- Land som Norge må nå komme med ekstra bevilgninger til det krise- og katastroferammede Libanon, sier Flyktninghjelpens sjef Jan Egeland. I Beirut letes det etter overlevende i ruinene. Folk er redde og rasende på myndighetene, sier landdirektør Gudrun Bertinussen i Norsk Folkehjelp. Foto: AP / NTB scanpix

Norge sender krisehjelp til Libanon: – En uoversiktlig situasjon

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opplyser at Norge foreløpig tilbyr 25 millioner kroner og 40 tonn medisinsk utstyr til Libanon. Hun får støtte av norske politikere og hjelpeorganisasjoner. Det er behov for omfattende bistand etter at det økonomisk kriserammede landet ble rammet av kraftige eksplosjoner tirsdag.

Publisert

Den enorme eksplosjonen i Beirut har krevd mer enn 100 menneskeliv, opplyser Libanons Røde Kors onsdag morgen. Over 4000 er skadd. Minst 200 000 er blitt hjemløse.

De overlevende våknet onsdag opp til en by som ser ut som et katastrofeområde. Det er massive skader ved den økonomisk viktige havnen og i omkringliggende områder. Hele nabolag ble ødelagt, og flere ofre antas fortsatt å være begravd i ruinene.

Dronebilder viser at eksplosjonen som rammet Beirut havn, ødela store deler av Libanons kornlager. FN frykter det vil føre til matmangel i landet.

Vil vurdere fortløpende

Søreide sier det vil bli gjort nye vurderinger av om det skal sendes mer hjelp i tiden framover, men at det foreløpige bidraget nå altså er klart.

- Vi sender så raskt vi kan 40 tonn medisinsk utstyr for å kunne behandle mange av de skadde, veldig mange sykehus og lagre for medisinsk utstyr er ødelagt og det trengs nå, sier Eriksen til NTB.

- Hva slags utstyr er det snakk om?

- Det er diverse forbruksmateriell som kan behandle et visst antall skadde i en periode på ti dager, det er det Libanon har bedt om, sier utenriksministeren.

Eriksen sier det foreløpig er for tidlig å si om Norge vil sende personell til Libanon. Hun skal snakke med den libanesiske utenriksministeren om situasjonen senere onsdag.

En bekymring Utenriksdepartementet har, er hvordan de skal få hjelpen fram.

- Vi er generelt bekymret for muligheten til å få fram hjelpen, rett og slett fordi havnen i Beirut er der nesten all humanitære sendinger tas imot, både til Libanon og Syria, sier Eriksen, og legger til at koronasituasjonen også skaper utfordringer.

- Det er en helt ufattelig tragedie som har rammet Beirut, sammen med det internasjonale samfunnet må vi gjøre det vi kan for å hjelpe, sier Eriksen.

Støtte i utenrikskomiteen

Norske utenrikspolitikere er enig at Norge må trå til for å hjelpe Libanon etter eksplosjonen i Beirut. De frykter politisk konflikt i kjølvannet av katastrofen.

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde, frykter i ytterste konsekvens en ny borgerkrig i Libanon dersom Norge og verdenssamfunnet ikke umiddelbart bidrar med nødhjelp.

- Jeg frykter et potensial for en ny borgerkrig om ikke verdenssamfunnet og Norge reagerer raskt, sier han til NTB og viser til at det bare i Norge er 20.000 veteraner etter FN-oppdraget i forbindelse med den forrige borgerkrigen i landet.

Venstre-leder Trine Skei Grande, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, mener det er soleklart at Norge nå må trå til.

- Libanon gjorde en så fantastisk innsats ved å ta en stor byrde av flyktningstrømmen fra Syria. Nå er det Libanon og libanesere som selv trenger hjelp til å få økonomien opp å gå og for å hjelpe helsevesenet gjennom to kriser på en gang, sier Grande til Stavanger Aftenblad.

- Dette er en helt ufattelig tragedie i et land som var helt nede på knærne i utgangspunktet. Jeg synes det er naturlig at Norge får med også andre land til å bidra i et felles løft, sier hun.

KrFs utenrikspolitiske talsperson, Geir Sigbjørn Toskedal (KrF), er også enig om at Norge må stille med både utstyr og penger.

- Dette må regjeringen relativt raskt ta stilling til, sier han.

Anniken Huitfeldt (Ap) peker på at Libanon nå trenger økonomisk støtte. Samtidig deler hun frykten for politisk konflikt i kjølvannet av tragedien.

- Det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til politisk forsoning mellom grupper i landet, sier hun.

Mange land vil hjelpe

En lang rekke land har allerede uttrykt støtte til det libanesiske folket og tilbudt seg å hjelpe til i en situasjon som var desperat allerede før eksplosjonen. Frankrike, Danmark og Israel er blant disse.

- Land som Norge må nå komme med ekstra bevilgninger til Libanon. Ingen er interessert i at denne hardt prøvede nasjonen kollapser i dette farlige hjørnet av Midtøsten, sier Egeland til NRK onsdag formiddag.

Han viser til at eksplosjonene i Beirut og ringvirkningene av dette også vil være en katastrofe for én million syriske flyktninger og flere hundre tusen palestinere. De sistnevnte lever fortsatt i landflyktighet i Libanon generasjoner etter at de flyktet fra israelsk okkupasjon av palestinske områder.

Frankrike, USA og Tyrkia er blant landene som lover hjelp til Libanon etter to voldsomme eksplosjoner rammet havneområdet i Beirut tirsdag.

Setter krisestab

Spørsmålet nå er hva slags støtte som kan komme raskt inn utenfra, fra internasjonale organisasjoner. Norsk Folkehjelp har lang erfaring fra arbeid i Libanon, men foreløpig kommer ikke organisasjonen til å sende flere medarbeidere til Libanon.

- Covid-krisen gjør det veldig vanskelig å sende folk inn på grunn av karanteneregler og testkapasitet, sier landdirektør Gudrun Bertinussen i Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp skal onsdag sette krisestab for å se hvordan de best kan bidra.

- Vi vil se om vi kan tilby frivillige til libanesiske myndigheter, men vi er helt avhengig av at arbeidet er godt organisert. Spørsmålet er hvor godt libanesiske myndigheter er rustet til å håndtere redningsarbeidet, og hvordan de skal greie å organisere dette med en så svak stat, sier Bertinussen.

Folkehjelpen samarbeider vanligvis med en rekke lokale ikke-statlige organisasjoner i landet. Men organisasjonene sliter med inntektstørke på grunn av koronakrisen, ifølge landdirektøren. Fra før sliter Libanon med en svært høy flyktningbyrde og galopperende inflasjon.

- Så får man dette på toppen, sukker Bertinussen.

- Bistand er på vei

Frankrikes president Emmanuel Macron sier franske ressurser og bistand alt er på vei til Libanon.

Også USAs president Donald Trump lover hjelp.

- Vi har et veldig godt forhold til Libanons folk, og vi vil være der for å hjelpe dem, sa Trump på en pressekonferanse tirsdag kveld, før han la til at eksplosjonen «så ut til å være et forferdelig angrep».

Libanons president Michel Aoun har imidlertid pekt på utilstrekkelige sikkerhetstiltak ved havnelageret der ammoniumnitratet gikk i luften, som årsaken til eksplosjonene.

Tyrkia lover hjelp

Fahrettin Altun, talsperson for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, sier at alle offentlige tyrkiske organer er klare til å hjelpe det libanesiske folket.

Danmark tilbyr også hjelp.

- Danmark følger situasjonen nøye og er klare til å yte humanitær assistanse, skriver utviklingsminister Rasmus Prehn på Twitter.

Også Israel, som ikke har diplomatiske relasjoner med Libanon, tilbyr krisehjelp via andre internasjonale kanaler, ifølge landets utenriksdepartement.

Norges ambassade skadet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opplyser at den norske ambassadebygningen i Libanon er stengt etter å ha blitt skadd i tirsdagens eksplosjon.

Ambassaden vil være stengt inntil videre, sier Eriksen på en pressekonferanse i Utenriksdepartementet i Oslo.

- Alle ansatte ved den norske ambassaden er i god behold, og vi har foreløpig ingen indikasjoner på at noen nordmenn ble skadd i eksplosjonen, sier Eriksen.

Powered by Labrador CMS