Sør-Afrika: Statsplyndringen er verre enn koronakrisen

Cyril Ramaphosa nølte ikke et øyeblikk. Da verden grep til munnbindet, stengte Sør-Afrikas president landet ned med enda kraftigere virkemidler. Han underviste om en-meteren og de rene hender: «Dette viruset rammer oss alle, både du som har hvitsnipp og du med blåskjorte. Nå stenger vi landet inntil videre».

Han mente det. Frivillig gikk folk med på portforbud i tre måneder. De kunne bare gå på butikken et par ganger i uka. Alt salg av alkohol og tobakk ble forbudt, og alt fra barnehager til universiteter stengte. Utelivet ble avlyst på ubestemt tid. Hæren ble utkommandert med væpnede soldater, men presidenten formante dem om å fare varsomt frem.

Forbud avlastet helsevesenet

Ikke alle fulgte denne formaningen. I den fattige bydelen Alexandra mellom Pretoria og Johannesburg satt Collin Khoxa i en campingstol foran huset sitt og drakk øl. Han var altså ulovlig utendørs, og drakk dertil alkohol. Han ble drept da han satte seg til motverge.

Alkoholforbudet hadde en forbløffende virkning. De fleste akuttinnleggelser har sammenheng med alkoholbruk. Plutselig var det ledig kapasitet når strømmen av smittede kom. Med et slikt grep, og fullt portforbud, skulle Sør-Afrika rekke å få smittevernutstyr tilsendt og ha beredskapen som trengtes.

Store beløp var i bevegelse. 200 milliarder kroner ble satt av for tiltak. Næringslivet skulle få sine bidrag. De fattigste skulle også få penger, riktignok ikke mer enn to hundre kroner måneden hver, til fire millioner arbeidsløse.

Sør-Afrika hadde ikke noe oljefond å støtte seg på, bare en ruvende utenlandsgjeld. Så falt skatteinntektene med 45 milliarder kroner, og Det internasjonale pengefondet kom med et nytt lån på rundt 40 milliarder kroner. Deretter satte de internasjonale ratingbyråene ned Sør-Afrikas gradering. Det blir ingen gunstige lån på lenge.

Cyril Ramaphosa har siden løsnet grepet, etter hvert som smittetallene er gått ned. Nå har han også åpnet for internasjonal flytrafikk. 650.000 er registrert smittet av en befolkning på 50 millioner, 16.300 har dødd. I sommer ble 15.000 mennesker smittet daglig. I september var smittetallet falt til 1.630. Presidenten er klar for nye smittebølger, men kan puste lettet ut. Han slo ned viruset, selv om det kostet statsøkonomien og jobben til hundretusener.

Korrupte partifeller svindlet bevilgning

Men dette er bare halve historien. Cyril Ramaphosas livsprosjekt er å rette opp landet, moralen og økonomien etter «de ni forferdelige årene», det vil si den periode som forgjengeren Jacob Zuma regjerte.

President Zuma undergravde statsadministrasjonen, og sammen med sine venner kan han ha påført Sør-Afrika et tap på et tresifret milliardbeløp. Staten ble korrumpert ved at han satte inn lojale folk i nøkkelposisjoner, det vil si ledende politikere i partiet ANC (African National Congress, red. anm.) og sympatiserende embetsmenn. De fiklet med regler og tøyde forordninger i et system som er blitt kalt «state capture», en form for statsplyndring. Noen regelbrudd var småsaker, andre bare diskutable, men det samlede resultat har knust framtida for mange sørafrikanere.

Nå oppdaget Cyril Ramaphosa at korrupte partifeller svindlet til seg de store bevilgningene som skulle gå til å berge de fattigste under koronakrisen. Til nå er 30.000 svindelsaker avslørt. Innkjøp av smittevernutstyr og annen utrustning gikk til selskapet som fikk anbudene på overpris. Disse selskapene var drevet av folk i partiet og statsapparatet, som en flommende business ved siden av jobben.

En harmdirrende president snakket rett til folket og la ikke fingrene imellom: «De er hyener som flokker seg rundt åtselet, i denne pestens tid», sa han, og la skylda på sine egne. «Vi bøyer våre hoder i skam. Dere som har brukt ANC for å få makt, kan forlate partiet. Dere har stjålet det av tjenester som skulle gått til de som trengte det mest.»

Så begynte opprydningen. Kommisjoner ble nedsatt, folk fikk sparken. «Nulltoleranse» skulle praktiseres i et system hvor korrupsjonen etter 26 års ANC-styre går helt til bunnen, og helt til topps.

Men folket ser president Ramaphosa i kortene. Hvorfor sparer han de verste? Er han for svak?

Toppene spares for hoderulling

I sidekontoret til presidenten sitter David Mabusa. Mange lurer på hvordan han ble visepresident. En rekke korrupsjonssaker har preget hans stigende karriere. Han har også hatt sine egne firmaer som har fått de offentlige anbudene han har søkt på. Ingen tør stoppe en som er på vei opp - av frykt for selv å gå ned.

På ANCs partikontor sitter generalsekretæren, Ace Magashule. Han har også slått seg opp på statskontrakter. Sønnen hans er nettopp tatt i en kriminalsak. Og Magashule selv har nettopp kjøpt en ny BMW x7 for halvannen million kroner. Det har de fattige merket seg. Mange av dem tenker fortsatt på ANC, regjeringspartiet, som Nelson Mandelas bevegelse. De kjenner den ikke igjen.

Det noe underlige røykeforbudet er blitt heftig kommentert. Det har gjort tobakksmugling til stor business. Det har vært en storartet tid for Sør-Afrikas smuglerkonge Adriano Mazzotti. Han er fra før kjent for sin støtte til Nkosazana Dlamini Zuma, da hun forsøkte å bli valgt som president. Hun tapte, men ble minister for samordning. Det er hun som overvåker røykeforbudet som har ført til en milliongevinst for hennes tidligere støttespiller.

Svindlerne må arresteres og dømmes

Neste statsbudsjett, ribbet for inntekter, kommer i februar neste år. Beskjeden til statsrådene er å spare seks milliarder til sammen. Pengene skal gå til næringslivsstøtte, og det vil bli store diskusjoner om hvem som skal få statsstøtte. Det er ikke tradisjon for det. I Sør-Afrika har staten selv eid det den trenger: jernbanen, kraftverkene og flyselskapet. De var alle på konkursens rand da koronaen kom. Og de seks støttemilliardene til næringslivet må hentes ved å kutte tjenestene der det blir minst skrik: hos de fattigste.

Cyril Ramaphosas regjeringsprosjekt kommer ikke videre før han, gjennom rettsprosesser, får arrestert og dømt de mange tusen skyldige. Og landet kommer til å holde pusten når den største fisken av dem alle, ekspresident Jacob Zuma, skal forklare seg i november. Den tidligere presidenten skal til avhør i den såkalte Zondo-kommisjonen. Der skal statsbedrageriet avsløres, og Zumas rolle blottlegges.

Zuma selv sier han er for syk, og dessuten opptatt med å forberede sitt forsvar til en rettssak som løper parallelt. Han er siktet for å ha mottatt bestikkelser fra den franske våpenfabrikken Thales en gang på 1990-tallet. En halv million i året - for å holde dem unna rettsforfølgelse for korrupsjon, mens han var visepresident under Thabo Mbeki.

Zumas konglomerat av departementale ombygninger for å unngå skatt og politianmeldelser ble i 2017 avslørt i boka «The President‘s Keepers». Boka navngir medhjelpere som fortsatt har innflytelse over makten i Sør-Afrika, og særlig i ANC.

Ramaphosa er i ferd med å miste kontrollen over ANC - med dets korrupte ledelse i Johannesburg. Hans beste håp er å få slått ned korona-viruset, og arrestert de av sine egne som sprer svindelens pest.