Hva betyr covid-19 for demokratiet i Jordan?

Pandemien har satt Jordan i en ekstraordinær situasjon. Mange jordanere spør seg: Bruker myndighetene pandemien til å undergrave demokratiet i Jordan?

Siden gjenåpningen av landet begynte i september har antall smittede i Jordan økt fra 2000 i begynnelsen til over 75 000 i begynnelsen av november. Totalt antall dødsfall har steget fra 15 til 833 i samme periode.

Siden mars har myndighetene i det parlamentariske monarkiet iverksatt ulike tiltak for å hindre spredningen av covid-19 i landet. Da Kong Abdullah II aktiviserte Forsvarsloven fra 1992 fikk statsministeren myndighet til å suspendere visse borgerrettigheter uten tidsbegrensninger, som del av nødvendige tiltak under «eksepsjonelle omstendigheter som truer nasjonal sikkerhet». Forsvarsloven tillater også myndighetene å konfiskere eiendeler, landeiendommer og penger som har muliggjort brudd på tiltak og retningslinjer som har blitt innført. I Jordan er tusenvis av biler blitt konfiskert og hundrevis av mennesker fengslet for å ha brutt portforbudet.

Blandede følelser

Det er over et år siden jeg flyttet til Jordan. Hensikten var blant annet å få mer innsikt i den geopolitiske situasjonen i regionen og å oppleve den rike kulturen og de gjestfrie menneskene, som jeg allerede hadde så godt inntrykk av.

Etter å ha bodd i Amman har jeg fått en stor forkjærlighet for byen. Dette er ikke bare hjemmet til noen av verdens best bevarte arkeologiske steder fra forskjellige sivilisasjoner, men også en fargerik by med store kjøpesenter, bråkete markeder, fjonge hoteller og restauranter som står for de deiligste kulinariske opplevelsene jeg har hatt. Men i dag sitter jeg igjen med blandede følelser, og jeg frykter hvordan pandemien vil påvirke fremtiden for demokratiet i Jordan og livene til mine jordanske venner og kollegaer.

I Jordan har misnøye med politikerne vært utbredt lenge. Finanspolitisk og økonomisk press, økende nivåer av offentlig gjeld, fattigdom, flyktningkrise og høy arbeidsledighet har vært alvorlige utfordringer for myndighetene og befolkningen i mange år.

Fredlige demonstrasjoner

Før covid-19 inntraff var Amman en arena for offentlige - fredfulle - demonstrasjoner. Disse ble avholdt ukentlige, etter fredagsbønnen i moskeen. Det var en kanal folk brukte til å stille de politiske lederne til ansvar, ytre sine meninger og kreve forandring. Jordanere snakker selv om disse fredfulle demonstrasjonene som en hjørnestein for landets demokrati. Mens jeg var der inkluderte agendaen for demonstrasjonene blant annet 1) å øke lønnen til lærere, 2) protestaksjoner mot handelsavtaler mellom Jordan og Israel, og 3) protestaksjoner mot økning av inntektsskatt.

Siden smittevernrestriksjoner begynte i mars har det vært ulovlig for jordanerne å samle seg til slike demonstrasjoner.

Men misnøyen har fortsatt under pandemien og demonstrasjonene har fortsatt til tross for smitteverntiltakene. Mangelen på innsikt om hvordan bistand fordeles gjennom «Covid-fondet» har skapt mistillit til staten, især blant de som sårt trenger sosial-økonomisk hjelp.

Forbud

I sommer ble 13 styremedlemmer av lærernes nasjonale fagforening arrestert, etterfulgt av at myndighetene erklærte stengning av hele fagforeningen og dens kontorer over hele landet for de neste to årene. Det ledet til at lærere demonstrerte i stort antall, og hundrevis ble arrestert for brudd på smittevernreglementet. Lærernes fagforening er en av Jordans få uavhengige, valgte fagforeninger.

Etter stengningen påla riksadvokat Dr. Hassan Al-Abdallat media og journalister et forbud mot å omtale saken.

I Jordan er det Kongen som utnevner regjeringen og vedtar lover. Som et resultat, stiller de fleste til valg partiuavhengig for da er det størst mulighet til å bli utnevnt til å sitte regjering. Det eneste reelle opposisjonspartiet er partiet Islamic Action Front (IAF). IAF har tilknytninger til det muslimske brorskapet.

Etter å ha boikottet valg i nesten et tiår, stilte IAF til valg i 2016 og vant 15 av de 130 parlamentariske plassene. IAF går til valg på et krav om demokratiske reformer og for å ta et oppgjør med et system som favoriserer kongemakten, samt strengere tiltak mot korrupsjon i landet.

Nedstengning etter valget

Søndag 1. november erklærte statsministeren, Bisher Khasawneh, at nasjonalvalget avholdes som planlagt 10. november, men vil etterfølges av en total stengning av landet frem til 14. november. Den fire dager lange stengningen er ikke i tråd med helsevesenets enda strengere anbefaling om minst en to ukers lang nedstenging for å få smittetallene under kontroll.

Jeg undrer meg: hvorfor i fire dager etter valget? Hvorfor ikke raskest mulig, hvis det haster å redusere smittespredningen? Hva er det regjeringen forutser vil skje etter resultatene erklæres?

Smittevernreglene er viktige, de redder liv. Men vi må ikke overse hvordan de kan bli brukt til å undergrave et demokratisk styresett ved å slå ned på politiske opposisjoner, true ytringsfrihet, forsamlingsfrihet eller pressefrihet og uavhengig medier. I Jordan utfordrer pandemien det allerede anspente forholdet mellom staten og befolkningen. Jeg frykter konsekvensene dette vil ha for demokratisk styresett i Jordan, og hva som kan skje om befolkningen blir misfornøyde med valgresultatet.