Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf), landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf), fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp), klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) var på plass. Det var ikke næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og eldre- og folkehelseminister Listhaug, som også har signert handlingsplanen.
Sju ministre serverer storstilt matplan – får pepper for vage mål
– Det er som man sier til ungdommen: «Bra engasjement! Men hvordan skal dere gjøre det?», sier Spire-leder Hege Skarrud.
820 millioner mennesker har for lite å spise. En fjerdedel av befolkningen sør for Sahara er underernært. Hvert femte barn er veksthemmet. Klimaendringene ødelegger jordbruket, og bare et par år med tørke kan føre til nye, dramatiske sultkatastrofer.
Det er utgangspunktet for Regjeringens nye handlingsplan «Mat, mennesker og miljø - handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019-2023», som fredag ble lansert av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf) og fire ministerkolleger på Mesh i Oslo.
- Hvordan vi produserer mat, hva slags mat og om det er nok mat, det er ikke bare et livsviktig spørsmål, det handler også om politisk stabilitet, det handler om lokalsamfunns robusthet og individets muligheter, sa Ulstein.
Målet med handlingsplanen er å øke bærekraftig og klimatilpasset matproduksjon, fremme næringsutvikling i matsektoren, sikre at flere får sunn mat og rent drikkevann og være med å bygge institusjoner som skal forbedre matsikkerheten i verden.
Hele sju statsråder fra fem departementer samarbeider om handlingsplanen. Også sivilt samfunn, forskningsinstitusjoner og privat sektor er involvert i arbeidet.
- For å bryte ned skillene mellom de ulike tilnærmingene man kan ha til dette, ønsker vi å ha en systemisk innretning i dette arbeidet. Et målsystem som knytter de ulike faktorene som klima miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat, sa Ulstein.
- Vag plan
Politikerne får skryt for tenke helhetlig og «rive siloer», og mange var glade for at rapporten, som har vært under arbeid i halvannet år, endelig var ferdig. Men flere av de fremmøtte mener at målene og tiltakene er for vage, og at det er uklart hvordan resultatene skal måles.
Handlingsplanen består av fire satsingsområder, åtte ønskede resultater og en rekke «handlingspunkter», som sier noe om hvordan disse skal oppnås.
For eksempel er et ønsket resultat at «kunnskap og teknologi for bærekraftig og klimatilpasset matproduksjon er utviklet, gjort tilgjengelig, tatt i bruk og oppskalert».
For klare det, skal det blant annet «legges til rette for bruk av digitale løsninger og gjøre tilpasset teknologi tilgjengelig for å støtte matsystemene». Norge må også «bidra til jobbskaping i matsystemene og skape attraktive arbeidsplasser for den økende andelen unge i Afrika».
Flere organisasjoner lurer på hvordan dette skal måles. For handlingsplanen sier lite om hva som er status i dag, konkret hva regjeringen vil oppnå og nøyaktig hvordan dette skal skje.
- Det er som man sier til ungdommen: «veldig bra engasjement, men hvordan skal dette egentlig gjøres i praksis!?», oppsummerer Spire-leder Hege Skarrud.
- Man skal inkludere ungdom, kvinner, urfolk, man skal se på det internasjonale handelssystemet, man skal jobbe multilateralt, man skal jobbe for veldig mange gode ting, men det står ikke: «dette er det vi konkret skal gjøre».
Etterlyser ledelse
Hun får støtte av Utviklingsfondets leder, Jan Thomas Odegard.
- Det er uklart hvor vi står i dag, hva som er utgangspunktet, hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Her lever ikke departementet opp til sine egne standarder og krav overfor sivilsamfunnet, sier han.
Odegard er glad for at regjeringen «tar vår tids største utfordring på alvor». Men handlingsplanen bør bygges rundt et sett indikatorer, for eksempel de som tilhører FNs bærekraftsmål 2 om «null sult».
- Dette bærekraftsmålet har mange konkrete undermål, som handlingsplanen sier at Norge skal koble seg opp til. Men planen sier ingenting hvor mye vi vil bidra med. Det ville gjort Norges rapportering mye lettere, sier han.
Odegard etterlyser også tydeligere ledelse, for det kan fort bli mange «kokker» i et prosjekt som involverer fem departementer. I dag er det en referansegruppe bestående av representanter fra sivilt samfunn, privat sektor og forskermiljøene, som er navet i arbeidet.
- Referansegruppa møtes bare to ganger i året og kommer ikke til å være det som driver arbeidet framover. Det trengs et sekretariat eller arbeidsgruppe, en klar struktur med nok folk og ressurser, som jobber jevnt og trutt, og som ledes av utviklingsministeren.
Ulstein svarer
- Er det nødvendig med et slikt sekretariat, Dag-Inge Ulstein?
- Dette arbeidet ligger godt forankret i seksjon for utviklingspolitikk i UD, som samarbeider tett med Norad, andre seksjoner og departementer. Referansegruppen som er etablert i forbindelse med utarbeidingen med handlingsplanen skal dessuten treffes to ganger årlig fremover.
- Blir det bevilget ekstra penger til denne satsingen?
- For å si det litt sleipt; vi hadde sendt en statssekretær eller rådgiver til å legge fram denne handlingsplanen om vi ikke ville vise at vi tar det her på alvor, og at det kommer midler til dette. Det er helt åpenbart. Klimatilpasning og matsikkerhet er en av hovedprioriteringene mine, og det kan jeg ikke si uten at det følger penger med. Men statsbudsjettet legges først frem i oktober.
- Du oppretter et nytt «landbruk for utvikling»-program, som skal ligge i Norad. Også «fisk for utvikling» trappes opp. Finnes det nok folk og ekspertise til å gjennomføre den nye satsingen?
- Jeg er klar over presset blant kolleger i UD og Norad. Det handler om å bruke miljøene som er der. Så er samarbeid med sivilsamfunn og andre miljøer viktig. Men det er klart, vi kan ikke lansere nye store program uten at vi omprioriterer på andre måter.
- Organisasjoner som får bistandspenger må vise at de oppnår resultater. Hvordan skal resultatene av denne satsingen måles?
- Dette er noe av det som både Riksrevisjonen og OECD utfordrer oss på. Vi har et veldig godt instrument til det: Resultatportalen. Vi ønsker å koble oss enda sterkere på andre forskningsinstitusjoner, nettopp fordi følgeforskning på det vi gjør vil kunne gjøre oss enda bedre på å måle effekten og se resultatene av det arbeidet vi gjør. Vi ønsker å prioritere innsats der det gir effekt.
På Bistandsaktuelts spørsmål om målene og tiltakene i rapporten er for vage, svarer Ulstein:
«Først har du de fire målene i handlingsplanen. Så har vi satt opp åtte resultatmål for oss selv, som vi skal måles på når denne femårsplanen om noen år skal oppsummeres. Der har vi blant annet vært veldig tydelige på at vi vil at kunnskap og teknologi må inn for å sørge for at vi får en mer klimatilpasset matproduksjon, at den blir tilgjengelig, at den blir tatt i bruk og skalert. Det er effekten av planen i samarbeid med sivilsamfunn og privatsektor og de kunnskapsmiljøene som er her.
Et annet mål vi har sagt vi skal nå, er at biologisk mangfold i matproduksjonen skal være økt. Så ser du på de enkelte punktene så er det veldig konkret, men det er jo ikke sånn at det er regjeringen som er ute i felten og som skal sette dette ut i livet, vi er der ute gjennom våre samarbeidspartnere, enten det er de store utviklingsaktørene innenfor FN-systemet, de frivillige organisasjonene eller næringslivet. Alle må engasjere seg skal vi se noe framskritt, men sammen kan vi være sterke.
Vi kommer til å bruke denne handlingsplanen i det meste arbeidet vi tar fatt på utover høsten, vi kommer til å presse i alle kanalene vi er i, om det er i samtaler med Verdensbanken om deres sine programmer, om det er om andre FN-programmer eller om det er tilskuddsordninger til sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi er forberedt på å bli målt og kritikken skal vi virkelig få dersom vi ikke klarer å nå det som vi har satt her».
Tips eller kommentarer? Kontakt meg gjerne!
