FN-topp: «Å gjøre barn statsløse er uansvarlig»

FNs barnefond anslår at det er rundt 29 000 barn av IS-krigere i Syria og Irak nå. Rundt 20 000 av dem er ifølge NTB barn av irakiske statsborgere, mens de øvrige er barn av fremmedkrigere fra nærmere 50 land, mange europeiske.

Flere land, blant annet Norge, må ta ansvaret for alle sine statsborgere, slo FN-topp Michelle Bachelet fast denne uka.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters beskriver Bachelet forholdene i den etter hvert mye omtalte al-Hol-leiren i Syria som umenneskelige. Teltleiren i Hasaka-provinsen på grensen mot Irak huser nå over 70 000 krigsflyktninger. Det betyr at kapasiteten er på bristepunktet, ifølge en rekke nødhjelpsorganisasjoner.

Norskbygget sykehus

Sammen med Syrisk Røde Halvmåne og den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) åpnet Røde Kors Norge nylig et feltsykehus, som ifølge en pressemelding vil kunne gi livreddende kirurgisk- og medisinsk hjelp.

- Helsesituasjonen er alt for dårlig og befolkningen bærer preg av å ha levd i krig gjennom flere år, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors.

I løpet av det siste halvåret har mer en 60 000 nye internt fordrevne ankommet leiren. 90 prosent av de nyankomne er kvinner og barn.

- Mange bærer på store traumer. Vi er glad for at dette sykehuset kan være til hjelp for ti-tusener av mennesker som lever i en veldig vanskelig situasjon.

Apeland forteller at 55 tonn med sykehusutstyr har blitt sendt med fly til Syria. Ferdig satt opp vil sykehuset - som består av mottak, operasjonsrom, tre avdelinger for kvinner, en for menn og en for barn - dekke et område på størrelse med en fotballbane. I tillegg har sykehuset, som norske myndigheter har bevilget 35 millioner kroner til, en intensivavdeling og et apotek.

- En befolkning på over 70 000 mennesker trenger et sykehus. Med flere innbyggere enn Kristiansand vil det være mange som har behov for helsehjelp, spesielt fordi de fleste har flyktet fra krigshandlinger, sier Apeland.

Splittet i synet på kvinner og barn

En rekke land har ikke tatt stilling til om de vil hente hjem sine fremmedkrigere eller kvinnene eller barna deres. Foreløpig har Norge kun hentet hjem fem foreldreløse barn, og regjeringen er dypt splittet om hvem som bør få komme hjem.

PST anslår ifølge NTB at det befinner seg rundt 40 norske barn i Syria, flere i al-Hol-leiren der Redd Barna også er tilstede:

Barn av IS-foreldre står i fare for å dø som følge av den politiske tautrekkingen mellom regjeringspartiene, advarer lederen i den norske organisasjonen.

- Helsetilstanden til en del av disse barna blir stadig dårligere, både fysisk og psykisk. De er underernærte, de har traumer og de trenger medisinsk behandling av skader, sa generalsekretær Birgitte Lange nylig til NTB.

Redd Barna ba alllerede i februar norske myndigheter om å hente hjem barn av IS-foreldre, men det var - og er - stor uenighet i regjeringen.

Statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for å hente hjem barna som er foreldreløse. Venstre mener alle norske barn av IS-foreldre bør hentes hjem, mens KrF er i mot å skille barn fra mødrene og mener at også kvinnene må hentes hjem. Mens Frp på sin side mener at Norge «ikke under noen omstendigheter» må medvirke til at IS-krigere og deres kvinner kommer hjem.

- Uansvarlig og grusomt

FNs høykommissær for menneskerettigheter, har en noe annen tilnærming:

- Særlig barna har opplevd fryktelige overgrep, blant annet indoktrinering eller rekruttering til voldshandlinger for IS, sier Bachelet, ifølge BBC:

- Det viktigste av alt er at de blir rehabilitert og beskyttet.

Bachelet advarer på det sterkeste mot å ta statsborgerskapet fra dem som har oppholdt seg i IS-kontrollerte områder, eller nekte barn som er født av fremmedkrigere foreldrenes statsborgerskap.

- Det er aldri akseptabelt å gjøre mennesker statsløse, men å gjøre barn som alt har lidd mye, statsløse, er uansvarlig og grusomt.

Bachelet mener fremmedkrigere må stilles for en rett der internasjonale rettsprinsipper er gjeldende, og sa at det ikke kan være tvil om hva som må skje med de som blir holdt i al-Hol-leiren.

- Ansvarlighet gjennom rettferdige retterganger vil beskytte samfunn mot radikalisering og vold i framtiden, sa Bachelet.