Startskudd for økt innsats sammen med funksjonshemmede i Afrika

Det var under et besøk i New York i midten av mars at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein fortalte at Norge skulle bevilge 400 millioner kroner ekstra over fire år til funksjonshemmede.

Norske organisasjoner og to internasjonale organisasjoner ble invitert til å sende inn søknader.

- Mitt engasjement er forsterket gjennom samarbeidet vi har fått til. Det må omsettes i konkrete prosjekter. Det koster, men det er samtidig en viktig investering. Manglende inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelse svekker det økonomiske potensial i mange land, påpekte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein da tildelingene ble offentliggjort

• Les om lobbykampanjen: Bistand til funksjonshemmede: 400 millioner, hvordan kom det på bordet?

Samlet innsats

Mandag ble det klart hvem som får pengene (ca. tall i prosent):

• 68 prosent: «Together for inclusion» - en sammenslutning av 15 norsk organisasjoner koordinert av Atlas alliansen
• 7 prosent: Norges Røde Kors
• 3 prosent: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke internasjonal (LHLI) som arbeider med funksjonsnedsettelse etter tuberkulose i Malawi.
• 10 prosent: International Disability Alliance (IDA)
• 12 prosent: Humanity and Inclusion (HI).

- Jeg ønsker virkelig at noen vil få et forandret liv gjennom det vi nå gjør. Og at det vil være med å flytte steiner og endre strukturer i samarbeidsland, sa Ulstein.

En forutsetning for tildelingen er at de funksjonshemmedes egne organisasjoner er med på planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. Pengene går til land i Afrika sør for Sahara. Uganda, Mosambik, Niger og Sør-Sudan blir de viktigste samarbeidslandene. 50 prosent av midlene skal brukes på påvirkningsarbeid overfor myndighetene i prosjektlandene, inkluderende utdanning får 30 prosent av midlene mens resten deles på helse og økonomisk utvikling.

Øistein Mjærum, leder for kommunikasjons og samfunnsavdelingen i Norges Røde kors påpekte at langvarig konflikt er den nye normalen, og at mennesker med funksjonsnedsettelse er de mest sårbare.

- Vi må tenke helhetlig innsats for å nå FNs bærekraftsmål. Krigene kan forsvinne, men ikke virkningene på de som ble rammet. Vi ønsker å gi flere mulighet til fysisk rehabilitering og samtidig støtte myndigheters arbeid for å bedre helseplaner, fortalte Mjærum.

Morten Eriksen i Atlas-alliansen mener samarbeidet mellom 15 norske organisasjoner «kombinerer det beste fra de fleste».

- Viljen til å sette de funksjonshemmedes egne organisasjoner i førersetet er en stor styrke, sa Eriksen.

Ulstein oppfordret til åpenhet i det det videre arbeidet.

- For å få en troverdig oppfølging må vi også være ærlig om det som vi ikke fikk til, mente statsråden.

Trenger mer innsats

Ifølge regjeringsforslag til bistandsbudsjett for 2020 skal budsjettposten Sårbare grupper blant annet, «bidra til at ingen utelates gjennom å styrke Unicefs arbeid for barn med funksjonsnedsettelse, samt styrke innsatsen for mennesker med funksjonsnedsettelsen gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.»

I tillegg til de 100 millioner kronene som neste år skal gå til til sårbare grupper gjennom sivilt samfunn, er rundt 100 millioner øremerket Unicefs arbeid knyttet til barn med funksjonsnedsettelse. 50 millioner fordlees over tre år til Verdensbankfondet Inclusive Education Initiative over utdanningsposten i bistandsbudsjettet.

- Ekstrabevilgningen et bra steg i riktig retning, men det må tas flere slike steg framover, sa Eriksen.

Ulstein må sin side antydet at mer penger til sårbare grupper kan komme allerede i budsjettsalderingen senere i år.

- Vi er nødt til å fortsette dette arbeidet når en så stor gruppe blir holdt utenfor. Jeg opplever at alle sektorer ønsker å bli med. Hvis vi skal «reach the furtherest behind first» innen 2030 må vi gjøre en enda sterkere innsats, sier Ulstein til Bistandsaktuelt.