En fersk rapport viser at angrep på skoler og utdanningsinstitusjoner har økt betydelig de to siste årene. Antall angrep er ytterligere intensivert som følge av krigen i Ukraina, hvor over tusen skoler og universitetet er blitt skadet siden 24. februar i år. Bildet er fra landsbyen Luch i Ukraina, 6. mai i år.
En fersk rapport viser at angrep på skoler og utdanningsinstitusjoner har økt betydelig de to siste årene. Antall angrep er ytterligere intensivert som følge av krigen i Ukraina, hvor over tusen skoler og universitetet er blitt skadet siden 24. februar i år. Bildet er fra landsbyen Luch i Ukraina, 6. mai i år.

Fersk rapport:

Angrep på skoler og elever øker

Mer enn 9000 mennesker er rammet av angrep rettet mot skoler og universiteter i konfliktområder de to siste årene.

Publisert

De to siste årene er mer enn 9000 elever, lærere og akademikere blitt rammet av angrep fra statlige og ikke-statlige væpnede grupper i konfliktområder.

Det viser en fersk rapport fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep (GCPEA), som blant annet Redd Barna og Plan International er en del av.

Angrepene som er kartlagt i rapporten, omfatter blant annet brenning og bombing av skoler og universitetet, voldtekt, drap, vilkårlige arrestasjoner, bortføringer rekruttering til væpnede grupper og militær bruk av skoler.

Ifølge rapporten økte antall angrep med en tredjedel fra 2019 til 2020, og fortsatte på 2020-nivå gjennom hele 2021 – til tross for at skoler og universitetet rundt om i verden var stengt under lengre perioder som følge av koronapandemien.

– Dette er nedslående funn som dessverre ikke er uventet. Vi har sett en økning i angrep de siste årene, også før eskaleringen av krigen i Ukraina, sier Helene Aall Henriksen, seniorrådgiver for utdanning i krise i Redd Barna.

Økningen i antall angrep er registrert i land som Burkina Faso, Colombia, Etiopia, Mali, Myanmar og Nigeria.

Skoler brukt til militære formål

Antall tilfeller hvor statlige og ikke-statlige styrker brukte skoler og universiteter til militære formål, mer enn doblet seg i 2020 og 2021 sammenlignet med de to foregående årene, fremkommer det av rapporten.

– Barn skal være trygge på skolen og på skoleveien, og det er statlige- og ikke-statlige væpnede aktørers ansvar å hindre slike angrep, sier Henriksen i Redd Barna.

Utdanningsinstitusjoner blir blant annet brukt som baser for militære operasjoner, soldatbrakker og fangeleirer.

– Dette er alvorlig, blant annet fordi militær bruk av skoler øker faren for angrep. Rapporten bekrefter også Røde Kors' erfaringer, som i Ukraina hvor vi ser de omfattende skadene eksplosive våpen har på skoler og annen sivil infrastruktur når de brukes i tettbygde strøk, sier Silje Holand Wilhelmsen, seniorrådgiver utdanning i krise og konflikt i Røde Kors.

Eksplosive våpen

Eksplosive våpen ble brukt i rundt en femtedel av alle rapporterte angrep på utdanning i løpet av 2020 og 2021. Disse angrepene forårsaket ofte skade eller ødeleggelse av pedagogisk infrastruktur og drepte eller skadet hundrevis av studenter og lærere.

Bare i første halvdel av 2021 ble minst 185 elever og lærere skadet eller drept som følge av eksplosive våpen i Afghanistan. Under den elleve dager lange krigen i mai i fjor ble en fjerdedel av skolene på Gazastripen skadet i luft- og bakkeangrep.

Antall angrep er ytterligere intensivert som følge av krigen i Ukraina. Over tusen skoler og universitetet er blitt skadet siden 24. februar i år, ifølge det ukrainske kunnskapsdepartementet og ulike sivilsamfunnsorganisasjoner.

Trygge skoler

Ifølge Redd Barna, Plan International og Røde Kors er det avgjørende at politisk vilje nå omsettes til reell handling for å stanse angrepene og sikre at barn og unge i konfliktområder har trygg tilgang til utdanning.

Siden 2015 har 114 land sluttet seg til erklæringen om trygge skoler («Safe Schools Declaration»), som skal beskytte skoler, elever og lærere i krig. Erklæringen har som mål å forhindre angrep på skoler ved at statene følger internasjonale retningslinjer mot militær bruk av utdanningsinstitusjoner, og bidra til å øke oppmerksomheten om hvordan konflikt i dag hindrer tilgangen til trygg skolegang for millioner av barn.

– Rapporten viser at det er viktigere enn noensinne at land slutter seg til og iverksetter tiltak for å gjennomføre forpliktelsene i erklæringen om trygge skoler, sier Ingunn Samdal Vikene, leder for humanitær respons i Plan International Norge.

– Det er positivt at 114 stater har sluttet opp om erklæringen, og vi oppfordrer alle stater til å stille seg bak den, sier Vikene.

Powered by Labrador CMS