– Vi må kunne håndtere sult før døende barn blir vist frem på tv

– Det humanitære systemet er under press og har fått kritikk fra mange hold de siste årene. Diskusjonen har dreid seg om det er broke eller broken – om underfinansiering er problemet, eller om systemet rett og slett er ødelagt. Ganske sterke røster har ment at vesentlige forbedringer må til, at man er flinke til å redde liv, men ikke til å redde livsgrunnlag – og det er jo minst like viktig.

Det sier Ruth Haug etter at FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien uttalte overfor Sikkerhetsrådet at «verden nå står overfor den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig».

Hun er professor i internasjonale utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og blant de som mener at det humanitære systemet må forbedres – fordi man for ofte ikke klarer å reagere før det er for sent.

– Vi har hatt effektive varslingssystemer for sult i flere tiår, likevel skjer dette igjen. For varsling er tydeligvis ikke nok til å utløse penger og handling. Problemet er hvem som skal ta ansvaret for å følge opp varslingen og hvem som eventuelt skal holdes ansvarlig for manglende oppfølging. Fortsatt har vi ikke systemer som setter i gang responsen tidsnok. Vi må finne måter som gjør at systemet fungerer, i tide.

Varslet katastrofe

Haug sier det internasjonale samfunnet, giverland som Norge, nå må få pengene på bordet og bruke internasjonale organisasjoner for redde liv. Samtidig mener hun det vi nå er vitne til – «en forferdelig katastrofe» – er en varslet katastrofe.

– For vi har lenge visst om tørken, at terrorgrupper som Boko Haram og al Shabaab bidrar til konflikt, at det er tvilsomme regimer i land som Sør-Sudan. Dette handler om vanstyre og dårlig politikk på mange nivåer. Men når FN nå går så høyt på banen er det fordi det er et akutt behov for penger – fordi det er helt nødvendig.

• Les også: – Et kappløp mot tiden

– I den grad man kan tenke langsiktig i den humanitære innsatsen som nå sannsynligvis vil komme må man gjøre det, men samtidig bør dette sette ny få fart i diskusjonen om hele det humanitære systemet. Det må bli bedre, rett og slett.

Professor Haug tror krisens omfang, at 20 millioner mennesker kan stå overfor en sultkatastrofe, vil få det internasjonale samfunnet til å reagere. At man ikke har noe valg.

– Verdenssamfunnet blir nå helt nødt til å brette opp ermene. Det er det som kan redusere de menneskelige lidelsene på kort sikt. Vi ser at medieoppslag med alvorlig underernærte barn fortsatt er det som skal til for å utløse handling, slik som på 80-tallet med Live Aid og lignende initiativer. Det er trist at vi ikke har kommet lenger enn det. Nå må vi jobbe for å komme dit hvor sultkatastrofer blir håndtert før de kommer så langt at døende barn blir vist frem på tv, sier Haug.

Hun eksemplifiserer og forteller om et prosjekt britiske DFID har nord i Kenya, der det automatisk utløses penger når nedbøren går under et visst nivå.

Taktiske givere

– Systemet er slik at pastoralister i dette området får hjelp til å komme seg over kneika. Slike systemer kan man tenke seg globalt også med forhåndsfinansierte planer, slik at vi slipper at krisene går så langt som de sultproblemene vi nå står overfor. Nå er det slik at givere ofte venter, ser hva andre gjør, og hvordan situasjonen utvikler seg. De er taktiske, og det ser faktisk ut som at også giverland er avhengig sjokkeffekten sultne barn gir, sier Haug.

• Les også: Nye metoder i kampen mot sult

For å unngå hungersnød i fremtiden mener Ås-professoren at man kritisk må gå gjennom erfaringene så langt, og komme frem til tiltak som kan forbedre hele det humanitære systemet.

– Det kan handle om ansvarliggjøring i forhold til varslingssystemer, forhåndsfinansiering, forebygging, beredskap, bedre integrering av kortsiktig og langsiktig innsats. Mye humanitære penger blir brukt på langvarige kriser – det synes lett å få mennesker inn i flyktningleire, men vanskelig å få de ut igjen, sier Haug.

– Vi må ha færre plaster-løsninger, og mer forståelse for de underliggende årsakene til at kriser som de vi nå ser får utspille seg.

Professoren mener likevel ikke situasjonen må svartmales:

– Selv om det nå ser ut som det er en økning i konflikter og behov for humanitær innsats, vil jeg understreke at det er færre mennesker som rammes totalt sett. Mange flere liv blir reddet i dag enn for noen tiår siden og langt færre mennesker dør i hungersnød. Men for de millioner av menneskene som nå står i en hungersnød er dette selvfølgelig en skrekkelig menneskelig lidelse.

• Les også: Når terror rammer de fattigste