– Vi er ikke i stand til å håndtere en katastrofe på dette nivået alene

– Situasjonen er veldig dyster, i mangel på et bedre ord. Nordvest-Syria befinner seg i en tilstand av absolutt katastrofe, sier Oubadah Alwan, talsperson for den syriske sivilforsvarsgruppen De hvite hjelmene, til Bistandsaktuelt.

Snøvær, minusgrader og strømbrudd har ført til tøffe værforhold og tusenvis av bygninger er totalt ødelagte eller jevnet med jorden.

– Det finnes ikke husly, ingen sikkerhet, og ingen trygge soner. Det er minusgrader og folk har ikke noe sted å gå. Dette kunne ikke ha skjedd på et verre tidspunkt, sier Alwan.

Situasjonen i Nord-Syria generelt, og i den nordvestlige Idlib-provinsen spesielt, var allerede prekær før jordskjelvet rammet natt til mandag. Av drøyt 4,5 millioner mennesker som bor i området, er 2,9 millioner internt fordrevne, og nærmere 90 prosent av befolkningen har behov for humanitær hjelp, ifølge FN.

– Langt over vår kapasitet

Jordskjelvet som særlig rammet Sør-Tyrkia og Nord-Syria natt til mandag, hadde en styrke på 7,8. I skrivende stund er mer enn 11 000 personer bekreftet omkommet. Det meldes om at hele landsbyer på begge sidene av grensen er jevnet med jorden.

Flere Nato- og EU-land har sendt redningspersonell, -hunder og annet nødvendig utstyr til de hardest rammede områdene i Tyrkia, og tirsdag ba også Syrias utenriksminister, Faisal Makdad, europeiske land om hjelp i et tv-intervju med den libanesiske kanalen Al Mayadeen. Det bekrefter også nyhetsbyrået Reuters.

– Humanitær bistand er ikke underlagt sanksjoner i henhold til internasjonale lover, så dette er ingen unnskyldning, sa Makdad.

Men i Nordvest-Syria må lokale hjelpeorganisasjoner i stor grad klare seg selv.

– Vi snakker om 3000 frivillige på bakken som skal møte behovene til en befolkning på over fire millioner mennesker. Uten internasjonal støtte eller handling, har vi ikke sjans. Dette er langt over vår kapasitet og mer enn én enkelt organisasjon er i stand til å håndtere, sier Alwan i De hvite hjelmene.

Det er ikke bare mangel på internasjonal støtte og bistand, det er null, understreker han, og legger til:

– Og det er heller ingen bistand på vei inn i det nordvestlige Syria for øyeblikket.

Et «marerittscenario»

I snart tolv år har den opposisjonskontrollerte provinsen og de omkringliggende områdene vært herjet av krig og brutale kamper mellom rivaliserende opprørsgrupper og deres internasjonale støttespillere – og langvarig humanitær krise.

65 prosent av infrastrukturen var allerede ødelagt eller skadet og den sårbare befolkningen har vært avhengig av at humanitær hjelp er blitt levert via Tyrkia gjennom den FN-koordinerte grenseovergangen Bab al-Hawa.

Tirsdag sa en talsperson for FN at strømmen av leveranser gjennom Bab al-Hawa er midlertidig stoppet som følge av det ødeleggende jordskjelvet.

Direktør for Syria-programmet ved Middle East Institute, Charles Lister, kaller det et «marerittscenario».

«En katastrofal naturkatastrofe rammer en av verdens mest sårbare befolkninger, og etterlater tusenvis av bygninger jevnet med jorden og tusenvis av ofre midt i en bitende vinterkulde, og ikke en eneste forsyningsrute er åpen for hjelp. [...] Det internasjonale samfunnet har lovet betydelig bistand til Tyrkia, og med rette – men som vanlig ser syrere ut til å stå sist i køen», skriver han tirsdag.

– Ikke samme fokus

– Noe av det første vi tenkte da vi fikk høre om dette, var at dette blir forferdelig for Tyrkia, men konsekvensene i Nord-Syria er i en annen liga. De vil ikke få det samme fokuset og ikke den samme hjelpen, sier Trude Falch, seksjonsleder for Midtøsten og Nord-Afrika i Norsk Folkehjelp.

– Vi har ikke kapasitet til å støtte arbeidet med å grave frem personer fra ruinene, vi har ikke tilgang på den type utstyr. Der har de dessverre bare ressursene som sivilforsvaret har. Det vi kan hjelpe med, er livreddende hjelp som mat, vann, ullpledd og kontanter – det som trengs i en akuttfase.

Falch påpeker at en rekke faktorer gjør det vanskelig å yte bistand i opprørskontrollerte Nordvest-Syria. Også hun viser til grenseovergangen Bab al-Hawa.

– Den var så vidt vi vet, stengt de første dagene etter jordskjelvet. De andre grenseovergangene er kun åpne for kommersiell trafikk og handel. Dessuten kommer det svært begrensede humanitære forsyninger fra regjeringskontrollert område i Syria, der myndighetene er kjent for å legge byråkratiske kjelker i veien for FN og humanitære organisasjoner som forsøker å få forsyninger fram, sier hun.

I tillegg kommer sikkerhetsproblematikk, ifølge Falch. Deler av området kontrolleres av den militante islamistgruppen Hay'at Tahrir al-Sham (tidligere Jabhat al-Nusra, red.anm.).

– Denne organisasjonen er imidlertid under internasjonale sanksjoner, noe som gjør at for å kunne bistår der, må man kunne håndtere et komplisert og krevende sanksjonsregelverk og sikre at midler ikke når aktører på sanksjonslista, sier Falch.

Mangler alt

Ismail Alabdullah, som jobber som frivillig for De hvite hjelmene i Sarmada i Idlib-provinsen, beskriver området som en ødemark.

– Tusener er fortsatt fanget under ruinene. Vi håper fortsatt å finne folk, men vi kjemper mot tiden.

En annen presserende utfordring er mangel på ressurser:

– Vi har hverken nok utstyr, arbeidskraft eller bistand. Vi sliter også med å nå noen av de berørte områdene på grunn av mangel på tilstrekkelig utstyr, mangel på drivstoff og gater som er blitt blokkert som følge av ødeleggelsene, sier Alabdullah, som selv har mistet fire kolleger i jordskjelvet.

Mange tusen mennesker er blitt hjemløse over natta, og kapasiteten til de lokale sykehusene var allerede på minimumsnivå.

– Jeg vet ikke hvordan morgendagen kommer til å se ut i Nordvest-Syria, men jeg kan ikke se at det blir noe bedre.