Å stille krav handler om å sette en standard for hvilke politiske handlinger som er akseptable i møte med en klimakrise, skriver Pleym og Marcussen. Her transporteres store tømmerstokker fra avskogingsområdet Bom Retrio i Amazonas, Brasil. Foto: Bruno Kelly / Reuters / NTB scanpix

Avskoging må bety nei til frihandelsavtale

MENINGER: Det er grunn til å frykte at avskogingen av Amazonas vil fortsette å akselerere, skriver Frode Pleym og Esben Marcussen. De kritiserer regjeringen for å være passiv, og ber norske myndigheter si nei til handelsavtalen med Brasil.

Publisert

Gitt Norges rolle, er det uforståelig at regjeringen ikke tar en mer aktiv rolle.

Frode Pleym og Esben Marcussen

Tyskland varsler nei til handelsavtale med mindre Brasil får kontroll på avskogingen. Norge må gjøre det samme for å ha troverdighet i regnskogspørsmål.

Amazonas, verdens største regnskog, har fått kjenne president Bolsonaros vrede siden han kom til makten i Brasil. På litt over et år har han krasjet Norges milliardsatsing på regnskogbevaring i landet, tappet de nasjonale klima- og miljømyndighetene for penger og trakassert urfolk og deres rettigheter.

I forrige måned la Bolsonaro frem et nytt lovforslag som vil åpne for gruvedrift og landbruk i urfolksområder. Urfolksledere har kalt det et «folkemordsforslag».

Bolsonaros høyrepopulisme er katastrofal for mennesker, regnskog og demokratiet i Brasil. Antall drap på urfolksledere i 2019 er det høyeste på over to tiår. Kun få dager etter at en delegasjon urfolksledere kom til Oslo og blant annet krevde at Norge sier nei til frihandelsavtalen, ble den kjente miljø- og menneskerettighetsforkjemperen Paulo «Paulino» fra Guajajara-folket drept.

De voldsomme brannene fra i fjor henger sammen med Bolsonaros retorikk og undergraving av institusjonene som skulle overvåke og beskytte regnskogen mot ulovlig hogst og brannstiftelse.

Norsk minister forsvarte handelsavtalen

Det foreløpige avskogingstallet for 2019 bekrefter det vi har fryktet. Avskogingen har skutt i været og var i fjor den høyeste på 11 år. I januar i år forsvant det dobbelt så mye regnskog som i januar i fjor.

Hvordan dette vil ende vet vi ikke, men det er grunn til å frykte at den kommende brannsesongen også vil bli ille, og at avskogingen av Amazonas vil fortsette i et skremmende høyt tempo de neste årene.

Til tross for denne katastrofale utviklingen valgte daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen å ferdigforhandle en frihandelsavtale med Mercosur, hvor Brasil er det viktigste landet. En fornøyd Isaksen annonserte dette mens brannene i Amazonas herjet som verst.

Isaksen svarte på kritikken med å si at handel og næring og regnskogsbeskyttelse er to helt forskjellige ting. Dette er kunnskapsløst og farlig. Handel og natur henger selvsagt tett sammen, og det har heldigvis mange andre forstått.

Regjeringen er uforståelig passiv

I Wallonia i Belgia stemte de mot avtalen. De understreket blant annet vedvarende brudd på urfolks rettigheter, målrettet henrettelse av miljøaktivister i Brasil og at avtalen ikke er forenlig med Parisavtalens mål. Både Irland og Frankrike har truet med å blokkere avtalen på grunn av Brasils uansvarlige regnskogpolitikk.

I forrige uke sa den tyske ambassadøren i Brasil at avtalen ikke blir ratifisert hvis ikke avskogingen kommer under kontroll. Ambassadøren mener at Brasils undergraving av det norskfinansierte amazonasfondet har torpedert handelsavtalen. Uttalelsen er oppsiktsvekkende, for Tyskland har så langt vært det landet som har vært tydeligst i sitt forsvar av avtalen. Men nå er tålmodigheten over.

Gitt Norges rolle, er det uforståelig at regjeringen ikke tar en mer aktiv rolle. Et minstekrav må være at avtalelandene oppfyller sine miljøforpliktelser innen Paris-avtalens klimamål, reduserer avskoging, bekjemper ulovlig hogst og ivaretar urfolks rettigheter før avtalen ratifiseres. Man burde også sette konkrete mål for avskoging i Brasil, for eksempel at det kommer ned på 2015-nivå.

Dette er ikke kun et spørsmål om solidaritet med urfolk eller om å ta symbolpolitisk avstand til Bolsonaros angrep på regnskogen og dem som beskytter den. Det handler om å ikke premiere interessene til kreftene som ønsker å rasere regnskog for å utvikle mer industrielt landbruk. Om å sette en standard for hvilke politiske handlinger som er akseptable i møte med en klimakrise. Norge må slutte å late som om handel og klimapolitikk ikke henger sammen.

Norge må kreve ratifisering av avtalen

Mister vi regnskogen i Amazonas, taper vi kampen mot klimaendringene. Konsekvensene må bæres av oss alle, men særlig av de unge. For Norge vil en fortsatt økning i avskoging i Brasil være et sviende nederlag for milliardsatsingen på regnskog. Det vil være en tragedie for regnskogen, naturmangfoldet og klimaet.

En fortsatt økning i avskoging vil også svekke Norges sterkeste klimaalibi. Feiler vi med regnskogsatsingen står vi igjen som landet som fortsetter å satse på olje og gass, og som ikke klarer å få ned våre egne klimagassutslipp. Det er ikke det landet vi vil være.

Norge må derfor si klart ifra at det ikke er aktuelt å ratifisere avtalen før avskogingen i Brasil er under kontroll og urfolks rettigheter kan garanteres. Å late som ingenting og dure på med frihandel er uansvarlig og går imot våre egne langsiktige interesser.

Klimakrisen krever at vi tenker nytt og ser all politikk i en større sammenheng. Norge må slutte å forholde seg kortsiktig og feigt i forhold til Brasil. Utfordringen går til både stortinget og til regjeringen: hvem går først ut og setter krav til ratifisering av handelsavtalen med EFTA (Det europeiske frihandelsforbundet, red. anm.)?

Powered by Labrador CMS