Kina bruker koronavaksine i sjarmoffensiv

De forente arabiske emirater har testet en av vaksinene, produsert av legemiddelfirmaet Sinopharm, og opplyste for få dager siden at den har vist seg å være 86 prosent effektiv.

Hardt koronarammede land som Brasil og Tyrkia er også med på testingen av kinesiske vaksiner, og det samme er millioner av kinesere.

Geopolitisk redskap

I motsetning til vaksinene som er utviklet av legemiddelgiganter som Pfizer, Moderna, AstraZeneca og Johnson & Johnson, er det imidlertid lite som er kjent om de kinesiske vaksinene.

Det forhindrer ikke at mange fattige land har dem på ønskelista.

For kinesiske myndigheter er vaksinene derfor en gyllen anledning til å fremme egen legemiddelindustri og styrke sin posisjon både i Asia og resten av verden.

Koronaviruset ble først påvist i Kina, og landet anklages for å ha holdt det skjult for omverdenen og slik svekke andre lands mulighet til å styrke beredskapen før pandemien rammet.

- Det hersker liten tvil om at Kina drive vaksinediplomati i et forsøk på å reparere sitt frynsede rykte, sier Huang Yanzhong i den amerikanske tankesmia Council on Foreign Relations (CFR).

- Vaksinen har også blitt et redskap for å øke Kinas globale innflytelse og for å rette opp i geopolitiske spørsmål, sier han.

Avtaler

Kinesiske myndigheter svarte raskt på koronakritikken med å eksportere millioner av munnbind og annet beskyttelsesutstyr, samt sende legeteam og sykepleiere til hardt rammede land i Europa og Afrika. Nå gjør Kina det samme med vaksinene landet har utviklet.

Selv før vaksinene var godkjent, ble det inngått avtaler om å levere millioner av doser til en rekke land, også land som Kina har hatt et anstrengt forhold til.

Kinesiske diplomater har undertegnet avtaler med land som Malaysia og Filippinene, som begge er kritiske til Kinas dominans i Sør-Kinahavet.

I august lovet statsminister Li Keqiang å forsyne landene langs elva Mekong - Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja og Vietnam - med vaksiner. Alle har vært rammet av tørke de siste årene, forverret av dammene Kina har bygd lenger oppe i elva.

Betingelser

Samtidig forventer Kina å få noe igjen for vaksinene.

- Kinas vaksinediplomati kommer ikke uten betingelser, konkluderer Ardhitya Eduard Yeremia og Klaus Heinrich Raditio i en rapport utarbeidet av Yusof Ishak-instituttet i Singapore.

- Beijing kan komme til å bruke vaksinen for å fremme sin egen agenda i regionen, særlig i sensitive spørsmål som rettigheter i Sør-Kinahavet, skriver de.

President Xi Jinpings løfte om å dele kinesiskutviklet vaksine med hele verden, gir Beijing anledning til å framstille Kina som en leder innen global helse, mener Huang Yanzhong i CFR.

Stort marked

Kina har også, i motsetning til USA, undertegnet avtalen der 189 land har blitt enige om å fordele koronavaksine på rettferdig vis når de foreligger.

Avtalen sikrer imidlertid bare nok doser til rundt 20 prosent av innbyggerne i lav- og mellominntektsland innen utgangen av neste år, noe som gjør at markedet er stort for de kinesiske legemiddelselskapene.

Kina har på kort tid bygd opp store anlegg som neste år vil være i stand til å produsere 1 milliard vaksinedoser. Ettersom de stort sett har lyktes med å få smittespredningen under kontroll på hjemmebane, kan de derfor selge mye vaksine til andre land.

Store inntekter

Dersom de kinesiske produsentene lykkes med å kapre bare 15 prosent av vaksinemarkedet i lav- og mellominntektsland, vil det gi landet rundt 25 milliarder kroner i inntekter, ifølge et anslag utarbeidet av Essence Securities i Hongkong.

- Alle jakter på en vaksine, og Beijing ligger godt an til å kunne finne gull i bunnen av pyramiden, sier en analytiker i meklerfirmaet.

Massevaksineringen mot covid-19 krever også utbygging av kjølelagre og forsyningslinjer verden over, og også her kan Kina og kinesiske selskaper spille en betydelig rolle.

Silkevei

Kinas storstilte satsing på infrastrukturprosjekter kan bidra til dette, først og fremst det enorme silkeveiprosjektet som ved hjelp av et nettverk av veier, havner og jernbaner skal binde Kina sammen med Sørøst-Asia og Sentral-Asia, Midtøsten, Afrika og Europa.

Den kinesiske netthandelgiganten Alibaba er også på banen og har allerede bygd kjølelagre i Etiopia og Dubai som et ledd i distribuering av kinesisk vaksine til land i Afrika og Midtøsten.

Kina bygger også opp produksjonsanlegg for vaksine i land som Brasil, Marokko og Indonesia, som også deltar i testingen av de kinesiske vaksinene.

Kina tilbyr også 9 milliarder kroner i lån til land i Latin-Amerika og Karibia, til bruk i innkjøp av kinesiskprodusert vaksine.

- Alt dette, som er kjent som "silkeveien for helse", bidrar til å styrke Kinas rolle, samtidig som det åpner opp nye markeder for kinesiske selskap, sier Kirk Lancaster i CFR.

Skepsis

Kinesiske myndigheters inngrodde motvillighet til å gi innsyn, noe som også gjelder koronavaksinene som nå er under utvikling, gjør imidlertid enkelte skeptiske.

- Mangelen på åpenhet i det kinesiske systemet innebærer at tusenvis alt har fått kinesiske vaksiner uten at det er publisert relevante testdata, sier Natasha Kassam ved australske Lowy Institute.

Kinesiske legemiddelprodusenter har også et noe frynsete rykte etter flere skandaler der det er distribuert legemidler av dårlig kvalitet, som til tider har vært utgått på dato.

Alt dette vil få varsellampene til å blinke rødt i mange land, mener Kassam.

Den generelle tilliten til Kina og kinesiske myndigheter er også dalende, viste en undersøkelse i 14 land, utført av Pew Research Center tidligere i år.

- Land der mistroen til Kina er økende, kommer neppe til å stole på en kinesiskprodusert vaksine heller, sier Kassam.