Denne skolen er bistandsfinansiert. Skal israelske myndigheter nå rive den?

Israelske styrker, private sikkerhetsvakter og bosettere angrep palestinske elever og lærere, barnehager og skolebygg på Vestbredden 296 ganger fra januar 2018 til juni 2020, ifølge en fersk rapport fra Flyktninghjelpen.

Det betyr et snitt på 10 angrep per måned.

Hendelsene som beskrives i «Raided and Razed: Attacks on West Bank Education», inkluderer trakassering, arrestasjoner og overgrep mot elever på skolen eller på skoleveien - men også ren voldsutøvelse, der barn har opplevd å bli skutt mot.

I tillegg er skoler blitt revet og skolemateriell konfiskert. Mange av de berørte skolene er støttet av EU og europeiske land, og israelske styrker sto bak tre fjerdedeler av angrepene i rapporteringsperioden, ifølge Flyktninghjelpen.

- Israel har ikke klart å sikre trygg utdannelse for palestinske barn. Isteden har landets styrker nektet barn utdannelse og ødelagt skoler, sier Jan Egeland.

Flyktninghjelpens generalsekretær mener Israels politikk traumatiserer barn.

- Dette er en fullstendig tilsidesettelse av forpliktelsene Israel er underlagt etter internasjonal lov om å ikke begå angrep mot utdanning, sier Egeland.

Mahmoud (12) ble truffet i hodet

Nablus og Hebron ble hardt rammet i den perioden organisasjonens rapport omhandler. Angrepene mot elever og lærere i disse to byene utgjør nesten 80 prosent av alle hendelser utført av israelske bosettere og sikkerhetsvakter.

Mahmoud er blant barna som omtales i Flyktninghjelpens rapport.

12-åringen ble truffet i hodet av en tåregassbeholder som ble kastet inn i skolegården ved Burin-skolen i Nablus av israelske soldater i februar i år.

- Jeg klarte ikke puste, og så ikke beholderen fordi det var så mye røyk. Den traff hodet mitt og jeg begynte å blø, forteller Mahmoud.

Mahmouds mor uttrykker overfor Flyktninghjelpens team bekymring for de gjentagende angrepene mot sønnens skole.

- Jeg gikk på samme skole da jeg var barn. Nå skjer det samme med mine egne barn. Situasjonen har ikke blitt bedre, det har bare blitt verre, sier moren.

Haitham (12) bor i beduinlandsbyen Jabal Al-Baba og forteller Flyktninghjelpens team at han elsker å gå på skolen, lære nye ting.

- Jeg liker matte, arabisk, naturfag og engelsk. Når jeg blir voksen vil jeg bli journalist, forteller Haitham.

Men siden det ikke finnes en skole i landsbyenmå 12-åringen pendle til fots, hver eneste dag. Det bruker han minst en time på.

- Hæren tillater oss ikke å ha en skole i Jabal Al-Baba. Vi bygde en, men den ble revet, forteller Haitham i rapporten.

«Skolen manglet byggetillatelse»

I midten av oktober sendte Flyktninghjelpen ut et bekymrings-varsel om at en bistandsfinansiert skole på Vestbredden var planlagt revet.

Dersom «det israelske militærets planlagte riving» av grunnskolen i Ras At-Tin gjennomføres, må de femti barna gå fem kilometer for å komme seg til en annen skole, het det fra den norske organisasjonen:

- Israel har plikt til å sikre at barn får utdannelse. I stedet bruker de sin makt til å gjøre det stikk motsatte, og legger samtidig til rette for mer ulovlig bosetting, sa regionsdirektør Carsten Hansen i en uttalelse den gang.

Flere av EUs medlemsland har gitt humanitære midler til bygging av skolen der det israelske militæret, ifølge Flyktninghjelpen, ved fire anledninger har beslaglagt konstruksjonsmateriell, inkludert skolens tak, skrivebord og stoler.

Beslagene skal ha skjedd fordi skolen manglet byggetillatelse.

Rivningsvedtaket prøves nå for Israels High Court of Justice, men det er så langt ikke kommet en kjennelse.

Ifølge Flyktninghjelpen avviser israelske myndigheter 98 prosent av palestinske forespørsler om byggetillatelser i område C. I tillegg har Israel helt eller delvis revet tre skoler på Vestbredden den siste tiden, og truet med å rive ytterligere 52 skoler.

• Bare i 2020 har FN rapportert om at israelske myndigheter har revet 555 bygg på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. 93 av disse skal være bistandsfinansiert.