Bonden Peace Nyakazeya (47) viser frø som bøndene i distriktet kan hente fra lageret ved behov. Credit: Jeffrey Moyo/ Bistandsaktuelt.

Lokale frøbanker skal styrke matsikkerheten i Zimbabwe

Bønder i flere landsbyer i Zimbabwe går sammen om å sette frø i banken, for å ha noe å falle tilbake på om avlingene rammes av plantesykdommer eller virkningene av klimaendringer.

Publisert

Stappfulle glass med frø av mange forskjellige slag er stablet på hyllene i en lokal frøbank i Chimanimani, et distrikt i Manicaland-provinsen. Det er lokale bønder som har sørget for «innskuddene» i banken. En av dem er 49 år gamle Peace Nyakazeya, som stolt viser fram de to gjennomsiktige bokser fylt med frø.

Sherry Manjonjori (52) er leder for Mhakwe-frøbanken, som ligger i en annen landsby i samme distrikt. Hun sier frøbanken har gitt dem håp om å stå bedre rustet mot avlingssvikt og virkningene av klimaendringer.

Framtidig motstandskraft

- Vår lokale frøbank bygger framtidig motstandskraft for bøndene i området. Til tross for utfordringene med klimaendringene, vil bøndene nå ha frø i banken som de kan ta i bruk i framtida, sier Manjonjori til Bistandsaktuelt.

I Manjonjoris område mottar Mhakwe-frøbanken forskjellige slags frø produsert av lokale bønder, som er tilknyttet frø-studiegrupper i landsbyene sine.

- Dette fungerer som nødlager dersom noen av bøndene mangler såfrø, på grunn av avlingssvikt, plantesykdommer, tørke eller ekstremvær, som for eksempel syklonen Idai, sier Manjonjoris.

Bedre ernæring

Takket være tilgangen på veldyrkede og motstandskraftige frø får bøndene mulighet til å dyrke flere typer avlinger på jordene sine. Det vil i tillegg styrke ernæringen og matsikkerheten i husholdningene og landsbyene, mener hun.

- Frøbankene har tjent våre bønder både som læresentre og sentre for trygg lagring til bruk i nødsituasjoner, legger hun til.

Stappfulle glass med frø av mange forskjellige slag er stablet på hyllene i en lokal frøbank i Chimanimani, et distrikt i Manicaland-provinsen. Foto: Jeff Moyo

De lokale frøbankene i Chimanimani-distriktet har tilsynelatende utviklet seg til en universalkur for landsbyboere med ustabil og usikker tilgang på mat. I dette distriktet er frøbankene støttet av den ikke-statlige organisasjonen Towards Sustainable Use of Resources (TSURO), som driver et agro-økologisk prosjekt i samarbeid med organisasjonen Voluntary Service Overseas (VSO).

De lokale frøbankene skyter fart samtidig som FNs generalsekretær kaller sammen FNs Mattoppmøte (UNFSS), som finner sted i New York i september.

- De lokale frøbankene, med økonomisk støtte fra VSO, er eid og drevet av lokalsamfunnene, med mål om å bevare og bruke både lokale og importerte frøvarianter for å styrke matsikkerheten og levekårene til bøndene, sier Rose Mukonoweshuro, prosjektleder for TSURO. Frøbankene har bidratt til å motvirke mangelen på såkorn, legger hun til.

Tradisjonelle varianter

- En av frøbankenes hensikter er å tjene som kriselager når lokale bønder mangler såkorn på grunn av avlingssvikt, plantesykdommer eller tørke, sier Mukonoweshuro til Bistandsaktuelt.

Frøbankene har bidratt til å bevare og gjenoppfriske tradisjonelle avlingsvarianter og tradisjonell kunnskap, og gir tilgang på lokalt tilpassede avlingsvarianter av god kvalitet og tilstrekkelig mengde, basert på bøndenes interesser og behov, sier hun.

Bonden Peace Nyakazeya hyller også frøbankene som et godt tiltak mot avlingssvikt og sult.

- Frøbankene her har befridd oss for hodepinen med å skulle kjøpe såkorn hver sesong. Nå har vi mulighet til å gjenvinne såkornet vårt selv om vi rammes av katastrofer som sykloner, sier Nyakazeya til Bistandsaktuelt.

- Vår egen lokale frøbanken gjør oss mer motstandsdyktige mot klimaendringene. Den gir oss tilgang til mange frøvarianter i nærheten som kan tilpasses endrede klimaforhold. Den gir oss en rekke valgmuligheter, for eksempel å plante tørke-resistente sorter som kan gi bedre avlinger og større matsikkerhet, sier Nyakazeya. Han er også enig i at frøbankene også fungerer som kriselagre når avlingene svikter på grunn av sykdommer eller tørke.

Simba Guzha, regional prosjektleder i VSO, framhever av frøbankene har fungert som sentre både for læring, bevaring av frøsorter og trygg lagring i tilfelle eventuelle nødsituasjoner.

Den 50 år gamle bonden Queen Majokwiro mener også frøbankene styrker motstandskraften mot klimaendringer, ved at de kan tilby et stort utvalg frø, både samlet inn fra lokale bønder og fra andre områder.

- Frøbankene bidrar til at vi før tilgang til flere frø-varianter, og det gir oss større matsikkerhet, sier hun til Bistandsaktuelt.

Solomon Mukoya, opplæringskoordinator i TSURO, framhever at frøbankene gir bøndene rask tilgang til planteklare frø. Dermed kan de plante til riktig tid for å treffe sesongen, som blir relativt kortere på grunn av klimaendringene.

Powered by Labrador CMS