USA godtar Israels bosetninger på Vestbredden

- Å kalle etableringen av israelske sivile bosetninger på Vestbredden inkonsistent med folkeretten har ikke fungert. Det har ikke fremmet fredssaken, sa utenriksminister Mike Pompeo mandag.

Han tok dermed avstand fra en vurdering som USAs utenriksdepartement gjorde i 1978. Her ble det slått fast at Israels bosetninger på den okkuperte palestinske Vestbredden ikke er i overensstemmelse med folkeretten.

Vurderingen har vært et viktig grunnlag for USAs Midtøsten-politikk i over 40 år.

Pompeo sa videre at beslutningen ikke legger føringer for hvilken status Vestbredden skal ha i en eventuell fredsavtale mellom Palestina og Israel.

Han nektet også for at de med denne helomvendingen gir grønt lys for flere israelske bosetninger.

Netanyahu: - En historisk sannhet

Nyheten fra USA er en seier for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som gleder seg over avgjørelsen.

- Denne politikken viser en historisk sannhet - at det jødiske folket ikke er fremmede kolonister, sa Netanyahu blant annet.

Palestinske myndigheter er sterkt kritiske til USAs beslutning.

- Washington er ikke kvalifisert eller autorisert til å oppheve resolusjoner fra folkeretten, sa talsperson Nabil Abu Rudeinah for den palestinske presidenten Mahmoud Abbas.

EU tar avstand fra USAs kunngjøring, og unionens posisjon forblir uendret, sier utenrikssjef Frederica Mogherini.

- Bosetningene er ulovlige i henhold til folkeretten og ødelegger for levedyktigheten til en tostatsløsning og muligheten for fred, sa hun.

Bred enighet om brudd på folkeretten

Både i Norge og i resten av verden er det i stor grad enighet om at Israels bosetninger strider med folkeretten. Dette ble blant annet slått fast av FNs sikkerhetsråd helt på slutten av Barack Obamas periode som USAs president.

Bakgrunnen for dette synet er blant annet den fjerde Genèvekonvensjonen, som forbyr okkupantmakter å flytte deler av sin egen befolkning til okkuperte områder.

Over 700.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Israel okkuperte de to områdene under Seksdagerskrigen i 1967.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier USAs kursendring om israelske bosetninger på Vestbredden ikke bringer partene nærmere en løsning.

- Den norske holdningen til de israelske bosetningene ligger fast og er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag, sier Eriksen Søreide i en kommentar til NTB.

- Historisk urett av USA: Okkupasjonen av palestinsk land er og blir i strid med folkeretten, skriver Ap-lederen Jonas Gahr Støre på Twitter tirsdag.

- De som velger å se bort fra okkupasjonen, fordyper urett mot palestinerne og skaper nye problemer for Israel. Det er ikke demokratisk når flere millioner innbyggere nektes stemmerett, sier Ap-lederen, som var Norges utenriksminister fra 2005 til 2012.

Støtter Israel i flere saker

Beslutningen mandag er den siste i en lang rekke saker hvor USA under Trumps ledelse har gitt støtte til Israel.

I slutten av mars endret president Donald Trump USAs syn på Golanhøydene og anerkjente dette som israelsk område. FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner slått fast at både okkupasjonen og bosetningene er ulovlige.

USA har også anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. I 2017 varslet Trump at USAs ambassade i Israel vil bli flyttet fra Tel Aviv til Jerusalem, noe som førte til omfattende palestinske protester på Gazastripen. USAs ambassade i Jerusalem åpnet i mai året etter.

Trump har også kuttet all støtte til humanitærhjelp til palestinerne på Gazastripen.