Tusenvis av indiske kvinner deltok på Dignity March, hvor de gikk 10 000 kilometer fra Mumbai til New Delhi i 2018/2019. Formålet var å øke bevisstheten om seksuelle overgrep mot kvinner og barn og ofrenes kamp for rettferdighet. Også i Norge er dette en viktig satsing, men det er for lite fokus på menns rolle i arbeidet, mener Joar Svanemyr i FOKUS.
Tusenvis av indiske kvinner deltok på Dignity March, hvor de gikk 10 000 kilometer fra Mumbai til New Delhi i 2018/2019. Formålet var å øke bevisstheten om seksuelle overgrep mot kvinner og barn og ofrenes kamp for rettferdighet. Også i Norge er dette en viktig satsing, men det er for lite fokus på menns rolle i arbeidet, mener Joar Svanemyr i FOKUS.

Meninger:

Regjeringen vil styrke kvinners rettigheter, men glemmer menn

Norge har i årevis jobbet for å bekjempe kjønnsbasert vold og styrke kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Men jeg undrer meg over hvorfor så lite av støtten går til arbeid for å bevisstgjøre og endre holdninger blant menn?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Flere kvinner enn menn utsettes for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. I tillegg rammes unge kvinner hardt av HIV og skadelige skikker, og det er høy dødelighet og mye lidelse knyttet til svangerskap globalt.

Svarene på slike utfordringer, har i den norske bistanden vært arbeid for å bekjempe kjønnslemlestelse og barneekteskap, å gi tilgang på prevensjon og å forbedre helsetjenester for gravide og fødende.

Denne innsatsen har handlet om å gi kvinner kunnskap, tjenester og ressurser som gjør det mulig for dem å ivareta egen helse.

Menn må inkluderes

Det har derimot vært rettet vesentlig mindre oppmerksomhet mot menn i dette arbeidet, selv mot mennene som mishandler partnerne sine, nekter dem å bruke prevensjon, ikke vil betale for helsetjenester, som bestemmer eller godtar at jenter skal bli kjønnslemlestet eller må gifte seg mens de fortsatt er barn.

Det er også menn som i hovedsak vedtar myndigheters planer og budsjetter som ikke prioriterer kvinnenes behov.

Det bør derfor være selvinnlysende at en bedring av kvinners helse og status krever tiltak både for å endre holdninger og normer blant menn, og for å engasjere menn som positive endringsaktører.

Så lenge støtte og tiltak utelukkende har kvinner som målgruppe, vil menn i beste fall ignorere forsøkene på å skape endring, i verste fall føle seg utelukket og motarbeidet, noe som i sin tur kan føre til aktiv motstand mot likestillingsprosjekter.

Les også: Ny rapport: En av tre kvinner er blitt utsatt for fysisk eller seksualisert vold

Det har blitt gjort forsøk

Behovet for å ansvarliggjøre, involvere og engasjere menn i arbeidet for å styrke kvinners helse og rettigheter har blitt forsøkt løftet fram mange ganger i bistanden.

Fra 70–90-tallet var det mer eller mindre spede forsøk på sette fokus på menns rolle, men dette ble aldri gitt tilstrekkelig finansiell eller programmessig oppmerksomhet til at en kunne forvente noe særlig effekt.

Det har heller ikke vært prioritert på forskningsfronten. I Latin-Amerika kom det interessante initiativer som førte til mer oppmerksomhet og ressurser til å jobbe med menn for å forebygge partnervold, mens i Afrika har dette i grove trekk vært et «ikke-tema» innen bistanden.

Men tidene endrer seg. Lokalt forankrede kvinneorganisasjoner i Afrika og Latin-Amerika ser at de må få mennene med på laget, og motivere menn til å akseptere nye normer og bidra til endringer som også mennene selv får nytte og glede av.

FOKUS har flere partnere i disse regionene som nå jobber systematisk med å involvere menn i forebyggende arbeid med lovende resultater.

Lærdom fra Tanzanina

Kivulini er en organisasjon i Tanzania som jobber med å forebygge kjønnsbasert vold og særlig vold i hjemmet, og med å hjelpe ofre for slik vold. De baserer programmet sitt på den såkalte SASA-modellen, utviklet i Uganda. Foruten å gi kvinner mer kunnskap og bedre forutsetninger for å unngå og håndtere partnervold, har mye av arbeidet handlet om å bevisstgjøre menn om partnervolds konsekvenser for kvinner og familier, og at dette er straffbart.

To studier har vist at det har det vært en nedgang i andelen kvinner som rapporterer at de har blitt slått av ektemannen, eller har blitt tvunget eller truet til å ha sex etter arbeidet ble startet i 2014. Det har også være en reduksjon i andelen menn som mener at en mann har gode grunner til å slå konen sin. Den ene av studiene er fra 2018, mens den andre snart vil bli publisert og kan gjøres tilgjengelig for den som måtte ønske det. I den siste studien sa en intervjuet kvinneaktivist følgende:

«Før pleide menn å tvinge konene sine til å ha sex med dem selv om de ikke var i humør til det. Men etter SASA!-prosjektet forstår menn at par må være enige om ha sex, og at det ikke kan skje med tvang.»

Gjelder også andre land

I Guatemala har organisasjonen KAQLA derimot fokusert på menn med volds-relaterte traumer som mishandler sine koner og kjærester, mens en annen partner, Micontrap, jobber forebyggende mot kjønnslemlestelse i Kenya.

Sistnevnte har bevisst søkt å engasjere menn gjennom undervisning og diskusjonsgrupper, basert på en erkjennelse av manglende kunnskap blant menn og dårlig kommunikasjon mellom menn og kvinner var et hinder for fremskritt.

Begge disse partnerne forteller også om positive utfall når menn inkluderes.

Les også: Seksualisert vold som maktmiddel i Haiti

Menn må inkluderes

Blant aktørene som får en stor andel av støtten Norge gir til å fremme SRHR og kvinners helse, er det svært lite fokus på menns rolle, og potensialet som ligger i å gi menn kunnskap, endre deres holdninger og engasjere dem som endringsaktører.

Det er verdt å merke seg at regjeringen sier den vil styrke kvinners rettigheter, og i Utenriksdepartementets proposisjon til statsbudsjettet foreslår den en liten økning i bevilgningen til likestillingsarbeid.

Men det står ikke noe om hvor viktig det er å jobbe med menn for å fremme både kvinner og menns seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og for å forebygge kjønnsbasert vold.

I arbeidet med å revidere statsbudsjettet, og med å utarbeide en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingsarbeidet, bør inkludering av menn inngå og tydeliggjøres.

Powered by Labrador CMS