Syria: Krever bistand (også) til Assad-kontrollerte områder

Det siste året har Bashar al-Assad og hans støttespillere gjenerobret store områder fra ulike opprørsgrupper. Samtidig har kurdisk-ledede SDF - med støtte fra blant annet USA - presset IS kraftig tilbake. Selv om terrorgruppa ikke lenger kontrollerer store landområder og andre grupperinger bare holder Idlib-provinsen, advarer en rekke organisasjoner mot å tro at krigen er over.

Den 6000 kvadratkilometer store provinsen er i hovedsak kontrollert av islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham, men mer moderate grupperinger kontrollerer det nordvestlige Idlib. Mer enn tre millioner mennesker kan oppholde seg i Idlib, men de aller fleste med behov for nødhjelp befinner seg i områder kontrollert av Assad-regimet, ifølge en pressemelding fra Flyktninghjelpen.

Fremtiden er uansett fortsatt svært usikker for millioner av syrere.

Totalt er 6,2 millioner internt fordrevet og rundt 5,7 millioner har flyktet ut av Syria. Bare i fjor ble 1,6 millioner mennesker tvunget på flukt. Ifølge Flyktninghjelpen står rundt 2,1 millioner barn i skolealder uten et skoletilbud. Mangelen på grunnleggende tjenester og den usikre situasjonen gjør at det er et enormt behov for humanitær bistand, både inne i Syria og i nabolandene. Til sammen har trolig rundt tolv millioner mennesker behov for humanitærhjelp, ifølge anslag fra FN.

Vil ikke bidra til gjenoppbygging, enda

Dette er del av bakteppet når delegater fra 85 land samles til giverkonferanse i Brussel denne uka. Konferansen er en oppfølging av den norsk initierte London-konferansen i 2016 og Brussel-konferansene i 2017 og 2018. Målet er å drøfte humanitær bistand og øke presset på partene for å få en politisk løsning.

Utviklingen på bakken de siste månedene har ført til at blant annet Russland har tatt til orde for at gjenoppbyggingen bør starte nå, men EU-landene ønsker - som Norge - ikke å bidra til dette før en politisk løsning er på plass.

EU er likevel en av de største humanitære giverne, delvis motivert av et ønske om å hindre at flere flyktninger søker beskyttelse i Europa. På giverkonferansen i fjor ble det gitt løfter om 4,3 milliarder dollar, men til sammen ble det samlet inn om lag 6 milliarder, ifølge NTB. EU håper giverlandene som møtes denne uka vil bidra til å opprettholde det samme nivået også i år.

Den britiske organisasjonen Oxfam oppfordret tirsdag giverne til å øke finansieringen, samtidig som de er kritiske til EUs og andre lands motstand mot å bidra til gjenoppbygging av et nærmest sønderskutt Syria.

- Syrerne ønsker ikke gaver, men en hjelpende hånd til å gjenoppbygge sine liv, sier organisasjonens landdirektør for Syria Moutaz Adham i en pressemelding.

Han forteller om en situasjon der folk måtte basere seg på å få utdelt brød, i stedet for at elektrisitetsnettverket som det lokale bakeriet var avhengig av ble reparert.

Konferansen innledes med dialogmøter mellom blant annet sivilsamfunns-organisasjoner, multilaterale organisasjoner, regionale aktører og Syrias naboland. Temaene er blant annet gjenoppbygging, rettssystem, utdanning og beskyttelse av flyktninger. Det pågår nå en debatt om hvorvidt det er trygt for flyktninger å returnere til Syria. EU er blant dem som mener situasjonen fortsatt er slik at flyktninger ikke kan reise hjem på en trygg og verdig måte.

Norge: Vil ikke hente hjem fremmedkrigere

Et annet sensitivt tema er spørsmålet om de forskjellige landene skal hente hjem IS-krigere, deres koner og mulige barn, som reiste fra europeiske og andre vestlige land for å slutte seg til terrororganisasjonen.

3 000 utenlandske barn fra 43 forskjellige land er nå samlet bare i den ene flyktningleiren al-Hol nordøst i Syria, ifølge Unicef. De siste dagene er ytterligere 7000 flyktninger kommet til leiren som allerede er overfylt.

Mange organisasjoner har tatt til orde for at kvinner og barn i leire som den i al-Hol må få returnere til sine hjemland. I forkant av giverlandskonferansen kom den indiske fredsprisprisvinneren Kailash Satyarthi med en sterk appell.

- Kanskje dette er barna til jihadister, selvmordsbombere eller terrorister. De er født inn i disse familiene, men det er ikke deres feil. Hvis de ikke blir tatt hånd om og får beskyttelse, er det store muligheter for at de blir misbrukt og manipulert. Det er bedre å omfavne dem, sier Satyarthi som fikk Nobels fredspris i 2014.

Så langt har Russland tatt tilbake barn som har vokst opp i det såkalte Kalifatet og plassert dem hos familiemedlemmer eller fosterhjem. Frankrike, Belgia, Storbritannia og Norge har på sin side kviet seg for å hente sine mindreårige statsborgere hjem. Ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide må norske borgere i utlandet selv kontakte utenrikstjenesten om de ønsker konsulær bistand.

- Retur av fremmedkrigere og deres barn er et krevende spørsmål. Situasjonen for de norske barna er bekymringsfull. Men dette er en sak hvor det dessverre ikke finnes enkle løsninger, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget sist uke, ifølge NTB.

Hun fremholdt at Norge følger situasjonen tett:

- Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut fremmedkrigere. Norske borgere i utlandet som ønsker konsulær bistand, må selv kontakte utenrikstjenesten. Alle norske borgere har rett til å reise inn i Norge. Det gjelder også fremmedkrigere og deres barn. Fremmedkrigere vil bli straffeforfulgt i Norge.

Vil ha bistand til Assad-kontrollerte områder

Under fjorårets giverkonferanse i Brussel ble det gitt løfte om rundt 38 milliarder kroner i nødhjelp og bistand til Syria og nabolandene for 2018.

Det ble imidlertid gitt nærmere 53 milliarder kroner, 40 prosent mer enn opprinnelige lovet. NTB melder at EUs medlemsland og institusjoner alene bidro med over 41 milliarder kroner. Under fjorårets møte ble det også lovet nærmere 31 milliarder kroner for perioden 2019 til 2021. Pengeløftene fra i fjor var imidlertid ikke i nærheten av å nå det nivået FN mente var nødvendig.

Flyktninghjelpen ber i forkant av årets konferanse giverlandene gi penger basert på behov - og uavhengig av hvor folk oppholder seg. I en pressemelding påpeker den norske hjelpeorganisasjonen at det er et behov for å øke nødhjelpsinnsatsen til Assad-kontrollerte områder, samtidig som syriske myndigheter «må fjerne hindringer som hemmer hjelpearbeidet».

- Rundt to tredeler av de som trenger humanitær hjelp i Syria bor nå i myndighetskontrollerte områder. I tillegg til restriksjoner myndighetene pålegger hjelpeorganisasjoner, har en rekke giverland vist liten vilje til å øke støtten til nødhjelpsoperasjoner ledet fra Damaskus, sier Carsten Hansen i Flyktninghjelpen.

Han påpeker at mennesker rammet av krig har lik rett på nødhjelp, uavhengig av om de oppholder seg i opprørs- eller myndighetskontrollerte områder.

- De fleste flyktninger ønsker å en dag vende hjem. Det bør det internasjonale samfunnet hjelpe dem med. Men ingen må bli presset til å returnere til områder hvor deres liv kan være i fare. Syrias naboland har i åtte år vist en enorm generøsitet. Vi ber giverlandene om å opprettholde støtten til disse landene, slik at flyktningene kan fortsette å leve i trygghet og verdighet