Over 100 000 på flukt i Ukraina

– Våre rapporter fra felt sier at over 100 000 mennesker, rundt 40 000 av dem barn, nå er flukt fra Øst-Ukraina. Det bor rundt 400 000 barn i de mest utsatte områdene og vi er veldig bekymret for disse svært sårbare barna, sier Nora Ingdal som er utenlandssjef i Redd Barna.

Organisasjonen har drevet hjelpearbeid øst i Ukraina siden 2014 og har blant annet jobbet med å etablere trygge skoler og med humanitær hjelp.

– Mange av disse barna som nå flykter er traumatiserte og nå blir de rammet igjen, sier Ingdal.

Utenlandssjefen har sittet i krisemøte fra tidlig i dag morges. Der har Redd Barna Norge mottatt rapporter fra Redd Barna-ansatte i Ukraina og diskutert hvordan hele den internasjonale Redd Barna- alliansen mest mulige effektivt kan hjelpe.

– Av sikkerhetsgrunner kan jeg ikke gå i detalj om situasjonen for våre ansatte, men vil appellere nå til de krigførende partene om å respektere internasjonal humanitær lov. Det betyr blant annet å gi hjelpeorganisasjoner tilgang slik at de kan gi hjelp. Vi er også ekstremt bekymret for bruken av eksplosive våpen i urbane strøk som vi vet rammer barn ekstra hardt.

– Er det aktuelt for Redd Barna å trekke seg ut?

– Vi vurderer situasjonen fra time til time. Vi har nettopp styrket staben, og målet vårt er selvsagt at arbeidet skal kunne fortsette framover. Vi er forberedt på å trappe opp vår innsats så lenge sikkerhetssituasjonen og tilgangen gjør det mulig.

Bekymret

– Jeg snakket med flere av våre folk i morges, både øst i landet og sentralt. Ingen av våre folk er kommer til skade foreløpig, men alle er redde. Det er jeg også. Både for våre ansatte og selvfølgelig for sivilbefolkningen sier Halvard Hasseløy til Bistandsaktuelt.

Fra Drammen driver han og kona, Bente Hasseløy den kristne organisasjonen Open Heart som i 30 har jobbet i Ukraina. De har blant annet sendt ca 1200 lastebillass med klær, mat og annen nødhjelp til Ukraina.

– Nå er situasjonen svært uoversiktlig, men vi vil selvsagt fortsette å hjelpe så lenge vi kan. Vi har jobbet i Ukraina lenge og gir oss ikke nå.

Han forteller at prisene på mat, strøm og gass har tredoblet se seg i løpet av de siste par ukene, som følge av situasjonen.

Det gjør jo at pengene vi har samlet inn dessverre hjelper færre.

Hasseløy var selv på besøk i Ukraina like før jul.

– Det er svært fattige områder og folk er utkjørt etter mange år med konflikt. Hus er utbombet og landsbyer er fraflyttet. De jeg snakket med var redde for krig, men enda mer bekymret for at de ikke skulle få mat og vann. Så situasjonen var veldig vanskelig og nå blir det jo bare verre, sier han.

Røde Kors: Millioner vil rammes

Røde Kors ber partene sikre at folk på begge sider av konflikten får ivaretatt sine grunnleggende behov.

– Det er nå avgjørende å sikre at sykehus og andre helsetjenester er tilgjengelige, og at grunnleggende infrastruktur som vann og strøm og varme beskyttes, sier Ivar Stokkereit, leder for folkrett i Røde Kors.

Røde Kors understreker viktigheten av at de grunnleggende humanitærrettslige prinsippene overholdes. Det vil si at sivile ikke skal angripes, og at sivile bygninger, skoler, sykehus og matproduksjon beskyttes.

– Gjennom nesten åtte år med konflikt har folk på begge sider av kontaktlinjen lidd på grunn av beskytninger, kamphandlinger, traumer og økonomiske problemer. Familier og lokalsamfunn har allerede vært splittet, og vi frykter at et økt konfliktnivå kan forlenge og forverre den allerede uholdbare situasjonen på ubestemt tid, sier Stokkereit.

Røde Kors har jobbet på begge sider av kontaktlinjen i Ukraina siden konflikten startet for åtte år siden. Ukrainaoperasjonen, som også støttes av Norge, er den 10. største operasjonen til ICRC globalt sett.

Stokkereit er opptatt av den humanitære retten respekteres.

– Røde Kors minner partene i konflikten om at den sivile infrastrukturen som leverer grunnleggende tjenester til folk, og de sivile som jobber for å opprettholde driften, eller reparere ødelagte anlegg, er beskyttet under internasjonal humanitær rett, sier han.

Han påker også at store områder i øst er minelagt noe som har sivile dødsfall og skader. Det utgjør en særlig trussel når folk begynner å flykte fra hjemmene sine.

– Hvis vi ikke får en rask diplomatisk løsning på situasjonen står vi i fare for å bli vitner til flere menneskerettighetsbrudd, økte lidelser, store fordrivelser, og en forverring av de allerede enorme humanitære behovene, sier Stokkereit.

Egeland: Verst tenkelig scenario

– Verden må bla opp for å hjelpe millioner av ukrainere som blir rammet av krigen Russland har startet, sier Flyktninghjelpens Jan Egeland. De blir i landet. Flyktninghjelpen har advart mot en flyktningkrise i Europa i forkant av det russiske angrepet. Den faren er nå forverret, sier Egeland. – Dette er det verst tenkelige av mange mulige scenarioer. Det er ingen tvil om at dette har enorme konsekvenser for sivilbefolkningen i disse områdene, slår han fast.

Egeland sier organisasjonen har vært i kontakt med sine medarbeidere og fått forsikringer om at de har det bra. De har fått beskjed om å holde seg hjemme og avvente videre utvikling. Flyktninghjelpen har planer om å oppskalere hjelpearbeidet i Ukraina etter det russiske angrepet.

Allerede før det russiske angrepet var det ifølge Flyktninghjelpen 2,9 millioner som hadde behov for humanitær hjelp. Kun ni prosent av det Flyktninghjelpen ba om av midler til å bøte på dette, hadde de fått dekket inn onsdag.

– Budskapet vårt er at hjelpearbeidet er neglisjert og underfinansiert, mens de militære som vanlig ikke mangler noen ting, sier Egeland. Han påpeker at de menneskelige lidelsene er store.

– Det mange ikke helt forstår, er at frontlinjen nå har gått midt på tvers gjennom Luhansk og Donetsk, to fylker som er tettbefolket. De som nå opplever å være i kryssilden, er mange eldre pensjonister, uføre. Mennesker som ikke kan forflytte seg lett, sier Egeland.

Han har et klart budskap til Norge og andre land.

– Nå må vi stille opp for forfrosne ukrainske pensjonister som nå er midt i ildlinjen, og alle familiene som nå flykter fra kampvåpnene. Det er en måte å vise solidaritet med Ukraina på. I tillegg må man selvsagt ikke gi opp bestrebelsene for å få en våpenhvile. Denne krigen er meningsløs og vil bare føre til ulykke for alle parter og land i regionen, sier Egeland.

Han sier hundretusener vil flykte nå i første omgang. Først innover i Ukraina, så til Polen, Romania, Moldova og inn i Russland.

– Dess lengre krigen pågår, dess flere milliarder vil man bruke på militæret, og dess flere milliarder vil gå tapt i sivil infrastruktur. Og vi vil få behov for hundrevis av millioner i ren nødhjelp, sier Egeland.