PÅ BEFARING: Indonesia's President Joko Widodo på besøk i området der det planlegges å bygge ny hovedstad.
PÅ BEFARING: Indonesia's President Joko Widodo på besøk i området der det planlegges å bygge ny hovedstad.

Flytter hovedstaden til verdens tredje største regnskogområde

Indonesia vil bygge en helt ny hovedstad. Gigantprosjektet skal sikre presidentens ettermæle, sier ekspert.

Publisert

I forrige uke godkjente Indonesias nasjonalforsamling et lovforslag om at landets hovedstad flyttes fra Jakarta på Java til provinsen Øst-Kalimantan, på øya Borneo.

Hovedstaden vil ligge i et av verdens største regnskogområder, og kritikere frykter negative konsekvenser for truet plante- og dyreliv.

Den nye hovedstaden skal primært huse landets politiske organer, mens Jakarta fortsatt skal være et økonomisk knutepunkt.

Dermed er president Joko Widodo, eller Jokowi, som han blir kalt, nærmere enn noen gang på å kickstarte visjonen om å gjøre Indonesia til et fullutviklet land innen 2045.

Nytt presidentpalass: Slik kan det nye presidentpalasset i den nye hovedstaden komme til å se ut.
Nytt presidentpalass: Slik kan det nye presidentpalasset i den nye hovedstaden komme til å se ut.

Ifølge hovedstadsprosjektets hjemmeside vil den nye byen «akselerere Indonesias økonomiske transformasjon».

Tobias Axelsson, seniorlektor på instituttet for økonomisk historie ved Lunds Universitet i Sverige, tror flyttingen av hovedstaden nok kan gi økonomien et boost.

– Vi vet av eksempler fra lignende prosjekter at det kommer store investeringer og folk utenfra, som kan skape dynamikk og utvikling. Prosjektet kan godt være med på å utvikle andre deler av Indonesia, i stedet for den Java-sentralisering vi har sett til nå, sier han.

Prosjektet har en estimert prislapp på svimlende 32 milliarder amerikanske dollar. Indonesia skal selv finansiere en femdel, og satser på utenlandske investeringer for resten. Men til tross for de enorme investeringene, tror ikke Axelsson den nye hovedstaden vil bli noen hellig gral for øyrikets store ambisjoner.

– Jeg tror ikke dette vil være noen mirakelkur for Indonesias samlede utvikling, påpeker Axelsson.

Forlater den synkende skuta

De som har vært i Jakarta før, undres nok ikke over at noen kan ønske seg en ny by å ferdes i. Over ti millioner innbyggere er trengt sammen på et areal som bare er en snau tredel større enn Oslo. Det fører til nesten konstant trafikkaos, der det ikke er unormalt å sitte timevis i kø. Forurensning fra den osende trafikken gjør luftkvaliteten så dårlig at Jakarta-innbyggernes gjennomsnittlige levetid reduseres med 5,5 år, ifølge amerikanske forskere.

Morgen-rush i Jakarta.
Morgen-rush i Jakarta.

Overbefolkningen har også resultert i uregulerte vannboringer, for at innbyggerne skal få vann. Det bidrar til at Jakarta synker i høyt tempo. Forskere mener at store deler av byen vil ligge under vann i 2050.

– Om man flytter hovedstaden, så løser ikke det problemene for Jakarta. For de over ti millioner menneskene og hele det systemet de lever under, vil man jo ikke flytte med til den nye hovedstaden, sier Axelsson.

For hovedstadsprosjektets mål er bare å flytte de politiske organene og institusjonene til den nye hovedstaden. Jakarta vil fortsatt være landets finansielle sentrum, litt som i USA, der Washington D.C. tar seg av rikspolitikken mens New York er USAs finansielle senter.

Svekket demokrati

Det er en klar forklaring på hvorfor man velger å prioritere på denne måten, sier Thomas Power, som underviser på University of Sydney med indonesisk politikk som spesialfelt.

– Jeg tror hovedårsaken til at politikerne vil flytte hovedstaden er for å forhindre massemobiliseringer i fremtiden, som kan tvinge regjeringen inn i en form for nødsituasjon som vil involvere presidentpalasset eller regjeringsbygninger, sier han.

Store demonstrasjoner er ikke uvanlig i Jakarta. Men i 2016-2017 massemobiliserte islamistiske hardline-grupper kjempedemonstrasjoner mot president Jokowi og hans allierte i et omfang som aldri var sett før i det ellers sekulære Indonesias historie.

– På det tidspunktet ble regjeringen virkelig overrasket. Plutselig sto nasjonen i en situasjon der medlemmer av regjeringen og andre høytstående personer, som presidenten selv, var i en reell sikkerhetsfare, forteller Power.

Derfor ønsker sentrale politikere å flytte byråkratiet vekk fra Jakartas demografi, forklarer Power. Tanken er å sikre politikerne mot massedemonstrasjoner som kan bringe dem i fare.

­– Men er det ikke et demokratisk problem at politikerne aldri vil bli konfrontert med demonstrasjoner fra befolkningen?

– Jo, det er det. Og det passer inn i den kursen Indonesias demokrati har slått inn på etter disse massedemonstrasjonene. Under Jokowi har vi sett opposisjonspolitikere bli arrestert og politiet bruke vold mot offentlige protester fra fagforeninger og studentbevegelser, sier han.

For presidentens framtid

Flere skeptikere og observatører har kalt hovedstadsflyttingen for Jokowis personlige prosjekt, som mest av alt har til formål å sikre presidentens ettermæle i historiebøkene. Visjonen er å gjøre Sørøst-Asias største økonomi til en politisk tungvekter.

Det vil hovedstadens nye navn også antyde. Av 80 mulige navneforslag har Jokowi kastet sin elsk på «Nusantara», et gammeljavanesisk ord som refererer til territoriet under Majapahit-imperiet, som var størst på trettenhundretallet og betraktes som et av de sterkeste imperiene i indonesisk og sørøstasiatisk historie.

Men det holder ikke helt å beskylde Jokowi for bare å være interessert i å sikre sitt ettermæle med Nusantara, sier Power.

– Jeg tror at prosjektet har historiske røtter. Sukarno, Indonesias første president, sådde ideen om å bygge en egen hovedstad i Kalimantan. Det går helt tilbake til 1950-årene. Og fordi Jokowi har plassert seg selv tett på hans eget parti (Indonesian Democratic Party of Struggle) og sin partikollega og datter av Sukarno, Megawati Sukarnoputri, gir prosjektet god mening, når man tar partiets posisjon i Indonesisk politikk i betraktning, sier han.

Prosjektet strekker seg over fem etapper og sluttføres i 2045. Jokowis siste periode som president slutter allerede i 2024. Spørsmålet er om en ny president vil videreføre prosjektet og bruke en betydelig del av statsbudsjettet på det. Men her er det muligens fordeler for den nye presidenten – uansett partifarge.

– Det er mulig at nye presidentkandidater vil kritisere prosjektet foran et nytt valg. Men når de så velges inn, vil det gå opp for dem at den nye byen har sine fordeler, fordi presidenten kan fjerne seg fra de samme problemene med massemobiliseringer som Jokowi hadde, sier han.

I midten av imperiet

Et av hovedargumentene for oppføringen av Nusantara er hovedstadens plassering på øya Borneo. Generelt har Indonesia vært Java-dominert helt siden landet proklamerte sin uavhengighet i 1945. Over halvparten av Indonesias befolkning bor på Java, og med 59 prosent av nasjonens samlede økonomi konsentrert på øya har landets politikk og kurs ikke overraskende vært Java-sentrert.

– Man skal nok se flyttingen som et politisk prosjekt. Man plasserer byen i midten av Indonesia for å desentralisere Javas innflytelse. Så det er også andre mekanismer enn utvikling vi skal ta høyde for, sier Tobias Axelsson fra Lund Universitet.

Til tross for intensjonen har navnet vakt kritikk blant flere indonesere på nettet. For «Nusantara» er et javanesisk ord, der framhever et javanesisk imperium, som Majapahit reelt var. Den nye hovedstaden flyttes til øya Borneo, plassert sentralt i Indonesia, fordi ambisjonen er å desentralisere javanesernes politiske makt over nasjonen.

– Det er et navn som virkelig appellerer til et ettermæle og illustrerer ideen om et mektig Indonesia før koloniseringen. Og det er et viktig element i «Sukarnistisk» tenkning. Jokowis parti og partikollegaen Megawati tenker helt sikkert over disse tingene, forteller Thomas Power fra University of Sydney.

Men navnevalget er på langt nær det viktigste i kritikken og bekymringene flere har rettet mot Jokowis storslåtte prosjekt.

Kan koste dyrebar regnskog

Den nye hovedstaden skal strekke seg ut over hele 2560 kvadratkilometer. Den skal etter planen ha null prosent fattigdom i 2035, være CO2-nøytral i 2045 og samtidig rangere blant de ti fremste byene på The Economist’s Global Liveability Index i 2045.

Byen skal med andre ord være i verdensklasse.

Men plasseringen i Øst-Kalimantan får kritikk. Verdens tredje største regnskog dekker området, og selv om Nusantara etter planen skal verne 65 prosent av regnskogen i byens store areal, vil byggingen likevel true dyrelivet, deriblant ville orangutanger, som på forhånd er presset av palmeolje- og gruveindustrien på øya.

Portrett av en orangutang-familie. En mot og barnet hennes fra utkikksposten i et tre.
Portrett av en orangutang-familie. En mot og barnet hennes fra utkikksposten i et tre.

Urfolk må også flyttes for å realisere prosjektet. Ifølge den indonesiske organisasjonen Indigenous Peoples Alliance of the Archipelago (AMAN) risikerer flere tusen urinnbyggere å bli tvangsflyttet fra sine hjem, fordi man skal bygge Nusantara.

– Prosjektet introduserer problemer som konfiskeringer av tradisjonelle landområder og kriminalisering av urfolk, når de forsøker å beskytte sine rettigheter, sier Muhammad Arman, AMANs direktør for politikk, lov og menneskerettigheter til AFP.

Det har vært framskritt i vernet av Indonesias regnskog. I 2019 ble Norge og Indonesia enige om den første utbetalingen for Indonesias innsats for å bevare regnskog via REDD+ samarbeidet.

Men uenighet om utbetalingen fik Indonesia til å skrote avtalen i fjor. Landet har imidlertid meddelt at de ville fortsette innsatsen som hittil, med uten en avtale.

Effektiv utvikling

Visjonen for prosjektet er å skape vekst i Indonesia. Men fokuset på vekst stiller store krav til både Jakarta, som fortsatt vil ha massive utfordringer med infrastrukturen og miljøet, og Nusantara, som krever store inngrep i regnskog som allerede er presset av forskjellige industrier.

Ambisjonen er vinn-vinn, men i verste fall kan alle tape i et land som allerede kjemper med fattigdom, utdanning og den generelle infrastrukturen. Øyriket har rett nok hatt en kraftig økonomisk utvikling det siste tiåret, og har skapt en av de største middelklasser i verden. Men kan Indonesias økonomi rekke til så stort et prosjekt, bare for å flytte en politisk klasse?

– Det koster masse penger, men Indonesia er en stor økonomi. Det handler i virkeligheten mer om prioriteringer, snarere enn om man har råd. Som et utviklingsland har Indonesia fortsatt problemer med fattigdom, utdanningssektoren og infrastrukturen, sier Tobais Axelsson fra Lunds Universitet.

Han fortsetter:

– Man kan lure på hvor mange av Jakartas problemer man fjerner ved å flytte hovedstaden. Det er klart at byråkratiet og det politiske arbeidet blir bedre og mer sammenhengende i et område der man kan bevege sig rundt uten altfor store problemer. Men jeg tror at man kan finne bedre metoder for utvikling enn å flytte hovedsteder, sier han.

Powered by Labrador CMS