Kinas nye utviklingspolitikk: Bærekraftsmål og infrastruktur hånd i hånd
Økt humanitær bistand, viktigheten av FNs bærekraftsmål, Belte- og vei-initiativet og utviklingsarbeid med de minst utviklede landene. Dette er noe av det Kina vektlegger i landets nye strategi for internasjonal utviklingssamarbeid.
Kina har oppdatert sin utviklingsstrategi for «en ny tid». I dokumentet som ble offentliggjort i januar endrer Beijing begrepsbruk fra «bistand» til i hovedsak «utviklingssamarbeid». Det store Belte- og vei-initiativet trekkes inn som en sentral del av utviklingspolitikken. Kina mener gigantprosjektet har mye til felles med FNs bærekraftsmål.
Det er State Council, landets hovedadministrasjon eller regjering, som står bak dokumentet. Landets bistandsetat, China International Development Cooperation Agency (CIDCA) ligger direkte under State Council. Etableringen av etaten i 2018 ble presentert som et tiltak for å «sikre fred i verden og fremme felles utvikling». Men maktfordelingen mellom CIDCA, utenriks- og handelsdepartementet er fortsatt uklar for utenlandske observatører.
Kina har hatt samtaler om bistand med Norge og en rekke andre land for å hente ideer og forme sin utviklingspolitisk agenda.
Uklare tall
Ifølge de offentlige tallene har Kina i årene 2013 til 2018 gitt 354 milliarder kroner i bistand hvorav 44,7 prosent har gått til Afrika og 36,8 prosent til Asia. 46 prosent har vær øremerket verdens minst utviklede land.
Kina deler bistanden inn i tre kategorier: Gavebistand, gunstige lån og rentefrie lån. Gavebistanden ligger på rundt 30 milliarder kroner i året, mens gunstige lån ligger litt høyere, mens rentefrie lån er på rundt 2,5 milliarder kroner i året.
Det er fortsatt uklart hva Kina legger i de ulike kategoriene, og hvordan det kan sammenlignes med OECD-DACs bistandsrapportering (som Norge bruker). Forskere ved den japanske utviklingspolitiske etatan JICA, har regnet ut at Kinas bistand målt i henhold til OECD-reglene lå på 5,9 milliarder dollar i 2019 (rundt 50 milliarder kroner) og ville trolig ligge på 5,4 milliarder dollar i 2020. Da har de også tatt med bidrag til flere multilaterale organisasjoner.
Til sammenligning ligger årsbudsjettet til USAID på rundt 30 milliarder dollar.
Gjensidig assistanse
Samtidig som rapporten hele tiden skryter av støtten som er gitt og ramser opp antall sykehus som er bygget og frivillige som er sendt ut, så lover Kina også å utvikle «uhildet og uavhengige prosjektevalueringer».
Kina mener at deres utviklingssamarbeid skiller seg fra Nord-Sør-samarbeidet. «Det er en form for gjensidig assistanse mellom utviklingsland,» heter det. De sier at en av grunn prinsippene er «å respektere hverandre som likeverdige»
Kinas utviklingspolitikk bygger videre på landets egen utviklingsmodell: Økonomisk vekst, matsikkerhet og viktigheten av å tilegne seg teknisk kompetanse og utdanning.
Silkeveien og bærekraftsmålene
Når Kina hjelper Zimbabwe og andre land til å ruste opp sine flyplasser eller havner er det en del av det ambisøse Belte- og vei-initiativet der handel, utvikling og infrastruktur henger sammen.
De skriver at den nye silkeveien og den maritime silkeveien omfattet av Belte- og vei-initiativet «tilbyr hele verden en stor plattform for internasjonalt utviklingssamarbeid. Kina har gått sammen med andre for å fremme styresett, infrastruktur, handel finansiell og folk-til-folk tilknytning».
I internasjonale utviklingskretser har det likevel vært mye kritikken mot initiativet ettersom det oftest er kinesiske firmaer som får oppdragene, lønnsomheten er ikke bestandig overbevisende - og tilbakebetalingen av flere lån er knyttet til afrikanske naturressurser
Samtidig fremhever kineserne at FNs 2030 Agenda for bærekraftig utvikling er modellen for utviklingssamarbeid rundt om i verden og «har mye til felles med Belte- og vei-initiativet». De påpeker at det internasjonale samfunnet har hatt framgang i å oppnå målene de siste årene, men at «utviklingen er fortsatt ubalansert og ikke tilstrekkelig». De trekker fram at korona-pandemien er en alvorlig trussel mot 2030 Agenda, men skryter av at de har bistått utviklingsland minske pandemiens virkninger.
På papiret er Kinas målsetninger ikke ulik Norges: Økt investering i fattigdomsreduksjon, likestilling, katastrofebistand, utdanning, helse, jordbruk, jobbskaping, miljøbeskyttelse, klimatilpasning og aktiv deltagelse i humanitære operasjoner.
Noen observatører påpeker at dette er første gang Kina har trukket fram viktigheten av godt styresett i utviklingspolitikken.
Mye som ikke er nevnt
Flere internasjonale forskere trekker fram at det er flere ting som ikke står i det nye strategidokumentet.
- Den nye strategien gir ingen klar signal om Kina er villig til å slette gjelden til mange land som sliter med å nedbetale stor lån til landet.
- Kina forplikter seg til å øke innsatsen innen humanitær bistand, men har ingen egne slagkraftige internasjonale humanitære organisasjoner. De vil trolig fortsatt gi bilateral hjelp til bestemte land, støtte opp om FN-organisasjoner og fredsoperasjoner.
Noen forskere mener at nøkkelaspekter ved bistandsinnsatsen er fortsatt tilslørt.
«Strategien viser ikke detaljert bistandsutgifter og bidrar heller ikke observatører forstå hvordan Kinas bistandsbyråkrati fungerer. Kinas bistand har vært kritisert bade hjemme og ue, og manglende åpenhet er bare et av problemene,» skriver forskerne Zhang Chao og Tang Yuxuan i The Diplomat.
«Det er ingen hemmelighet at Kina vil bruke utviklingssamarbeid for å tjene dets ambisiøse utenrikspolitikk. Offentliggjøringen av strategien er oppmuntrende, men er bare en lite og lett steg. For å oppnå dets ambisjon vil Kina måtte gjøre flere og større anstrengelser,» skriver de videre.
«Bare tiden framover vil vise om Kina leverer på sine lovende forpliktelser,» skriver forskere fra Center for Global Development.
Les også:
