Ny rapport: Likestillingsgapet vil tettes først om 135 år

For litt over ett år siden lå det an til at verden skulle oppnå likestilling i 2119, men så kom koronapandemien. Nå anslår Global Gender Gap Report at det vil ta ytterligere 37 år og først vil skje i 2156.

Det betyr at med den farten likestillingen beveger seg i nå, vil det ta over 135 år før verden kan oppnå likestilling mellom kjønnene.

Parameterne rapporten bruker for å måle likestilling er: Økonomisk deltakelse og mulighet, utdanningsnivå, politisk deltakelse og helse og overlevelse. 156 land er vurdert i World Economic Forums oversikt.

- Dette er trist lesning, men dessverre ikke så overraskende, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge, en organisasjon som i en årrekke har arbeidet spesielt med kvinnerettigheter i utviklingsland.

Rykket tilbake av pandemien

Covid-19-pandemien har gitt et stort tilbakeslag for likestillingen.

- Vi i CARE har sett det i flere av landene hvor vi jobber. Blant noen av de fattigste og mest sårbare stedene i verden er det ikke viruset i seg selv som har blitt den blitt den største utfordringen, men konsekvensene av nedstengning og økonomisk nedtur. Og kvinner er i mange tilfeller de som rammes hardest, påpeker Georgsen.

Rapporten peker på flere årsaker: Kvinner jobber oftere i sektorer som er rammet av nedstengninger og reglene om å holde avstand. Særlig gjelder dette uformell sektor der flere kvinner jobber. De har oftere arbeid knyttet til reiselivsnæringen, service, renhold eller selger varer på markeder. Dermed har kvinner opplevd høyere arbeidsløshet og større vansker med å komme tilbake i arbeid. Særlig i starten av pandemien ble kvinner hardt rammet.

Tidlige prognoser fra den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO anslår at 5 prosent av alle kvinner i arbeid mistet jobben, mot 3,9 prosent av mennene. Data fra LinkedIn viser også en nedgang i antall kvinner som får lederroller.

Mer omsorgsoppgaver

Av de som fortsatte å jobbe under pandemien, måtte flere kvinner enn menn redusere arbeidstiden for å ta seg av omsorgsoppgaver som husarbeid og stell av barn og eldre. Stengning av skoler og barnehager er hovedårsakene til dette. Selv om menn har økt sin deltakelse i slikt arbeid noe, har det i hovedsak falt på mødre og døtre.

I rapporten heter det at for å få til likestilling må samfunn fremme fleksible jobb-løsninger og investere i barnepass-ordninger.

- Vår frykt er at dette bare er starten på mer strukturelle utfordringer for likestillingen framover. Når det blir mindre økonomisk vekst og færre jobber, så er kvinner de som faller mest ut av arbeidsmarkedet. Og jenter er de siste til å komme tilbake til skolebenken når skolene åpner opp igjen, og en del av dem kommer ikke tilbake i det hele tatt. I flere tilfeller ser vi at jenter giftes bort for at det skal bli færre munner og mette. At jentene faller ut av skole og utdanning har konsekvenser i tiår framover. De vil stille bakerst i køen i arbeidsmarkedet. Det har vi jo også sett i vårt eget land.

- Må være vilje

Den første av Global Gender Gap-rapportene kom i 2006. Kaj-Martin Georgsen sier at rapportene viser at vi kan øke tempoet og få framskritt ­- selv om det har gått sakte.

- Det gir et håp om at vi kan gjøre noe med dette hvis det er vilje til det. Rapporten er et rop til de som har makt og penger - og særskilt til menn - om å prioritere likestilling framover. Da vil vi kunne lykkes med både å bekjempe fattigdom og få økonomisk vekst.

På lista over ti på topp troner Island øverst. Norge kommer på 3.-plass etter Finland, mens Namibia og Rwanda kommer på henholdsvis 6.- og 7.-plass.

Rwanda

Rwanda skårer 80,5 prosent på variablene for likestilling mellom kjønnene. 100 prosent er full likestilling. Rwanda skårer 1,4 prosent høyere enn året før.

Rwanda skårer svært høyt på politisk deltakelse. To tredeler av parlamentarikerne er kvinner.

- De har også mange kvinnelige ministre, forteller generalsekretæren i Care. - De var nødt til å løfte kvinnene fram, etter at så mange menn ble drept under borgerkrigen. Kvinners posisjon er grunnlovsfestet, og det betyr at kvinners situasjon er styrket i hele samfunnet.

Rapporten viser at kvinner deltakelse og muligheter i arbeidslivet i Rwanda er blitt mye bedre. På dette feltet er likestillingsgapet redusert med 5 prosent på ett år og her er gapet på 72,6 prosent.

Antallet kvinner i lederposisjoner har doblet seg på ett år - fra 14 til 28 prosent. Flere kvinner enn menn deltar nå i yrkeslivet og lønningene begynner å nærme seg hverandre. Men det er fortsatt ulikheter, da kvinnene oftere jobber i uformell sektor.

Kvinner og menn har oppnådd likestilling på indeksen over helse og overlevelse, men høye tall for mødredødelighet drar dette ned. Når det gjelder utdanning har 95,7 prosent av likestillingsgapet blitt lukket. Selv om bare to tredeler av kvinnene kan lese og skrive.

Namibia

Namibia har klatret opp på topp ti lista for første gang etter å ha lukket det generelle likestillingsgapet med 2,5 prosent på ett år. Nå skårer de 80,9 prosent på World Economic Forums likestillingsindeks. Helse- og overlevelsesraten er så og si lik for kvinner og menn og de skårer 100 prosent på likestilling når det gjelder utdanning. For eksempel tar dobbelt så mange kvinner høyere utdanning.

44 prosent av parlamentarikerne er kvinner, og Namibia har hatt en kraftig økning i antall kvinnelige ministre på ett år - fra 20 til 39 prosent. For andre gang har de kvinnelig president. Kvinner har gode muligheter i arbeidslivet og 55 prosent av dem med fagutdannelse er kvinner. I arbeidslivet er 43,5 prosent av lederne kvinner og gjennomsnittslønna for en kvinne er på 82 prosent av en manns.

Regionale forskjeller

Det er store variasjoner mellom regioner i verden. Vest-Europa er den regionen som har hatt størst framskritt når det gjelder likestilling - både tidligere og i år. Midtøsten og Nord-Afrika er den regionen med størst forskjeller mellom kjønnene. Det vil si et likestillingsgap på 60.9 prosent.

Noen eksempler: Hvis utviklingen forsetter i dagens tempo kan likestilling nås om 52 år i Vest-Europa, 61,5 år i Nord-Amerika, 69 år i Latin-Amerika, 122 år i Afrika sør for Sahara, 134 år i Øst-Europa og Sentral-Asia og om 142 år i Midtøsten og Nord-Afrika.

- Hvorfor er gapet mellom kjønnene så stort i Nord-Afrika og Midtøsten?

- Det henger sammen med kulturelle faktorer, som synet på kvinner, svarer Georgsen.

- Kvinner har dårligere strukturelle rettigheter og dermed vil de alltid være prioritert sist når kriser inntreffer. De er langt sjeldnere representert ved bordet når beslutninger tas. De deltar lite i politikk og kvinners behov og ønsker blir lite imøtekommet. Hvis det bare er menn som lager poltikken for skole, helse og arbeidsliv, sier det seg selv at det ikke blir en politikk for kvinner.

Økonomi og politikk

- Hva kan gjøres for å motvirke ulikheten mellom kvinner og menn?

- Jeg vil løfte fram to viktige området. For det første økonomisk inkludering. Det handler om at kvinner må få utdanning, men også å kunne bestemme over egne penger. I flere land får ikke kvinner gjøre noe så enkelt som å åpne en bankkonto. Kvinner, som i hovedsak driver husholdningene, må også være med og ta beslutningene om hvordan pengene skal brukes.

Rapporten viser at i 74 prosent av landene har ikke alle kvinner ubegrenset tilgang til en bankkonto og i 81 prosent av landene har ikke alle kvinner full arverett.

- For det andre må kvinner politiske deltakelse økes. Kvinnenes stemme må bli hørt. For eksempel innad i partiene, Det må gis støtte til nettverk mellom kvinner. Kvinnelige stemmer i politikken, grasrotbevegelser og sivilsamfunn må løftes fram.

Georgsen forteller at CARE har jobbet mye med å fremme mindre nettverk av spare- og lånegrupper. - De er viktige nettverk for kvinners deltakelse, men blir også viktige nettverk for å styrke kvinners deltakelse. De nettverkene som begynte med en sparekasse, er blitt et nettverk for å styrke kvinnelige politikere.

Landene som ligger lavest på likestillingsindeksen til Global Gender Gap Report er: Syria, Pakistan, Irak, Jemen og Afghanistan.