Norske bistandspenger skulle gi ungdommer i Øst-Afrika muligheten til et bedre liv gjennom idrett. Men utro tjenere stakk rundt fem millioner kroner i egen lomme. Dette var en av de større sakene hvor norske bistandsmidler havnet på avveie i fjor. Foto: Digni.
Norske bistandspenger skulle gi ungdommer i Øst-Afrika muligheten til et bedre liv gjennom idrett. Men utro tjenere stakk rundt fem millioner kroner i egen lomme. Dette var en av de større sakene hvor norske bistandsmidler havnet på avveie i fjor. Foto: Digni.

Bistand på avveie: Underslag, ran og dieseltyveri

Systematiske underslag. Valutasvindel. Grovt ran. Dette er blant grunnene til at deler av norsk bistand havnet i feil lommer i fjor. Siden 2007 har Norge krevd tilbake rundt 115 millioner kroner etter økonomiske misligheter.

Publisert

Vi evner åpenbart ikke å avdekke alt, men jeg er ganske sikker på at vi i samarbeid med partnerne våre avdekker mer av misbruket i dag enn det vi klarte for en del år siden

Nils Haugstveit, kontrolldirektør i Utenriksdepartementet

Totalt måtte norske organisasjoner betale tilbake om lag 19 millioner bistandskroner i fjor.

- Vi evner åpenbart ikke å avdekke alt, men jeg er ganske sikker på at vi i samarbeid med partnerne våre avdekker mer av misbruket i dag enn det vi klarte for en del år siden, sier Nils Haugstveit, som er kontrolldirektør i UD.

Han mener det er vanskelig å si noe sikkert om det totale omfanget av hvor mye norske bistandspenger som havner på avveie.

Totalt 62 saker og 19 mill. kr

I 62 saker i fjor måtte bistandsorganisasjoner betale tilbake midler til staten i fjor.

Dette var i all hovedsak saker som omfattet offentlige penger norske organisasjoner hadde fått av Norad og UD for å gjøre bistandsarbeid. Skylden for svindel og mislighold lå likevel i all hovedsak hos lokale partnere.

I mange saker er pengene i de lokale prosjektene «borte», det vil si at de ikke kommer til rette i landet der de skulle vært brukt til bistand. Som UDs avtalepartner er det de norske organisasjonene likevel forpliktet til å betale inn det UD og Norad krever tilbake.

Her kan du lese UDs rapporter om mislighold av bistandspenger

Over 1000 saker

Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet og Norads varslingsenhet er den statlige bistandsforvaltningens egne korrupsjonsjegere. Disse to enhetene har ansvaret for å kontrollere at norske bistandspenger ikke havner i feil lommer eller misbrukes.

Onsdag kom UD-kontrollenhetens siste kvartalsrapport for 2018, og fjorårets "korrupsjonsregnskap" kan dermed gjøres opp.

Siden 2007 har UD og Norads korrupsjonsjegere avsluttet over 1087 saker hvor det har vært mistanke om mislighold av norske bistandspenger. 443 saker har ført til en reaksjon fra norske myndigheter. Som regel har de krevd penger tilbakebetalt.

Til sammen er om lag 115 millioner kroner tilbakebetalt i disse årene. Underslag, svindel og bestikkelser, samt manglende dokumentasjon for hvordan pengene er brukt, er de vanligste årsakene til at penger blir krevd tilbake.

Ofte er det de norske organisasjonene egne undersøkelser som gjøre at underslag blir oppdaget hos dem selv eller hos lokale partnere. Det er en relativt liten andel av sakene som et resultat av eksterne tips.

97 nye saker

Kontrollinstansene i UD og Norad avsluttet i alt 124 saker i fjor. Samtidig fikk de inn 97 nye saker der det var mistanke om norske penger på avveie. I 62 av sakene som ble avsluttet i fjor krevde Norad og UD penger tilbake.

- Antall saker er ganske stabilt sammenliknet med foregående år, sier Haugstveit.

Han opplyser at det at det er stadig flere saker knyttet til pengene som Norad forvalter, det vil si penger som er utbetalt til norske partnere etter søknader til Norad.

I 26 av disse sakene var det tilbakebetalte beløpet på over 100 000 kroner.

Grove underslag

I fem av sakene i fjor ble det betalt tilbake over en million kroner. Flere av disse sakene dreide seg om alvorlig svindel og underslag.

Den største saken i 2018 gjaldt kristne idrettsorganisasjoner i Kenya, Uganda og Tanzania. Alle var tilknyttet organisasjonen CHRISC. Her stod ansatte bak grovt underslag av til sammen nærmere fem millioner kroner.

Organisasjonene drev med idrettstiltak, og mottok Norad-støtte via de norske organisasjonene Digni, Strømmestiftelsen, Norges Idrettsforbund, Norsk Folkehjelp og Atlas-alliansen. Til sammen betalte de norske organisasjonene tilbake rundt fem millioner kroner.

Les mer: Norske givere støttet idrett i Øst-Afrika, ble utsatt for grov svindel

Det ble også oppdaget omfattende underslag i den lille norske organisasjonen Deaf Aid. En tidligere ansatt, som hadde en lederstilling, er hovedmistenkt for å ha svindlet organisasjonen for rundt fem millioner kroner i Kenya og Tanzania.

Den norske organisasjonen, som var drevet av ildsjeler i Hallingdal, er nå slått konkurs. Norad har et krav på rundt fem millioner kroner, men pengene blir neppe betalt tilbake. Fordi pengene ikke er betalt tilbake er saken ennå ikke avsluttet av Norad og er derfor ikke med i statistikken.

Les mer: Utro tjener svindlet norsk organisasjon for millioner

Valutasvindel

En annen stor sak dreide seg om svindel av norske nødhjelpspenger på Madagaskar. Via forfalskning av banktransaksjoner, forfalskning av bilag og manipulering av vekslingskurser lurte ansatte i Røde Kors Madagaskar til seg flere millioner norske bistandskroner over flere år. Pengene kom fra utenriksdepartementet og gikk via Røde Kors Norge.

Det var Røde Kors i Norge som oppdaget svindelen. Saken endte med at de betalte totalt rundt 2,7 millioner kroner tilbake til UD og brøt samarbeidet med sin søsterorganisasjon på Madagaskar.

Les mer: Røde Kors svindlet for millionbeløp på Madagaskar

Powered by Labrador CMS