Libanons økonomiske krise setter foreldre i en ekstremt vanskelig situasjon. Her er Redd Barnas Linda Bukåsen sammen med ansatte fra organisasjonens utdanningsprogram i Tripoli. Til høyre, i blå vest, står en «educator», som gir uformell utdanning og leksehjelp til syriske flyktningbarn. Foto: Redd Barna Libanon/Shireen Makarem.

Libanon: Foreldre må velge mellom å gi barna mat eller skolegang

Publisert

- Kapasiteten i skolesystemet har lenge vært sprengt. Nå er det enda verre. Den økonomiske krisa har gjort at stadig flere tar barna sine ut av skolen og sender dem til det offentlige systemet. Det gir ekstra press på det offentlige skolesystemet, sier Linda Bukåsen til Bistandsaktuelt. Hun er regionleder for Midtøsten og Øst-Europa i Redd Barna og kom hjem fra Libanon for en uke siden.

- Folk som før har hatt råd til å sende barna sine til det private, fra middelklassen og oppover, sender nå barna til det offentlige. Men de to siste årene har den økonomiske krisa vært så stor at stadig flere libanesere faller ned i fattigdom. Samtidig som enda flere av Libanons mange syriske og palestinske flyktninger faller ned i alvorlig eller ekstrem fattigdom.

I løpet av november har Redd Barnas hjelpelinje mottatt 150 prosent flere henvendelser fra fortvilte foreldre som ber om hjelp, sammenliknet med september. Mange av dem som tar kontakt ber om støtte til å få sendt barna av gårde til skolen. 90 prosent av dem som er rammet av alvorlig eller ekstrem fattigdom er syriske flyktninger, mens 70 prosent av dem er palestinske.

Frafallet i grunnskolen i Libanon er høyt. Kun 52 prosent av libanesiske skolebarn fortsetter utdanningen fra barneskolen til ungdomsskolen, og rundt 730 000 barn står uten en skole å gå til. Den økonomiske krisa vil trolig føre til at mange av barna som faller ut, aldri vil vende tilbake til skolen, spår Redd Barna.

Har vært stengte skoler

Skolene i Libanon har vært mer eller mindre stengt i to år på grunn av covid-19-pandemien. Men Linda Bukåsen forteller at skolene var stengt allerede før covid på grunn av de sosiale protestene mot politisk vanstyre som startet i 2019.

Redd Barnas Linda Bukåsen har møtt mange fortvilte libanesiske mødre som sier at de ikke lenger har råd til å gi barna kladdebøker. Foto: Redd Barna Libanon/Shireen Makarem.

- Myndighetene har likevel forsøkt å tilby barn undervisning, og det samme har Redd Barna som jobber med uformell utdanning og tiltak for å forbygge at elever dropper ut. Det har vært satset mye på digital undervisning og man har vært innovative, blant annet med støtte fra Redd Barna. For eksempel har man laget et utdanningstilbud som bruker den sosiale plattformen WhatsApp: den bruker mindre strøm og internett.

- Det er viktig å tilby undervisning på enklere plattformer. Folk har ikke pcer og ipader som oss. Det vanlige er å ha en eller to telefoner som familien må dele. Derfor må foreldrene regulere tida hvert barn kan være på telefonen. Det har vært høyt oppmøte på denne plattformen. Men selv om det er et godt supplement, blir ikke kvaliteten den samme.

Bukåsen forteller at Redd Barna også legger til rette for leksehjelp, psykososial støtte som livsmestringskurs for barn og for foreldregrupper.

Lag på lag med kriser

Skolene åpnet i september i år. Men utfordringen er presset på utdanningssystemet.

Linda Bukåsen forteller at Libanon er preget av økonomisk og sosial kollaps, og landet ble sterkt merket av den gigantiske kunstgjødsel-eksplosjonen i havnelageret i Beirut 4. august 2020.

- Folk mistet enda mer tillit til myndighetene. Mange har mistet mye - også våre ansatte. I mange familier ble noen skadet og mange fikk boligen ødelagt. Samtidig sto de midt i en nødhjelpsrespons.

- Dette har ballet på seg. Landet har lag på lag med kriser, og oppi dette åpner skolene. Vanskelighetene er mange. Skolene har ikke plass til alle, lærerlønningene er lite verdt og lærerne mister motivasjonen.

Linda Bukåsen framhever at Redd Barna, med støtte fra UD, har brukt mye av erfaringene de har fått fra sitt arbeide inne i Syria.

- Allerede før pandemien kunne ikke disse barna være på skolen. Vi satset på å bruke teknologi som bruker lite internett-kapasitet og lite data. Det gjorde at vi har kunnet sikre et minimum av undervisning i nøkkelfag som arabisk og matematikk. Dette for å styrke barns lese- og regneferdigheter.

Vil tilbake til skolen

Hun påpeker at mange elever ikke har tilgang på digital hjemmeundervisning på grunn av hyppige strømbrudd, dårlig internettkapasitet og begrenset tilgang til utstyr.

- Det eneste barna vil nå er å komme fysisk tilbake til skolen, og møte skolevenner, lærere og få en normal hverdag. En ting er å få det på plass. Noe annet er at de får de fysiske hjelpemidlene de trenger. Jeg har møtt mange fortvilte libanesiske mødre som sier at de ikke lenger har råd til å gi barna kladdebøker til skolen engang. Mange sliter fra før av med å skaffe mat og varme nå når vinterkulda kommer, og de har ikke noe annet valg enn å gjøre ekstremt tøffe økonomiske prioriteringer, sier Linda Bukåsen.

Hun forteller at Libanon er preget av ekstrem inflasjon. Plutselig koster kladdebøker mange hundre kroner sett opp mot dagens vekslingskurs mot dollar. Transport til skolen er dyrt og mangel på drivstoff og dyr bensin, gjør at de som har egne kjøretøy ikke har råd til å kjøre barna til skolen eller sende dem med buss. Andre har ikke skotøy til barna, slik at de kan gi seg i vei til skolen.

Stadig flere familier tar også barna ut av skolen for at de skal være med å brødfø familien. Andre gifter bort jentene tidlig, slik at de slipper å ha så mange munner å mette.

Har flest flyktninger i verden

Tyrkia er det landet i verden som har gitt beskyttelse til flest flyktninger de siste ti årene. Men Libanon er det landet med flest flyktninger per innbygger. Befolkningstallene er usikre, men ifølge tall fra FN er det om lag 6,8 millioner innbyggere i landet. Om lag en fjerdedel av befolkningen er flyktninger. 1,5 millioner er syriske flykninger, mens 200.000 er palestinske flyktninger. De har i hovedsak vært i landet siden 1948.

Linda Bukåsen forteller at undervisningen for syriske og palestinske barn ikke har kommet ordentlig i gang siden skolene åpnet igjen. I Libanon går skolebarna på skolen på skift og flyktningbarna har gjerne andreskiftet, som er på ettermiddagen. Denne skiftordningen skyldes både at det ikke er nok skoleplasser til alle, men også at flyktningene har et litt annerledes pensum. Flyktningbarna er ikke vant til at undervisningsspråket i mange fag er på fransk.

- Verden må anerkjenne krisa i Libanon som noe større en flyktningkrisa som er knyttet til Syria. Den rammer alle i Libanon. Nå er presset på myndighetene enormt. Det er viktig at det internasjonale samfunnet støtter Libanon på de måtene som er mulig. Både når det gjelder utdanning og annen humanitær bistand, slik at de kan komme seg over kneika, sier Linda Bukåsen engasjert.

Powered by Labrador CMS