Organisasjonen FID (Fonds d'Intervention pour le Développement) rydder etter en syklon som herjet Madagaskar i februar.
Organisasjonen FID (Fonds d'Intervention pour le Développement) rydder etter en syklon som herjet Madagaskar i februar.

FNs klimapanel:

Klimaendringene rammer skjevt: De fattigste landene bærer den største byrden

Mer enn tre milliarder mennesker er svært sårbare for endringer i klimaet, ifølge en ny, stor rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Ifølge Røde Kors vil 200 millioner mennesker ha behov for nødhjelp, hvert eneste år, innen 2050.

Publisert Sist oppdatert

Mandag ble den nye rapporten fra FNs klimapanel publisert. Den handler om konsekvensene av klimaendringene og hva verden kan gjøre for å tilpasse seg dem.

Et gjennomgangstema i den nye rapporten er hvor skjevt klimaendringene rammer. I noen regioner vil klimaendringene føre med seg positive endringer – i andre vil klimaendringene både få positive og negative konsekvenser.

Rapporten viser at fattige mennesker bærer den største byrden.

Beregninger fra Det internasjonale Røde Kors-forbundet viser at innen 2050 vil minst 200 millioner mennesker ha behov for akutt, internasjonal nødhjelp hvert år på grunn av klimarelaterte katastrofer om utviklingen fortsetter som nå. Det er dobbelt så mange som i dag.

– De vitenskapelige bevisene er utvetydige: Klimaendringene er en trussel mot menneskelige levekår og planetens helse, sier professor Hans-Otto Pörtner.

Den global oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, verre tørkeperioder, hyppigere ekstremnedbør og stigende havnivå. Både landbruk, matproduksjon, bosetningsmønstre, migrasjon, økosystemer og truede arter kan bli sterkt påvirket.

Fattige rammes hardt

Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever under forhold som gjør dem svært sårbare for endringene i klimaet, ifølge et anslag i rapporten.

Dette er nærmere halve jordas befolkning. Sårbarheten skyldes både konsekvensene av klimaendringene og forhold som gjør det vanskeligere å håndtere dem.

Semi Joshi, direktør for kampanjer i menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness, sier at rapporten bekrefter av det er mennesker i globale sør som merker mest til klimaforandringene.

– FNs klimapanel har i dag bekreftet det som lenge har vært åpenbart for mange i det globale sør, som selv ser hvordan naturen forverres foran øynene deres, at klimakrisen vil fortsette å gjøre det vanskeligere å få tilgang til mat, vann og opprettholde en tilstrekkelig levestandard . Overlevelse står på spill. Dette er en humanitær krise, sier Joshi i en pressemelding fra Global Witness.

Han fortsetter:

– Konsekvensen av global oppvarming er ikke noe fremtidige generasjoner bare skal bekymre seg for, dette er endringer som merkes her og nå. Etter hvert som ekstremvær intensiveres, vil det føre til mer konflikt, global ustabilitet og økende ulikheter.

En far holder datteren sin på skuldrene etter ekstremvær i Chennai, India.
En far holder datteren sin på skuldrene etter ekstremvær i Chennai, India.

Områder sentralt i Afrika, Sør-Asia, Sørøst-Asia, deler av Latin-Amerika og flere små øystater er utsatt, ifølge Halvard Buhaug ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo. Han er én av seks norske forskere som har bidratt som hovedforfattere i rapporten.

– Noen av disse områdene er spesielt sårbare for ekstremvær, for eksempel tett befolkede kystområder, sier Buhaug til NTB.

Men også helt andre faktorer kan gjøre områder sårbare. Buhaug peker på fattigdom, lavt utviklingsnivå, svakt politisk styresett og politiske konflikter – som kan gjøre det vanskelig å tilpasse seg endringene i klimaet.

– Kan bli vanskelig å håndtere

For rike land i kjøligere strøk kan de direkte samfunnskonsekvensene av klimaendringene bli noe mindre. Men de indirekte ringvirkningene er uoversiktlige og potensielt store.

Etter kraftig nedbør i Bekasi, Indonesia må lokale vasse gjennom vann til livet. Flere tusen ble evakuert i slutten av februar i år på grunn av de enorme vannmengdene.
Etter kraftig nedbør i Bekasi, Indonesia må lokale vasse gjennom vann til livet. Flere tusen ble evakuert i slutten av februar i år på grunn av de enorme vannmengdene.

– Det kan bli politiske konsekvenser og enorme migrasjonsstrømmer som det kan bli vanskelig å håndtere, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Han peker også på at Norge er åpen økonomi. Effektene av klimaendringene andre steder i verden kan destabilisere økonomien og føre til alvorlige sammenbrudd i verdikjedene, ifølge Eide.

Han er denne uken i Kenyas hovedstad Nairobi, hvor han leder et møte i FNs miljøforsamling. Møtet begynner mandag, samme dag som den nye klimarapporten ble offentliggjort.

Rapporten er andre del av IPCCs nye hovedrapport. Første del fikk mye oppmerksomhet da den ble presentert i august i fjor.

– Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er ugjendrivelige, sa FNs generalsekretær António Guterres, som erklærte «kode rød» for menneskeheten.

— Tiden renner ut

Røde Kors er svært bekymret for funnene i den nye klimarapporten.

– Tiden renner ut. Matproduksjon, vanntilgang og folkehelse rammes mer brutalt og raskere enn tidligere antatt. Dette handler om mennesker liv og helse akkurat nå og ikke bare i framtiden, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors i en pressemelding.

Ifølge Klimapanelet skal det mindre global oppvarming til før verden opplever katastrofale klimakonsekvenser enn det forskerne trodde for bare få år siden.

En mann hjelper til i brannslukkingsarbeidet i Ituzaingo i Argentina i midten av februar i år.
En mann hjelper til i brannslukkingsarbeidet i Ituzaingo i Argentina i midten av februar i år.

– Livsgrunnlaget vårt, mat, vann og helse, rammes mer brutalt og raskere enn tidligere antatt, sier generalsekretær Bernt G. Apeland.

Men — tross funnene viser den nye klimarapporten at flere land i verden ikke gjør nok. Klimatilpasning henger kraftig etter verden over.

– Det er fortsatt mulig å kutte klimagassutslipp og med det begrense de aller verste konsekvensene. Hvis vi skal halvere klimagassutslippene innen 2030, teller hver dag og hver måned, sier Røde Kors’ klimaanalytiker Cathrine Tranberg Hårsaker.

Naturvernforbundet påpeker i en pressemelding at tiden nå er inne for at Norge og resten av verden kutter utslipp som aldri før.

– For å nå sine egne klimamål, må Regjeringen kutte norske utslipp med 2,9 millioner tonn CO2 hvert år fra og med 2022 frem til og med 2030. Det er mer enn noen regjering har klart på en hel regjeringsperiode. Men regjeringen mangler en troverdig plan for omstillingen Norge må gjennom, og har hittil ikke presentert et eneste nytt klimatiltak for å få Norge på rett kurs, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Mer balansert

Jan Thomas H. Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet, håper at rapporten vil bidra til rike land innser sin grad av påvirkning på naturen.

— Vi har vi et håp om at norske politikere og media kanskje nå vil begynne å snakke om dette på en litt mer balansert måte. Det er fortsatt mange politikere og andre samfunnsdebattanter som har et veldig ensidig syn på klimakrisa, det vil si at det er en utslippskrise, og at det er der vi må fokusere hele innsatsen. Det er et typisk «rikt land» perspektiv, preget av teknologioptimisme og fokus på tiltak som kan tjene oss selv, sier Odegard til Bistandsaktuelt.

Han mener at rapporten viser — en gang for alle — at tiltak mot klimaforandringene må gjøres lokalt.

— IPCC viser en gang for alle med denne rapporten at klimakrisa først og fremst allerede er de negative konsekvensene av klimaendringene, at milliarder rammes, særlig i fattigere land, og at de viktigste tiltakene vi kan gjøre er lokale.

Powered by Labrador CMS