En palestinsk demonstrant bruker et slengskudd for å kaste stein mot israelske sikkerhetsstyrker under konfrontasjoner i sentrum av den okkuperte byen Hebron på Vestbredden 14. oktober i fjor. Foto: Hazem Bader / AFP / NTB
En palestinsk demonstrant bruker et slengskudd for å kaste stein mot israelske sikkerhetsstyrker under konfrontasjoner i sentrum av den okkuperte byen Hebron på Vestbredden 14. oktober i fjor. Foto: Hazem Bader / AFP / NTB

Dramatisk år for okkuperte palestinere

Israelske styrker drepte i fjor rekordmange palestinere på Vestbredden. De ulovlige bosetningene ble utvidet, og tusenvis av palestinere ble gjort hjemløse.

Publisert

Ifølge statistikken fra FNs nødhjelpskontor OCHA ble 183 palestinere drept av israelske styrker på Vestbredden og i okkuperte Øst-Jerusalem i fjor, blant dem 39 mindreårige og åtte kvinner. Det er over dobbelt så mange som året før.

Ytterligere seks palestinere ble drept av israelske bosettere på Vestbredden i fjor, blant dem en mindreårig.

32 palestinere ble også drept i israelske angrep mot Gazastripen.

Drøyt 10 000 palestinere ble såret av israelske soldater og bosettere, viser oversikten fra FN.

21 israelere ble ifølge FN drept av palestinere i året som gikk, elleve av dem på den okkuperte Vestbredden, fem av dem medlemmer av israelske sikkerhetsstyrker.

Direkte trussel

2022 var det dødeligste året på Vestbredden siden den andre intifadaen for nærmere 20 år siden. Etter flere palestinske terrorangrep mot sivile i Israel på begynnelsen av året, har israelske styrker nærmest daglig rykket inn i palestinske byer og landsbyer på Vestbredden.

Menneskerettsorganisasjoner som norskstøttede B'Tselem anklager israelske soldater for å skyte for å drepe under aksjonene, selv når ofrene ikke utgjør noen trussel verken for tungt bevæpnede israelske soldater eller andre. Det benekter Israel.

– Det store flertallet av dem som blir drept … var involvert i terroristhandlinger som utgjorde en direkte trussel mot liv, heter det i en uttalelse de ga til Washington Post i nyttårshelgen.

Skulle hente katten

16 år gamle Jana Zakaran var ingen terrorist. Da israelske soldater rykket inn i Jenin 12. desember, på jakt etter militante palestinere, løp den palestinske jenta ifølge onkelen opp på taket til familiens hjem for å hente den hvite katten sin. Noen timer senere ble hun funnet død, skutt og drept med fire kuler i ansiktet og brystet.

Slike drap på palestinere får vanligvis liten eller ingen omtale internasjonalt, men Jana ble likevel et unntak. Langt færre palestinske jenter enn gutter blir drept, og den israelske hæren innrømmet at hun ble skutt ved en feil.

– Jenta som ble drept, ble truffet av utilsiktet ild rettet mot bevæpnede menn på et tak i området, het det i kunngjøringen.

Drepte journalist

Mens drapet på Jana fikk liten internasjonal oppmerksomhet, gikk nyheten om drapet på Al Jazeeras mangeårige korrespondent, palestinsk-amerikanske Shireen Abu Akleh, verden rundt.

Også hun ble drept under en israelsk militæraksjon i Jenin, til tross for at hun var iført hjelm og skuddsikker vest som var tydelig merket med PRESS.

Øyenvitner, palestinske myndigheter, CNN og Washington Post konkluderte alle med at hun ble skutt av en israelsk soldat. Det samme gjorde arbeidsgiveren Al Jazeera, som nå har klaget Israel inn for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for drapet.

Amnesty International er også helt klar i sin konklusjon.

– Shireen Abu Aklehs død var ikke en isolert hendelse. Disse drapene … er ledd i et apartheidsystem som bygger på voldelig undertrykkelse og forbrytelser i henhold til folkeretten, konkluderer menneskerettsorganisasjonen.

Les også: Amnesty krever etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Gaza

River bolighus

Israels okkupasjon kostet ikke bare mange liv i 2022, men tok også hjemmet og livsgrunnlaget fra mange palestinere.

Rundt 950 palestinske familier i de okkuperte områdene fikk i fjor hjemmene sine revet av israelske styrker, ifølge statistikk fra palestinske Land Research Centre.

Israel har fått kraftig internasjonal kritikk for politikken, også fra Norge.

– Det er uakseptabelt at palestinske familier kastes ut av hjemmene sine i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Vi tar dette opp i våre innlegg i Sikkerhetsrådet. Vi støtter frivillige organisasjoner som arbeider for å beskytte den palestinske befolkningens rettigheter, og som gir juridisk bistand mot rivningsvedtak, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB i mai.

Ifølge statistikken fra Land Research Center ødela også israelske bosettere 18 900 trær, flesteparten av dem gamle oliventrær, og 66 brønner på Vestbredden i året som gikk. For mange palestinske familier fikk dette dramatiske konsekvenser.

Israel utvidet også bosetningene og infrastrukturen knyttet til dem med 113 kvadratkilometer i 2022, jord som ble beslaglagt fra palestinske eiere, viser oversikten.

Utvider bosetninger

Israel har opprettet 132 bosetninger på Vestbredden, og det er i tillegg opprettet 147 såkalte utposter. Disse er formelt ikke godkjent av israelske myndigheter, men voktes likevel ofte av israelske soldater.

Selv om antallet bosetninger ikke økte i året som gikk, økte antallet boliger i de eksisterende.

FNs sikkerhetsråd slo i 2016 fast at bosetningene er ulovlige og krevde at all byggeaktivitet i dem måtte stanse, men israelske myndigheter ignorerer kravet.

Benjamin Netanyahus nye regjering, som overtok ved årsskiftet, lover derimot å utvide bosetningene. Det vekker harme internasjonalt.

– Den israelske bosetningsaktiviteten på okkupert land er i strid med folkeretten. Vi aksepterer ikke de ulovlige bosetningene, og okkupasjonen må opphøre, slo Huitfeldt fast i romjulen.

Les også: Israel stengte kontorene til palestinske menneskerettsorganisasjoner

Terrorstempling

Israel høstet også kraftig internasjonal kritikk, selv fra allierte som USA, da de terrorstemplet seks palestinske menneskerettsorganisasjoner i året som gikk, de to norskstøttede organisasjonene Al-Haq og Addameer.

Norge og andre land slo fast at de påståtte bevisene som lå til grunn for terrorstemplingen, ikke holdt vann og fortsatte støtten.

– Det materialet vi har mottatt fra Israel, er etter vårt syn ikke tilstrekkelig til å begrunne terrorlistingen av de seks organisasjonene, slo Huitfeldt fast.

Les også: Palestinakomiteen til Huitfeldt: – Ikke nok å være opprørt

Fanger

Israel fortsatte i fjor også sin mangeårige praksis med å fengsle palestinere uten lov og dom for seks måneder om gangen, mange av dem mindreårige helt ned i tolvårsalderen. Mange har sittet i slik forvaring i årevis.

Ved årsskiftet satt det 835 palestinere i såkalt administrativ forvaring, 150 av dem mindreårige, ifølge Addameer.

Ytterligere 4700 palestinere sonet ved utgangen av året dommer i israelske fengsler, og flere av dem har sittet innesperret i over 40 år.

I desember deporterte Israel den fransk-palestinske menneskerettsadvokaten Salah Hamouri til Frankrike, til protester fra franske myndigheter.

– Vi fordømmer israelske myndigheters lovstridige beslutning, het det fra fransk UD.

– Å deportere en palestiner fra hjemlandet for ikke å vise lojalitet mot den israelske staten skaper en farlig presedens og utgjør et stort brudd på grunnleggende rettigheter, slo lederen for den israelske menneskerettsorganisasjonen HaMoked, Jessica Montell, fast.


Powered by Labrador CMS