UD og organisasjonene: Hjelpen til Syria redder mange liv

Norge har i en årrekke vært et av landene som bidrar med mest penger for å hjelpe den syriske befolkningen. Siden 2015 har Norge gitt over seks milliarder kroner i bistand bare til Syria, mesteparten nødhjelp.

Rundt halvparten er blitt kanalisert gjennom ulike FN-organisasjoner. Mye har også gått via Flyktninghjelpen Norges Røde Kors pluss andre hjelpeorganisasjoner.

- UD: Komplisert situasjon

Statssekretær Henrik Thune skriver i en epost til Bistandsaktuelt at man i UD er klar over problemet med en praktisering av en uoffisiell og offisiell valutakurs kan føre til at penger mister verdi når støtte til humanitær innsats overføres til lokal valuta.

"Dette er en problemstilling vi må forholde oss til i mange kontekster, men som i den senere tid har blitt aktualisert spesielt i Libanon og Syria. Dette er en svært komplisert situasjon, som det ikke finnes én enkelt løsning på", skriver Thune.

Han understreker at «UD vil fortsette dialogen med FN og humanitære partnere om hvordan dette best kan håndteres, for eksempel gjennom forhandlinger av en bedre valutakurs» og viser at FN og Verdensbanken i Libanon har forhandlet med myndighetene for å få bedre vekslingskurs for både FN og frivillige organisasjoner.

"I Syria er FN i dialog med syriske myndigheter for å få gunstigere vekslingskurs" skriver Thune.

Han vektlegger at UD er bekymret for de store menneskelige lidelsene i Syria og ta man fra norsk side er opptatt av at «norsk støtte til humanitær innsats når ut til alle med behov for beskyttelse og assistanse, og at dette gjøres så effektivt som mulig, basert på de humanitære prinsippene og uavhengig av politisk og/eller økonomisk kontekst.»

"Fokus på risikostyring"

Røde Kors i Norge har i mange år vært en viktig kanal for norskfinansiert nødhjelp til Syria og har siden 2013 samarbeidet med Syriske Røde Halvmåne.

Håkon Jakob Røthing, sjef for Røde Kors i Norge sine internasjonale programmer, understreker Røde Kors har stort fokus på risikostyring.

"Det gjelder også økonomi og vi er klar over endringene i kursen på det syriske pundet siden 2019. Det siste året har det vært spesielle kurser for humanitære organisasjoner, som har minsket forskjellen mellom kursen satt av sentralbanken og kursene i den uformelle økonomien", skriver han i en epost.

Røthing bekrefter at Røde Kors må følge de offisielle kursene når de overfører penger til Syria og ellers følge lover og reguleringer som gjelder i de landene de jobber i.

"Kursene på «svartebørsen» har ikke noen praktisk betydning fordi v ikke kan forholde oss til en uregulert økonomi et land uansett", skriver han.

Sjef for Røde Kors i Norge sine internasjonale programmer understreker at det ganske vanlig i ustabile land at det er svingninger mellom offisiell og uoffisiell kurs.

Han skriver videre at hjelpeorganisasjoner alltid må spørre seg selv om de gjør mer nytte enn skade.

"Det vil alltid stilles spørsmål ved om humanitær hjelp kan være med å forlenge en konflikt eller forsterke den. I Syria bidrar vi til å hjelpe millioner av mennesker med tilgang på vann, mat og helsehjelp. Mange av disse menneskene ville ikke klart seg uten denne nødhjelpen. Vi er helt sikre på at arbeidet vi gjør redder mange liv og er til mer nytte en skade", påpeker han.

"Følger humanitære prinsipper"

Flyktninghjelpen har siden 2015 vært registrert i Damaskus, som eneste norske hjelpeorganisasjon. Organisasjonen laget i fjor sammen med Oxfam en rapport om alle utfordringene de opplever når de jobber i regjeringskontrollerte områder av Syria.

Flyktninghjelpens landdirektør Anna Cervi skriver i en epost at hun ikke ønsker å kommentere funnene til Hall og kollegaene, siden det dreier seg om FN.

Som Røthing i Flyktninghjelpen påpeker Cervi at Flyktninghjelpen er pålagt å følge Syrias lover og regler. Hun viser blant annet til at det å bryte Syria strenge lover for valutatransaksjoner kan gi opp til syv år i fengsel.

"Flyktninghjelpen har vært i dialog, spesielt i år, med sentrale aktører i Syria for å finne måter å sikre at verdien av internasjonale bankoverføringer som kommer til Syria er beskyttet mot formell devaluering av den lokale valutaen og generell inflasjon. Samtidig må vi nøye følge reglene og den formelle vekslingskursen satt av nasjonalbanken for å sikre sikkerheten til våre ansatte, de vi hjelpe og våre programmer i landet", skriver Cervi i en epost.

Hun understreker at Flyktninghjelpen ikke aksepterer manipulasjon av nødhjelp og "samarbeider med givere, myndighetene for å sikre at hjelpen gis i tråd med humanitære prinsipper om medmenneskelighet, nøytralitet, uavhengighet og upartiskhet, inkludert ved å engasjere seg i påvirkningsarbeid."

"Vi har på plass tiltak for å sikre at bistand når de som trenger det på en tidsriktig og transparent måte", skriver Crevi. Flykninghjelpens landdirektør understreker hjelpeorganisasjonene gjør livreddende arbeid under svært vanskelige forhold.

"Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner med base i Damaskus når millioner av syrere hvert år med livreddende nødhjelp. Det gjør vi midt en væpnet konflikt, midt i en av de mest alvorlige økonomiske krisene landet har opplevd på flere tiår, midt i Covid-19-pandemien, i et land underlagt strenge sanksjonsprogrammer", skriver hun.