Ny rapport: Bistandssektoren uforberedt på klimaendringer

- Vi er langt unna der vi burde være, og det med temperaturene vi har i dag, sier Holly Smith i hjelpeorganisasjonen UK-Med. Organisasjonen har sammen med forskere fra University of Manchester og Save the Children UK laget en rapport om hvor klar bistandssektoren er for klimaendringene. Svaret er at sektoren ikke er forberedt.

- Konsekvensene av global oppvarming på 1,1 grad merkes allerede godt rundt om på kloden. Selv med kraftige klimatiltak vil ekstremvær og naturkatastrofer skje hyppigere og hardere i årene som kommer, og bistandssektoren må ruste opp tilsvarende, sier Smith.

- Klimaendringer påvirker arbeidet vårt oftere og i mer alvorlig grad enn før. Samtidig forverrer de allerede eksisterende, kroniske kriser. For eksempel når mennesker som er drevet på flukt av krig og forfølgelse, og bor i lite robuste flyktningleirer, opplever tørke, oversvømmelse eller monsuner, sier hun.

Rapporten holder fram at klimaendringene mangedobler trusselen mot allerede sårbare folkegrupper. I den intervjues over tretti bistandsarbeidere verden over, som beskriver hva som hindrer dem i å takle truslene bedre. I tillegg samler den allerede eksisterende forskning på feltet.

Knapp tid og lite penger

Et av funnene er at det er stor informasjonsmangel når det gjelder klimaspørsmål i bistandsorganisasjonene, og hvordan klimaendringer kan påvirke arbeidet. Mange hjelpearbeidere blir overveldet av informasjonen som finnes, og klarer ikke finne den som er relevant for deres arbeid.

- En annen faktor som hindrer dem i å planlegge, er måten bistandssystemet er strukturert på, sier Smith.

- Store aksjoner skjer først idet nødstilfellet er et faktum, og donorene kommer ofte ikke på banen før en krise når overskriftene. Vi vet at vi må handle tidlig, men det er vanskelig å få til, sier hun.

I tillegg mener Smith det er et problem at finansieringen sikres fra år til år, noe som går utover langsiktig planlegging,

- Den kortsiktige pengestøtten gjør det nesten umulig å tilrettelegge for fremtiden, og det er problematisk at lokale organisasjoner får så lite oppbakking. Det er noe av det vi har hørt på klimatoppmøtet i år også: det er så mye snakk om klimatilpasning, men de som lever tettest på klimaendringene ser ikke noe til pengene som trengs for å få det til, sier hun.

Smith, som har lang erfaring med å skaffe finansiering til sin organisasjon, forteller at det er spesielt vanskelig å sikre midler til prosjekter som skal trygge folk mot fremtidige, uvisse hendelser.

- Mange trenger noe håndfast, noe konkret å forholde seg til for å kunne forstå problemet. Det er en menneskelig og veldig forståelig innstilling. Men vi er nødt til å planlegge for det som nå kan virke abstrakt, sier hun.

Rapporten har som mål å få humanitære organisasjoner til å ta klimarisikoen mer på alvor. Og for å gjøre tematikken mer håndgripelig for flere, har de laget en liten, grafisk novelle med den fiktive bistandsarbeideren Amrita i hovedrollen.

Å legemliggjøre problemet

Kunstner og illustratør Dwarka Nath Sinha har oppsummert rapporten i tegneserieform. Han er basert i Dehli, India, og har illustrert Amritas reise, som handler om hvordan den kvinnelige bistandsarbeideren går fra å føle maktesløshet i møte med naturkatastrofer på jobb til å finne fram til forskjellige løsninger som hun presenterte på årets klimatoppmøte i Glasgow.

- Jeg har sett gjennom mange referanser, som bilder fra feltoperasjoner, slik at det visuelle uttrykket kan være så nært som mulig virkeligheten. Ikke et eventyr, men reelle historier, som folk kan koble seg på, sier Nath Sinha.

Stilen hans er hverdagslig og fargerik. Han mener de visuelle innslagene blir viktigere og viktigere i en medievirkelighet som gjør oss stadig mer utålmodige.

- Det visuelle må virkelig fange publikum. Når en arbeider med foto, er det mange elementer i komposisjonen en ikke kan unngå, fordi de er i bildet. Når en arbeider med illustrasjoner er det annerledes, en kan ta ut alt annet som ikke er nødvendig og kunne fokusere på budskapet, sier han.

Nath Sinha tror mange er lei av å få kastet tall og statistikk på seg, og at en er nødt til å tenke annerledes om en vil få folk til engasjere seg i temaer som klimaspørsmål og humanitære saker.

- En er nødt til nå å folk på andre måter, og her tror jeg kunsten har en sentral rolle, sier han.

Heftigere og hyppigere

Klimaendringene påvirker humanitært arbeid på nye måter, ifølge rapporten. For eksempel kan feilernæring oppstå i områder der dårlig matsikkerhet ikke har vært et problem tidligere, og i grupper som vanligvis regnes for å være mindre utsatt, som unge voksne. Plutselig tørke kan skape andre helseutfordringer, som dehydrering hos barn, uten at foreldre og helsearbeidere er klar over det. Klimaendringer kan også endre frekvensen på smitteutbrudd av sykdommer som dengue-feber og malaria. Flyktningleirer og midlertidige hjem er heller ofte ikke bygd for å takle ekstremvær eller naturkatastrofer.

I tegneserien tenker bistandsarbeideren Amrita tilbake på syklonen Idai (illustrasjon over), som flere av de intervjuede i rapporten beskriver som en oppvåkning. Syklonen traff Mosambik, Malawi og Zimbabwe i 2019, som en av de mest ødeleggende som noensinne har rammet de afrikanske kontinentet. Idai fordrev over 600 000 mennesker, men bare noen uker senere traff en ny syklon, Kenneth, i samme område - helt uforutsett.

- Det er slike tilfeller vi må være forberedt på, sier Holly Smith i UK-Med.

Rapporten kommer med tre hovedanbefalinger:

• tette informasjonsgapet
• handle tidlig
• planlegg i storskala

Den trekker også fram enkelte som har kommet langt når det gjelder å planlegge for klimaendringer. Verdens matvareprogram er for eksempel i ferd med å legge om til fireårsplaner for å kunne sette i gang langsiktige prosjekter og være bedre forberedt på uventede naturkatastrofer.

- Det finnes flere gode eksempler på organisasjoner som får dette til. Jobben nå er å gjøre denne praksisen hovedstrøms, og løfte klimatenkningen lenger fram i hele bistandssektoren, sier Smith.