Ville planter kan gi bedre matsikkerhet

95 prosent av de ville planteslektningene til matplantene våre er ikke godt nok tatt vare på. Norge satser inntil 400 millioner kroner over ti år på ville vekster som kan øke verdens jordbruksavlinger og gi bedre matsikkerhet.

Publisert

Crop Wild Relatives / Matplanters ville slektninger

Prosjektet Crop Wild Relatives tar sikte på å kartlegge, samle inn og ta i bruk ville slektninger av dagens matplanter.

De ville slektningene av landbruksplantene våre deler mye av arvematerialet med de "tamme" plantene, men kan ha viktige egenskaper som matplantene har mistet.

Crop Wild Relatives får store økonomiske bidrag fra Norge og gjennomføres i regi av Den globale stiftelsen for avlingsmangfold (GCDT).

Poteter, ris, hvete og epler har én ting til felles – de stammer fra planter som en gang var ville i naturen. Slik er det med alle matplanter som vi dyrker i dag. Tusener av år med dyrking har fjernet matplantene fra sitt ville opphav, men slektskapet er der fortsatt.

De ville slektningene finnes fortsatt i naturen. De kan ha beholdt egenskaper – som motstandskraft mot tørke eller sykdommer – som dagens landbruk kan ha god bruk for. Ikke minst kan slike egenskaper være viktige for bønder i utviklingsland som må tilpasse produksjonen til truende klimaendringer.

Mange av de ville slektningene til dagens matplanter er imidlertid i liten grad kartlagt, samlet inn og utnyttet. Prosjektet Crop Wild Relatives i regi av Den globale stiftelsen for avlingsmangfold (GCDT) skal bøte på dette. Norge har finansiert prosjektet siden 2012, og torsdag skrev utenriksminister Børge Brende under på en avtale i Washington om at norsk støtte skal videreføres.

– I kappløp mot klokka

– Forskere jorda rundt er med i et kappløp mot klokka om å samle inn og bevare mange av de aller viktigste plantene for framtidig matsikkerhet, sier forsker Nora Castañeda-Álvarez i en pressemelding fra International Center for Tropical Agriculture (CIAT).

Resultater fra første fase av Crop Wild Relatives oppsummeres i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Plants. CIAT med hovedsete i Colombia og Royal Botanic Gardens i britiske Kew er sentrale deltagere i det norskfinansierte prosjektet.

Mer enn 1000 ville slektninger av 81 viktige matplanter er undersøkt. Konklusjonen er at disse artene ikke er godt nok representert i de globale frøbankene som skal sikrer verdens genetiske mangfold.

  • 95 prosent av de ville slektningene til matplanter er ikke i tilstrekkelig grad samlet inn og tatt vare på.
  • Middelhavsområdet/Midtøsten, Brasil, Indonesia og Mexico er områder med stor tetthet av ville slektninger.

Forskerne legger fram forslag om hvilke arter det haster mest å sikre:

  • Ville slektninger av sukkerrør, mais, bananer, kassava, hirse, yams, søtpotet og peanøtter er høyt prioritert. Disse nyttevekstene har stor betydning for global jordbruksproduksjon og matforsyning.
  • Kakao og papaya er eksempler på matplanter som kan ha stor betydning for småbønders inntekt. Ville slektninger av slike planter kommer også høyt på lista.
  • Også frukt som mango, epler og vindruer har mange ville slektninger som ikke er samlet inn.

Klimaendringer gir nye behov

Det er ikke noen ny og uprøvd ide å hente egenskaper fra naturen til å forbedre matplantene våre. Metoden er veletablert. Hvete, tomater, solsikker, ris og poteter er alle matplanter som har fått nye egenskaper gjennom kryssing med ville slektninger.

Prosjektleder Daniel van Gilst i Norad viser til utviklingen av såkalt scubaris – en risvariant som tåler flom bedre enn andre ristyper og som brukes av millioner av bønder i flomutsatte deler av India og Bangladesh. Scubaris ble ifølge van Gilst utviklet gjennom å krysse kommersielle varianter av ris med ville ristyper.

Presset fra kommende klimaendringer på verdens matvaresikkerhet kan imidlertid gjøre det nødvendig å øke tempoet i utviklingen av nye matplante-varianter. Crop Wild Relatives skal være det mest omfattende og systematiske arbeidet som noen gang er satt i gang på dette feltet.

Denne måten å utvikle nye planter på innebærer i utgangspunktet ikke genmodifisiering i laboratorium.

Det er Norad som forvalter den norske finansieringen til Crop Wild Relatives, som ble startet opp under den rødgrønne regjeringen.

– Norge inngikk i 2011 en avtale om et tiårsprosjekt der målet er å samle og lagre ville planter og utvikle nye varianter av matplanter, sier van Gilst.

Norge forpliktet seg til å bidra med en sum tilsvarende fem millioner dollar årlig i ti år. Van Gilst sier at kartleggingsfasen er over. Innsamling av frø og planter står nå på dagsordenen. Deretter kommer selve utviklingen av nye matplante-varianter, som foreløpig ikke har startet.

Henter fram plantenes byggesteiner

– Dette handler om å gå tilbake til byggesteinene for landbruksvekstene som vi er helt avhengige av for å oppnå matsikkerhet i verden, sier førsteamanuensis Ola Westengen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Han er ekspert på biologisk mangfold og landbruk og har tidligere vært koordinator for det globale frøhvelvet på Svalbard. Westengen har vært rådgiver for Norad i forbindelse med Crop Wild Relatives.

Gjennom å samle inn og studere de ville slektningene av dagens matplanter, kan forskerne avdekke hva som ikke ble med av arvelige egenskaper da våre forfedre omdannet ville planter til matplanter.

Det er nettopp fordi matplantene våre og de ville slektningene er biologisk beslektet at det er praktisk mulig å krysse dem med hverandre og få nye planter som kombinerer egenskaper fra de ville og de «tamme».

– Det er en ubrukt ressurs som finnes der ute og som vi er helt nødt til se nærmere på i lys av klimaendringene, sier Westengen.

– Hvorfor kan ikke markedet og kommersielle frøprodusenter løse denne oppgaven?

– Dette prosjektet har et langtidsperspektiv på klimatilpasning. Gevinsten av å samle inn, bevare og bruke ville slektninger i planteforedling kan ligge langt fram i tid. Det er langt fra slik at private aktører står klare til å gjøre denne jobben, sier Westengen.

Reddet av Stortinget

Regjeringen foreslo i fjor høst en kraftig reduksjon i bevilgning til internasjonal landbruksforskning. Denne posten på statsbudsjettet skulle reduseres fra 100 millioner kroner til 25 millioner kroner. Det ville betydd kraftige kutt på prosjektet Crop Wild Relatives på 2016-budsjettet.

Bakgrunnen var at regjeringen trengte inndekning for økte kostnader til mottak av flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. I budsjettforliket i Stortinget ble det imidlertid plusset på nye penger på budsjettet og det meste av kuttene for landbruksforskning ble reversert.

Torsdag underskrev utenriksminister Børge Brende en avtale med Den globale stiftelsen for avlingsmangfold om fortsatt norsk finansiering av prosjektet for årene 2017-2020. I denne perioden skal Norge bidra med 160 millioner kroner. Norge har fra før bidratt med 195 millioner kroner.

– Prosjekt om utvikling av klimatilpassede såkorn og matplanter er et viktig bidrag til oppfølging av klimaavtalen fra Paris og de nye bærekraftsmålene. Dette gjelder særlig mål nummer to om matsikkerhet og ernæring, sier Brende i en pressemelding.

Den globale stiftelsen for avlingsmangfold ledes av norske Åslaug Haga, som er tidligere leder i Senterpartiet og tidligere statsråd.

Powered by Labrador CMS