Hvordan yte mer effektiv nødhjelp?

I 2003 innførte FN 19. august som en årlig dag for å minnes alle som har mistet sine liv i humanitær tjeneste og feire engasjementet som driver nødhjelpsarbeidet framover rundt om i verden. Vi gjør dem liten ære når verdens ledere igjen trommer til krig, og antallet som trenger humanitær hjelp fortsetter å øke.

Mer effektiv nødhjelp?

Dagen er også en anledning til å reflektere over hvordan nødhjelpen kan gjøres bedre og mer effektiv. Det store flertallet av de 249 hjelpearbeidere som mistet sine liv i 2016 var lokale hjelpearbeidere.

Inne i Syria er det overveiende lokale organisasjoner og syrere ansatt i internasjonale organisasjoner som utfører det praktiske nødhjelpsarbeidet. Internasjonale nødhjelpsarbeidere kan i liten grad bevege seg inn i landet på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Det samme ser vi i nord-Mali og i deler av Niger, Tsjad, Sør-Sudan og en rekke andre land der borgerkriger raser og krigens aktører ikke har noen respekt for internasjonale konvensjoner.

Vår erfaring viser at lokale organisasjoner responderer raskt nettopp fordi de er til stede, kjenner forholdene og har etablerte nettverk. Vi har i løpet av de siste 20 årene sett en stadig forbedring av kapasiteten til lokale organisasjoner. Lokale organisasjoner gjør arbeidet og tar risikoen, men bare en svært liten del av nødhjelpsmidlene kanaliseres direkte til lokale aktører.

Pengene går ofte først gjennom FN, så til internasjonale organisasjoner, som samarbeider med lokale organisasjoner i gjennomføringen av nødhjelpsarbeidet. Dette er lite effektivt. Mer midler må gå direkte fra giverland til lokale organisasjoner for å unngå dagens store transaksjonskostnader.

Antallet mennesker som sulter øker

Globalt er 65 millioner mennesker på flukt på grunn av krig og forfølgelse. Etter mange år med nedgang er antallet mennesker som sulter på vei opp igjen, og FN lanserte i mai en rapport som påvist en direkte årsakssammenheng mellom økt matmangel og økt migrasjon. Klimaendringene legger et økende press på ressursene og er konfliktdrivende.

Første prioritet i det humanitære arbeidet må være å hindre konflikt og menneskelig lidelse. I en humanitær katastrofe må vi prioritere slik at vi kan redusere lidelse for flest mulig med begrensede ressurser.

Direkte finansiering av lokale organisasjoner og økt beredskap mot kriser, være seg natur eller menneskeskapte, i landbruket, vil gjøre nødhjelpen langt mer kostnadseffektiv. Dette var konklusjonen på verdens første humanitære toppmøte i 2016 der alle verdens land deltok.

Nå forventer vi at alle verdens ledere følger opp sine egne anbefalinger – og at Norge som en humanitær stormakt går foran.

• Les også: Lokale hjelpearbeidere tar størst risiko - og har minst ressurser