Historier som endrer historien
Hva er drivkreftene bak samfunnsendring i konfliktsituasjoner? Dette er tema for en ny online-utstilling. Tegneserieskapere, kunstnere og lokale aktivister har samarbeidet med forskere for å formidle interessante historier.
Utstillingen baserer seg på historier om positiv endring. Gjenoppbygging av et sykehus i Somaliland, undervisning i krigsherjet Syria, kamp om jordrettigheter i Myanmar. Fortellinger om individers og lokalsamfunns engasjement kan ha stor frigjørende kraft i undertrykkende samfunn.
Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO) avslutter i høst et flerårig prosjekt under navnet TRANSFORM. Gjennom tegneserier og animasjonsfilmer formidler forskere, kunstnere og lokale aktivister historier om engasjerte mennesker på lokalplan. Fortellingene spres lokalt, og vil etter hvert være tilgjengelig gjennom en virtuell utstilling.
Kreative personer tilknyttet organisasjonen PositiveNegatives i Storbritannia har samarbeidet med forskere og lokale aktivister for å formidle interessante historier.
- Formidling er en viktig del av prosjektet. Vi har et veldig sterkt faglig team, prosjektet er basert på grundig akademisk forskning, men vi trenger å nå ut bredere enn det.
Det er ikke nok å bare delta på akademiske arenaer, vi må også tenke over hvordan vi kan formidle funnene til et større publikum, sier forskningsprofessor Cindy Horst i PRIO.
«I konfliktland blir utdanning, humanitært arbeid og kunst viktige kanaler for politisk aktivisme.»
Samfunnsansvar
En tegneserie om leger og lærere som formet Uffo-gruppen i Somaliland, animasjoner om lærere i Syria og en landrettighetsaktivist i Myanmar inngår i pakken. I tillegg har en fjernsynsstasjon i Somaliland intervjuet Uffo-medlemmene og gjenfortalt historien deres gjennom en serie tv-programmer.
- Hva motiverer individer til å handle for å fremme sosial rettferdighet i samfunn med krig og undertrykkelse?
- Folk føler at de har et ansvar. Det er forbausende hvor ofte det kommer opp som motiv i ulike kontekster. Noen ganger kommer dette fra oppdragelse og opplevelser i barndommen - at de har en rettferdighetssans innprentet fra foreldre eller lærere, eller at de har opplevd urettferdighet som barn og føler seg annerledes eller på utsiden av samfunnet. Andre ganger er det ting som skjer i samfunnet som blir en vekker - at de ser at noen blir mishandlet, eller satt i fengsel, sier Horst.
Prosjektet finner at disse mennesker ofte opplever at de har kunnskap, innsikt eller ressurser som andre ikke har, som gjør at de tar initiativ. Dette initiativet kan inspirere andre til å følge etter.
Mobilisering
I Syria, Myanmar og Somaliland var vanlig politisk virksomhet vanskelig, så da måtte menneskene finne andre måter å jobbe for sosial rettferdighet, forteller Horst.
- Vi fant at en måte å kanalisere dette arbeidet på, i samfunn hvor vanlig politisk aktivisme ikke er mulig, var gjennom utdanning, humanitært arbeid og kunst.
I Syria fokuserte prosjektet på mennesker som fortsatte å drive skoler midt under borgerkrigen. I Somaliland undersøkte de arbeidet til en sivil motstandsbevegelse i 1980-årene, kjent som Uffo (som betyr «søt luktende vind før regnet»). Siad Barre var diktator i Somalia på den tiden, og en gruppe leger og lærere mobiliserte for å gjenoppbygge et sykehus og drive frivillig undervisning.
- Dette var humanitær innsats, men samtidig en måte å bøte på regimets vanstyre og vise lokalsamfunnet at de selv kunne ta styringen. Ved å mobilisere folk på tvers av klanene ville Uffo motsette seg og motarbeide regimets splitt-og-hersk-taktikk, sier Horst.
Da gruppen senere ble arrestert og stod i fare for å bli henrettet, utløste det de første gatedemonstrasjonene mot Barre. Protestene vedvarte og førte til slutt at Somaliland erklærte seg selvstendighet i 1991.
All bistand er politisk
- Humanitær innsats, kunst og utdanning er politisk. En person i Syria sa det slik: «vi har demonstrert og protestert uten å komme noen vei, men når vi investerer i utdanning for barn så bidrar vi til at de ikke blir påvirket av regimets propaganda».
Horst mener dette er noe bistand må ta innover seg:
- All bistand er politisk. Det er synd at man er redd for å se og bruke det politiske i dette, og det er synd at man ikke ser det viktige arbeidet som skjer lokalt.
En viktig del av TRANSFORM-prosjektet har vært å lytte til og anerkjenne historiene vanlige engasjerte mennesker har å fortelle. I noen sammenhenger er poesi og kunst den viktigste måten å formidle et budskap i et undertrykkende samfunn.
Les mer om prosjektet og den kommende utstillingen på PRIOs nettsider.
