Tyrkisk nødhjelp ankommer Gaza. Bistand og nødhjelp til de palestinske områdene er svært politisert. Norsk Folkehjelp og flere andre organisasjoner mener Israel forsøker å true organisasjonene som jobber der til taushet. Israel hevder flere organisasjoner indirekte støtter terror. Foto: NTB scanpix

Norsk Folkehjelp: Israel gjentar falske anklager

Israel anklager nok en gang Norsk Folkehjelp for å støtte terror og for å arbeide for boikott av staten Israel. Folkehjelpen avviser bestemt begge anklagene. Nå ber organisasjonen norske myndigheter om å ta affære.

Publisert

Rapporten er et forsøk på å true kritiske organisasjoner til taushet

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Det er i rapporten The Money trail: European Union Financing of Organizations Promoting Boycotts against the State of Israel israelske myndigheter igjen anklager Norsk Folkehjelp for å støtte boikott av staten Israel og for terrorfinansiering.

Rapporten, som ble publisert denne uken av Israels Ministry of Strategic Affairs and Public Diplomacy, er en oppdatert versjon av en rapport som ble publisert av samme departement i fjor vår.

- Rapporten er et forsøk på å true kritiske organisasjoner til taushet. Slike forsøk på å sverte kritiske aktører og ramme dem økonomisk er dessverre stadig mer vanlig. Norske myndigheter bør ta klart avstand fra innholdet i rapporten, slik EU allerede har gjort, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp i en pressemelding.

- Kampanje

Organisasjonen mener israelske myndigheter har vært åpne på at de fører en koordinert kampanje mot organisasjoner som er kritiske til okkupasjonen av Palestina.

I rapporten oppfordrer Israel igjen EU til å kutte støtten til en rekke organisasjoner. Det hevdes det at Norsk Folkehjelp fikk 2 300 000 euro, om lag 22 millioner norske kroner, i støtte fra EU i 2017. Av Folkehjelpens eget regnskap framgår det imidlertid at organisasjonen brukte drøyt 17 millioner kroner i tilskudd fra EU det samme året.

EU har vært raskt ute med å avise anklagene om at penger fra EU går til organisasjoner som støtter terror. På en av EUs offisielle twitterkontoer ble det også understreket følgende: "Enhver handling som bidrar til å minske handlingsrommet for sivilsamfunnet bør unngås".

Norsk Folkehjelp ber i et brev til UD om at Norge nå også tar avstand fra innholdet i den israelske rapporten.

Terroranklages igjen

Seks av de ti organisasjonene som omtales i den siste rapporten er palestinske. De fire andre er europeiske: Un Ponte Per fra Italia, CCFD- Terre Solidaire fra Frankrike, Trocaire fra Irland og Norsk Folkehjelp.

Folkehjelpen er den eneste av de europeiske organisasjonene som anklages for terrorfinansiering. Israelske myndigheter viser her til at Norsk Folkehjelp i fjor inngikk et forlik med amerikanske myndigheter etter at organisasjonen ble anklaget for å ha brutt vilkårene i sin avtale med USAID.

Amerikanske myndigheter mente Folkehjelpen hadde brutt avtalevillkår som skal forhindre at amerikanske penger på en eller annen måte støtter organisasjoner som står på USAs terrorliste. Den norske organisasjonen var uenig i dette, men gikk likevel med på et forlik. Dette medførte at de måtte betale 16 millioner kroner tilbake til amerikanske myndigheter.

- Til tross for uenighet om rimeligheten og berettigelsen av det amerikanske kravet, har Norsk Folkehjelp akseptert å betale forliksbeløpet. Dette har vi gjort for å kunne få avsluttet saken. Vi har vurdert at det vil være ytterst kostbart og tidkrevende å ta saken inn for det amerikanske rettsapparatet. Forliket gjør at vi kan fokusere videre på arbeidet vårt for en tryggere og mer rettferdig verden, og det er det aller viktigste for oss, sa Westhrin til Bistandsaktuelt i fjor.

Aktivist varsler flere saker

Kravet fra amerikanske myndigheter kom opprinnelig fra enmannsforetaket The Zionist Advocacy Center som drives av den amerikanske juristen og aktivisten David Abrams. Fordi han varslet myndigheteten om saken mottok Abrams selv nær tre millioner kroner av de 16 millioner kronene Norsk Folkehjelp måtte betale.

Da Abrams besøkte Norge på våren i fjor opplyste han om at at han jobbet med ytterligere to saker mot to europeiske hjelpeorganisasjoner.

- Jeg synes det er bra hvis norske organisasjoner som har mottatt amerikanske penger er bekymret over at de kan være involvert. De bør være svært nøye med å følge amerikanske lover, sa Abrams.

Les mer her:

- Norske organisasjoner bør være bekymret

Rettskriger for Israel

I et tv-intervju nylig sa Abrams at han nå har fem saker inne til vurdering hos amerikanske myndigheter.

Alle sakene er "forseglet", som det heter juridisk, og innebærer at det ikke gis innsyn. Det er derfor ikke mulig å finne ut av om de involverer hjelpeorganisasjoner før amerikanske myndigheter går ut med sakene.

- Jobber ikke for boikott

I rapporten fra israelske myndigheter listes det opp en rekke tilfeller hvor det påstås at Norsk Folkehjelp har vist støtte til en boikott av staten Israel. Generalsekretæren avviser imidlertid dette.

- Norsk Folkehjelp jobber for at folkeretten og menneskerettighetene skal respekteres, og at norske selskap og institusjoner ikke på noen måte skal bidra til Israels okkupasjon av palestinske områder. Det er direkte feil at vi jobber for boikott av staten Israel. Det gjør vi ikke, sier hun.

Samtidig understreker Westhrin av det er helt legitimt å jobbe for en boikott.

- Selv om Norsk Folkehjelp ikke går inn for boikott av staten Israel, vil vi understreke at det å jobbe for boikott er en fredelig form for protest og er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Vi er også bekymret for at organisasjoner som støtter boikott av Israel opplever å bli truet og kriminalisert, sier hun.

Powered by Labrador CMS