Smuglerne kan få opp mot 140 000 kroner for en gepartunge på det svarte markedet. Foto: AFP /NTB

Smugling av gepardunger til Midtøsten driver arten mot utryddelse

Publisert

De bitte små gepardungene er bare noen uker gamle der de sutter på tåteflasker og maler lavt. De er fortsatt svært svake etter å ha blitt reddet fra den ulovlige dyrehandelen ved Afrikas Horn.

Knapt halvparten av ungene som reddes fra smuglerne, overlever. Også i denne flokken er det uklart om den minste vil klare seg - ungen som har fått navnet «Green», veier bare 700 gram.

- Det var veldig usikkert med Green, sier Laurie Marker, som grunnla organisasjonen Cheetah Conservation Fund. De driver et redningssenter for geparder i Somalilands hovedstad Hargeisa.

Fra 100.000 til 7.000

Disse gepardungene er blant de heldige - man regner med at rundt 300 blir smuglet gjennom Somaliland til rike kjøpere i Midtøsten. De bortføres fra mødrene, sendes opp gjennom Afrika og gjennom det krigsherjede Jemen - og ender opp i de oljerike golfstatene. Ungene som overlever, kan gå for opp til 130.000 kroner på svartebørsen.

Selv om denne handelen ikke er like kjent som elfenbeins- og neshornshandelen, er den helt ødeleggende for Afrikas mest utrydningstruede kattedyr.

For hundre år siden var det om lag 100.000 geparder i verden. Nå er det knapt 7.000 igjen, etter omfattende ødeleggelser av revir og miljø. Utbredt bortføring av gepardunger som selges på svartebørsen, bidrar til å forsterke nedgangen.

Ettertraktet siden Romerriket

Fra 2009 til 2019 ble mer enn 3.600 levende geparder solgt ulovlig, ifølge ny forskning som viser til hundrevis av reklamer i sosiale medier.

- Dersom dette fortsetter, vil det føre til rask utryddelse av arten, sier Marker, som er blant verdens ledende eksperter på geparder.

Cheetah Conservation Fund driver et redningssenter for geparder i Somalilands hovedstad Hargeisa. Ouzain jobber på senteret og har passet på denne geparden etter at den ble tatt fra smuglere. Foto: AFP /NTB

Geparder har vært høyt verdsatt som kjæledyr og jaktdyr siden Romerrikets tid, og det er svært vanskelig å avle dem i fangenskap. Dermed er smugling eneste alternativ.

For å stanse handelen fokuserer man blant annet på å forandre holdningene i de rike golfstatene, der geparder fortsatt regnes som et statussymbol. Eierne viser fram gepardene på lik linje med biler og kontanter.

Vanskelig å stanse

Kampen mot smuglingen er spesielt vanskelig fordi den foregår i Somaliland, som er en stat uten internasjonal anerkjennelse i en av verdens fattigste regioner. Landet har 850 kilometer kystlinje mot Jemen og lite mulighet til å kontrollere grensene.

Landets innenriksminister, Mohamed Kahin Ahmed, forteller at den lille kystvakten gjør sitt beste, men også må hanskes med menneskehandel og våpensmugling.

Gepardungene som ikke blir reddet av kystvakten, blir utsatt for grusom mishandling på vei til sine kunder. De får lite mat og holdes i små bur, noen ganger med beina bundet fast.

- Da de dumpet dem ut, lå de levende gepardene oppå de døde, sier Marker om et beslag de gjorde i 2019.

Slår hardere ned på smuglingen

CCF har gått fra å redde bare en håndfull gepardunger i 2017, til å beskytte 67 gepardunger i tre krisesentre i Somalilands hovedstad Hargeisa.

Myndighetene i Somaliland har begynt å slå hardere ned på smuglingen de siste årene. I oktober 2020 ble en stor smuglerring knust og en profilert smugler dømt i en banebrytende rettssak.

Med økonomisk støtte fra Storbritannia utvider Somaliland delingen av etterretningsinformasjon med nabolandene for å bekjempe smuglingen.

Fattige bønder selger gepardunger

Men myndighetene må også håndtere de fattige landsbyene som bidrar til handelen. En stor andel av gepardungene som blir reddet, ble tatt av bønder, som håpet å få selge dem og tjene inn noe av det de tapte da gepardene drepte husdyrene deres.

- Om dette fortsetter, kan det hende neste generasjon aldri får se en gepard, sa Somalilands tidligere utenriksminister Edna Adan Ismail på en konferanse i september.

Veterinæren Ahmed Yusuuf Ibrahim er fast bestemt på at det ikke skal skje. 27-åringen har jobbet med å lære seg hvordan man hjelper de syke og svake gepardungene på beina igjen og blitt veldig glad i dem.

Ungene klarer seg ikke selv og kommer etter hvert til å bli utplassert i et naturreservat utenfor Hargeisa. Men i øyeblikket er det Ibrahim som tar vare på dem. Han passer til og med på at kamelkjøttet de får blir rettferdig fordelt.

- Jeg tar vare på dem, mater dem, vasker dem. De er mine barn, sier han.

Powered by Labrador CMS