Det var rekordmange angrep på hjelpearbeidere i 2020, til tross for at pandemien første til færre hjelpearbeidere i felt. Aller flest angrep var det i urolige Sør-Sudan, hvor blant annet genrerell lovløshet og mye våpen øker risikoen. Illustrasjonsfoto. Foto: AP/NTB

Flere angrep på hjelpearbeidere enn noen gang

I fjor det var det flere angrep på hjelpearbeidere enn noen gang tidligere. I Sør-Sudan alene ble ansatte i hjelpeorganisasjoner angrepet 61 ganger

Publisert

484 hjelpearbeidere ble utsatt for voldelige angrep i 283 ulike hendelser i 2020. Det er det høyeste tallet siden tenketanken Humanitarian Outcomes begynte å systematisk registrere angrep på hjelpearbeidere i 1997. 117 hjelpearbeidere ble drept i fjor, en liten nedgang fra året før. 242 ble skadd. Det er økning fra 2019 som også var et «rekordår». 125 hjelpearbeidere ble kidnappet i fjor.

Alle tallene er fra årets Aid Worker Security report.

Abby Stoddard er forsker i Humanitarian Outcomes og sammen med sine kollegaer samler og systematiserer hun informasjon om vold mot hjelpearbeidere. Hun forteller at de hadde forventet en nedgang i antall angrep i fjor - siden pandemien førte til at en del hjelpearbeid ble stanset og at det derfor var færre hjelpearbeidere på jobb. Men antall angrep gikk altså opp.

- Vi ble overrasket over at vi ikke så en antydning til bedring av sikkerhetssituasjonen - altså at antallet angrep gikk ned fordi mange hjelpeprogrammer midlertidig ble stoppet og det var bevegelsesbegrensninger for mange ansatte. Det faktum at antallet angrep og ofre faktisk steg i denne perioden kan bety at sikkerhetsforholdene har blitt enda verre enn det ser ut til, sier Stoddard.

Abby Stoddard jobber i Humantarian Outcomes som registrerer og systematiserer angrep på hjelpearbeidere. Aldri før har de registrert flere angrep enn i fjor.

Sør-Sudan versting

Sør-Sudan var landet hvor hjelpearbeidere ble angrepet klart oftest i fjor. Det konfliktherjede landet har i mange år vært blant de aller farligste stedene å jobbe med bistand og humanitær hjelp. Hele 61 angrep ble registrert i Sør-Sudan 2020. 24 hjelpearbeidere ble drept, en kraftig økning fra 2019, da ble seks hjelpearbeidere dept i Sør-Sudan.

I årets rapport fra Humanitarian Outcomes pekes det på flere årsaker til at Sør-Sudan er så farlig for hjelpearbeidere. Blant annet på den generelle lovløsheten og at mange, både grupper og enkeltindivider, er bevæpnet. Konflikter mellom tungt væpnede lokalsamfunn og «kregtyver» er annen årsak til mye vold. Statistikkken viser at angrep langs veien gjennomført at ulike ikke-statlige grupper er en stor risiko for hjelpearbeidere.

- Sør-Sudan har gått fra en svært voldelig borgerkrig til at store deler av landet er i en svært urolig og sårbar situasjon. Det er fortsatt mye vold og fiendtligheter mellom ulike grupper og voldelig kriminalitet. Det er mye våpen i omløp, en arv fra mange år med krig. Vi ser også at mange av angrepene har økonomiske motiver snarer enn politiske årsaker, sier Stoddard.

Ulike farer

Totalt skjedde det angrep på hjelpearbeidere i 41 land i fjor. Ved siden av Sør-Sudan var Syria, DR Kongo, Mali og Den sentralafrikanske republikk landene med flest angrep. Det var ikke-statlige grupper som sto bak flertallet av angrepene.

Utviklingen og situasjonen i hvert enkelt land har stor betydning for hvilke type trusler hjelpearbeidere står overfor. I Sør-Sudan ble det skutt mot hjelpearbeiderne i over halvparten av angrepene. I Syria er luftangrep en stor trussel. Mens i Mali og DR Kongo var mange episoder hvor hjelpearbeidere ble kidnappet.

- Truslene er alltid kontekst-spesifikke, sier Stoddard.

Lokalt ansatte som rammes

I fjor var rundt 95 prosent av de drepte og skadde lokalt ansatte. Helt siden Stoddard og kollegaene begynte å registrere angrep har det vært lokalt ansatte hjelpearbeidere som i all hovedsak blir drept og skadet. Statistikken viser at selv om man tar høyde for at det er langt flere lokalt ansatte som jobber «i felt» så er de overrepresentert blant de som kommer til skade.

Forskning og undersøkelser har blant annet vist at lokalt ansatte ofte får dårligere sikkerhetstrening enn de internasjonalt ansatte. De lokale hjelpearbeideren har spm regel også dårligere tilgang til koststbart utstyr som for eksempel kommunikasjonsutstyr og pansrede biler.

Kriminelle stor trussel

I rapporten framgår det at angrep fra kriminelle aktører er betydelig trussel mot ansatte i hjelpeorganisasjoner. Det er ofte vanskelig å fastslå nøyaktig hva som er motivet for et angrep og en del tilfeller et motivasjonen trolig sammensatt. Men ifølge årets rapport hadde 23 prosent av angrepene i 2020 kriminelle motiver. 13 prosent var politisk motivert.

Abby Stoddard mener hjelpeorganisasjonen kan bli til bedre til å analysere risikoen for ansatte skal bli utsatt for kriminalitet.

- Sikkehetsansvarlige i hjelpeorganisasjoner er etter hvert blitt ganske gode til å forholde seg til ikke statlige aktører, å forstå deres motiver og hvordan de kan være en trussel for hjelparbeidere. Men kriminalitet blir fortsatt sett på omtrent som været: Som noe du ikke kan påvirke eller gjøre noe med. Organisasjonene bør bruke like mye tid og ressurser på å analysere truslene fra kriminelle grupper som fra ulike politiske grupperinger, sier hun.

Powered by Labrador CMS