Spire krever oppgjør med økofiendtlig politikk
Rike investorer vinner over kystfiskere og småbønder med dagens politikk. Derfor må grasrota samle seg hvis vanlige folk skal kunne leve av naturen også i fremtiden, mener leder av Spire, Hege Skarrud.
- Man favoriserer stort framfor lite, og ressursene tilfaller ikke vanlig folk lenger. Verdiskapingen skjer ikke hos de mange, hos folket, men i næringslivet hos de få. Godene tilfaller ikke de distriktssamfunnene som opprinnelig har livnært seg på fiske og jordbruk, sier Hege Skarrud, leder av Spire.
Ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet jobber med bærekraftig ressursforvaltning. I høst skal de videreføre initiativet «Ta havet tilbake og jorda i bruk», som har de startet med Norges Sosiale Forum, SV, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Kystfiskarlaget og Handelskampanjen.
Samler grasrota
Skarrud mener at dagens politikk gjør matjord og fiskekvoter til økonomiske objekter, som favoriserer rike investorer, og hindrer distriktsutvikling og bærekraftig ressursforvaltning. Dette rammer både bønder og fiskere, i tillegg til lokale foredlere. Resultatet er at lokalsamfunnet mister sin viktigste forutsetning.
- Problemene med politikken som føres, rammer bøndene og fiskerne på samme måte. Vi prøver å vise at de må jobbe sammen for å løse dem. Det prøver vi å synliggjøre både her og hos partnerne våre i sør, forteller hun.
Spire og de andre organisasjonene ønsker å samle de som jobber for at lokalsamfunnet skal ha sin del av matjorda og havets ressurser, som for eksempel kystopprøret, som ble startet i Vardø i 2017. «Ta havet tilbake og jorda i bruk» har 11 politiske krav. Blant annet kjemper de for at ungdom som ønsker å komme inn i primærnæringene skal få tilgang til fiskekvoter og gårdsbruk.
- Det er et grasrotprosjekt og et folkeopprør. Vi prøver å være bindeleddet mellom det vi ser i jordbruket og det som skjer i fisket, sier Skarrud.
Ungdomsgjennombrudd
Det siste året har ungdom satt agendaen i stort omfang. Skolestreikene for klimaet har vært umulige å overse for de som bestemmer. Skarrud er stolt over at Spire har vært med.
- Det har vært fantastisk å være en del av bølgen med unge mennesker som står i solidaritet med hverandre på tvers av landegrenser, politiske standpunkt, religion og legning. At alle sammen ser at nå er det nok. Vi trenger modige politikere, men de har ikke hørt på oss. At vi har mobilisert så stort er kjempekult og beundringsverdig. Mange unge mennesker i flere land har jobbet i mange år, og nå har de framdrift. Vi ser at politikerne er litt redde nå, og det er fint å se at vi tas mer på alvor, sier Skarrud.
Hun tror at de unge i stadig større grad vil påvirke viktig politiske avgjørelser i årene som kommer.
- Nylig fikk vi et gjennombrudd da den nye handlingsplanen for bærekraftige matsystemer tok med vårt innspill om at man må jobbe mer med ungdomsorganisasjoner. I handlingsplanen ligger nå en satsning på det samarbeidet og at ungdom er nøkkelen til å sikre bærekraftige matsystemer i framtida, forteller hun.
Erfaringene og metodene Spire har etter mange års påvirkningsarbeid og mobilisering, deler de med samarbeidsorganisasjoner i utviklingsland.
- Vi har en utveksling nå, hvor vi jobber med en organisasjon som heter Network for Youth Development i Malawi. Sammen med Spire har de jobbet fram et prosjekt som heter Urban Youth Forum, forteller Skarrud.
Det er et møtested for unge, som ellers ikke har så mange andre arenaer der de kan diskutere felles utfordringer.
- Der har man invitert unge for å diskuterer problemene de møter hver dag. Hvorfor har vi ikke jobb, hvorfor finnes det ikke anstendig arbeid? Hvorfor får vi ikke tilgang til utdanning og bolig? Dette har vi vært med å drive fram til gode resultater, og det er stas, sier hun.
Ønsker systemomveltning
Skarrud og Spire ser med bekymring på utviklingen av det politiske landskapet i verden, som blir mer fiendtlig til allerede utsatte grupper.
- Det er så mange ting som skjer hele tiden, som man ikke tror skal være mulig, om det er abortlovgivning i Alabama, eller homofiles rettigheter i Tanzania. Tilbakeslagene på rettigheter man har jobbet fram over mange tiår er en konsekvens av ledere som skyver sårbare grupper foran seg når mange er frustrert over en hverdag som ikke går opp, mener Skarrud.
- Det er stor misnøye over et system som ikke fungerer. Men istedenfor å få endre systemet, blir mange radikalisert, og vi får en menneske- og økofiendtlig politikk. Derfor jobber vi med alternativ økonomi. Dette er ikke tilfeldigheter, men et symptom på at vi må endre de store strukturene. Vi må finne ut hvordan man kan endre dem til noe mer bærekraftig og rettferdig enn de vi har i dag, hevder Skarrud.
En av de viktigste endringene, mener Skarrud, er at også de store selskapene skal være regulert, og ha mindre makt over utviklingen enn de har i dag.
- De store selskapene kommer fremdeles unna med alt. Gigantselskaper som Google og Amazon betaler nærmest ikke skatt, og driver fremdeles rovdrift på arbeiderne sine rundt om i verden. Man har ikke forstått at det ikke er nok med noen små endringer, og «corporate social responsibility». Det må en helomvending til. Vi må ha selskaper som passer til den verden vi trenger. Verden kan ikke lenger tilpasse seg selskapene, som den har gjort så lenge, sier Skarrud.
