minst 377 000 mennesker livet, rundt 60 prosent av dem som følge av sult og sykdommer.

Ifølge FN og hjelpeorganisasjoner er over 23 millioner mennesker avhengige av nødhjelp i Jemen, og millioner lever på randen av sult.

Håp

Den uformelle våpenhvilen og samtalene som nå pågår, har likevel tent et lite håp om fred, mener diplomater.

– Det innebærer en mulighet til å få en slutt på denne krigen, sier en FN-diplomat til nyhetsbyrået AP.

– Vel å merke dersom de forhandler oppriktig og inkluderer andre aktører i Jemen, legger vedkommende til.

Saudi-Arabia anklager houthiene for å være Irans forlengede arm, men en saudiarabisk diplomat understreker at ledelsen i Teheran har sluttet opp om den uformelle våpenhvilen.

Saudi-Arabia har ifølge diplomaten bedt Kina og Russland om å legge press på Iran, som også blir løpende orientert om samtalene som pågår med Oman som tilrettelegger og mekler.

Saudi-Arabia har i spissen for en USA-støttet regional koalisjon gjennomført over 25 000 flyangrep i Jemen de siste åtte årene, og store deler av landets infrastruktur er lagt i grus. De humanitære lidelsene har vært enorme, men har fått relativt liten internasjonal oppmerksomhet. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB
Saudi-Arabia har i spissen for en USA-støttet regional koalisjon gjennomført over 25 000 flyangrep i Jemen de siste åtte årene, og store deler av landets infrastruktur er lagt i grus. De humanitære lidelsene har vært enorme, men har fått relativt liten internasjonal oppmerksomhet. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB

Fastlåst

Frontene i Jemen har stort sett vært fastlåste i flere år. Houthiene kontrollerer de tett befolkede områdene i vest, mens eksilregjeringens styrker og militser kontrollerer de sørlige og østlige delene av landet, inkludert områdene der mesteparten av Jemens oljereserver befinner seg.

Houthiene har gjennomført enkelte rakett- og droneangrep mot oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia og Emiratene, og de har også angrepet skip i Rødehavet.

Mesteparten av våpnene de benytter, kommer fra den gamle regjeringshærens lagre, mens noe ifølge FN-eksperter også trolig har blitt smuglet sjøveien fra Iran. Det samme hevder USA, som har tatt beslag i flere våpenlaster de hevder var på vei fra Iran til Jemen.

Er villige

Houthienes sjefforhandler Mohammed Abdul-Salam understreker at de nå er villige til å forhandle om både våpenhvile og fredsavtale.

– Det blir gi og ta både for oss og andre parter, sier han til AP, men åpenbar henvisning til Saudi-Arabia.

Problemet er at det ikke er alle som er inkludert i samtalene, påpeker den jemenittiske journalisten og kommentatoren Abdel-Bari Taher.

– Disse samtalene vil ikke lede til konkrete løsninger dersom ikke alle parter i Jemen blir inkludert i prosessen, sier han.

Veikart til fred

Saudi-Arabia har utarbeidet et såkalt veikart til fred der de blant annet går med på å oppheve blokaden av den houthikontrollerte havnebyen Hodeida og flyplassen i Sana.

Houthiene krever at alle havner og flyplasser under deres kontroll blir helt gjenåpnet. De krever også at 80 prosent av inntektene fra landets olje- og gassinntekter går til lønn for statsansatte i deres områder, som er de mest befolkede i Jemen.

Houthi-kilder hevder Saudi-Arabia har gått med på dette siste kravet, men saudiarabiske diplomater understreker at det forutsetter at houthiene går med på å opprette en sikkerhetssone langs grensa og opphever blokaden av Jemens tredje største by Taiz.

Oman mekler

Oman jobber nå ifølge diplomatiske kilder med å utarbeide kompromisser som begge sider kan gå med på, og forsøker også å involvere flere andre aktører i forhandlingene. Hvem det er snakk om, og hva eventuelle kompromisser består i, er ikke kjent, og Oman er tause.

FNs spesialutsending Martin Griffiths berømmet imidlertid Oman da han mandag på videolink fra Sana orienterte Sikkerhetsrådet om utviklingen.

– Det ser nå ut til at denne åtte år lange konflikten går inn i et helt annet spor, sa han.

Griffiths opplyste videre at han selv de siste ukene har hatt «positive og konstruktive diskusjoner» både med houthiledelsen, representanter for eksilregjeringen og andre parter i regionen.

Holdes utenfor

Jemens tidligere president Abd-Rabbu Mansour Hadi, som lever i eksil og angivelig under husarrest i Saudi-Arabia, skal imidlertid være lite fornøyd med å bli holdt utenfor.

Hadi overførte i fjor sin egen makt til et nyopprettet presidentråd bestående av åtte medlemmer og ledet av Rashad al-Alimi, noe som ifølge The Economist skjedde under tvang fra Saudi-Arabia.

Presidentrådet er også angivelig frustrerte over å bli holdt utenfor av Saudi-Arabia og frykter ifølge kilder at det blir gitt altfor store innrømmelser under forhandlingene med houthiene.

– Men vi har ikke noe annet valg enn å vente og se utfallet av disse forhandlingene, sier en kilde til AP.

Powered by Labrador CMS