Elisabeth Onsum er vaktsjef i NRK Urix og nå fungerende nestleder i NRK utenriks. Den erfarne journalisten har blant annet jobbet i Dagsrevyen og vært med på å tilrettelegge NRKs utenrikssendinger for et yngre og bredere publikum. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.

Går fra NRK Urix til å bli redaktør i Bistandsaktuelt

– Jeg tror det kan skje noe spennende i møtet mellom redaksjonens solide fagkompetanse og det bredere utenriksblikket jeg tar med meg fra NRK, sier Elisabeth Onsum, ny redaktør i Bistandsaktuelt. Hun har 16 års erfaring som NRK-reporter og -leder.

Publisert

Om Elisabeth Onsum

  • Elisabeth Onsum har vært journalist i NRK i 16 år. Hun er i dag innholdsansvarlig og arbeidsleder for teamet som produserer de ukentlige direktesendingene for NRK utenriks.
  • I fjor sommer dekket 46-årige Onsum opp for NRKs tre faste korrespondenter i Europa i forbindelse med ferieavvikling.
  • Hun ledet i fjor et utviklingsarbeid rundt utenriksprogrammet URIX, blant annet med et mål om nå ut til et yngre og bredere publikum.
  • I 2018 og 2019 ledet hun arbeidet med å produsere dokumentarserien Grenseløs i seks deler for en ung målgruppe.
  • Onsum har siden 2016 vært utenriksjournalist og vaktsjef for utenriksprogrammet URIX på NRK1.
  • Hun har vært programleder i NRKs utenriksmagasin URIX på lørdag, samt podkastredaktør/programleder for utenrikspodkasten Krig & Fred.
  • Hun dekket det tyske parlamentsvalget fra Berlin høsten 2017.
  • Onsum har tidligere jobbet i følgende NRK-redaksjoner: Dagsrevyen, Dagsnytt, Økopol og Her og Nå.
  • Hun har vært lærer ved Haukeland skole i Bergen og Løren skole i Oslo.

Elisabeth Onsum har lang erfaring med utenriksjournalistikk - på tv, i radio og på nett. Nå bytter 46-åringen ut arbeidsdager i statskanalen med jobben som sjefredaktør i fagbladet Bistandsaktuelt.

Onsum har blant annet arbeidserfaring fra Dagsrevyen, Dagsnytt og Her og Nå. De siste årene har hun vært vaktsjef for NRK Urix og har blant annet bidratt til at utenrikspodkasten Krig og fred ble en realitet. For tida er hun fungerende nestleder i Urix. Den erfarne journalisten har derimot ingen erfaring fra journalistikk på bistandsfeltet.

- Det er klart at jeg får en læringskurve. Men jeg tror det kan skje noe spennende i møtet mellom redaksjonens solide fagkompetanse og det bredere utenriksblikket jeg tar med fra NRK, sier Onsum.

Ingen programerklæring

- Vil du endre Bistandsaktuelt; hvilke endringer ser du i så fall for deg?

- Jeg skal være forsiktig med å komme med noen programerklæring nå. Det må jeg gjøre i samarbeid med redaksjonen, men jeg tenker at vi kan utforske nye måter å nå ut til et litt bredere publikum og jeg tror det er kjempespennende muligheter digitalt, sier Onsum som har fulgt Bistandsaktuelt i mange år både på nett og papir.

- Men det er opplagt at klima, utdanning og digitalisering er temaer som er kjempeviktige. Vi har jo sett nå gjennom pandemien at millioner av skoleelever, som ikke har tilgang på digitale tjenester eller utstyr, faller helt utenfor. Hvordan næringslivet kan spille en rolle i en bærekraftig utvikling i lav- og mellominntekstsland, er også spennende å gå inn i.

- Når Gunnar Zachrisen nå har valgt å gå av som ansvarlig redaktør, er det for første gang en kvinne som tar over denne posten: Kommer du til å satse mer på stoff om og for kvinner?

- Ja, denne jobben har ikke vært ledig på 23 år, sier Onsum med en liten latter.

- Og ja: Jeg tenker det er viktig og riktig å få inn mer stoff som angår kvinner, kjønn og likestilling. Vi skal jo speile hele verden.


Lite debatt om bistand

- Mye penger går til bistand, men det diskuteres likevel ganske lite i den offentlige debatten. Hvorfor?

- Folk har brukt mange år på å forske på akkurat det spørsmålet. Sett fra medienes side kan det være at man tenker at alle har en agenda og at man ikke skal løpe noens ærend. Men svaret er antagelig mye mer sammensatt enn det.

Hun peker på at bistandspengene er bundet opp til en viss prosentandel av statsbudsjettet og går til bistand uansett.

- Men jeg synes Bistandsaktuelt har klart å belyse noe av det problematiske rundt disse spørsmålene, og jeg tenker det også er interessant for et bredere publikum hvordan 40 milliarder kroner brukes.

- Media generelt har vært for dårlige til å belyse slike spørsmål. Undersøkelser viser at folk bryr seg om fattigdomsbekjempelse og de har behov for å se at det nytter. Å fokusere utelukkende på elendighet fører til passivitet, og det skaper dessuten et feilaktig bilde av verden.


- NRK er som et tankskip

- Det er et interessant valg du tar. Du går fra store, dynamiske NRK til et mye mindre medium. Hva er det som trigget deg til å søke denne jobben?

- NRK er som et tankskip. Veldig slagkraftig, men også stort og komplekst. Så det blir helt klart interessant å gå til mindre forhold. Men jeg tror potensialet for å få til noe spennende sammen er stort, når forholdene er mer oversiktlige. Dessuten har jeg nå vært en del av nyhetsavdelingen i NRK i 16 år. Jeg er nysgjerrig på livet utenfor NRK, men det er viktig for meg å gå til noe som oppleves som viktig. I medieverdenen er det dessuten et privilegium å kunne styre etter andre parametere enn de kommersielle. Jeg kommer til å ta med både hodet og hjertet inn i denne jobben.

- Du har redaktørplakaten i ryggen. Er du likevel redd for at det kan bli noen konflikter av det faktum at Bistandsaktuelt er finansiert av Norad, og at man også skriver om Norad?

- Det er jo en spesiell modell, men heller ikke uvanlig for et fagblad. Så er det naturligvis viktig med åpenhet overfor publikum. Folk skal kunne stole på oss.

- Viktig å fremme debatt

- Det sies at du er en strateg som får tingene gjort, men at du mer er en tilrettelegger enn en som eksponerer deg på lufta eller på skjermen. Hvor mye vil du vise deg i spaltene i Bistandsaktuelt?

- Det er ikke veldig viktig for meg å være synlig, men det er viktig å få fram journalistikken! Gjerne reise debatter og samarbeide med andre mediehus om prosjekter, sier Elisabeth Onsum og legger til at det kanskje ikke alltid skal være henne som skal representere Bistandsaktuelt i ulike sammenhenger.

Onsum forteller at veien inn i journalistikken gikk via en venninne, som var engasjert i et flyktningprosjekt på Filippinene. Prosjektet gikk på å gjenforene rundt 100 vietnamesiske, statsløse båtflyktninger, som hadde strandet på Filippinene, med sine norske slektninger i Norge.

Yrkesvalget gikk via Filippinene

- Hun ville ha meg med til Filippinene, og jeg sa: «Gjerne det! Men hva skal jeg gjøre? Hva er mitt bidrag her?» Da fant vi ut at jeg kunne være med å dokumentere situasjonen til flyktningene. Så jeg tok et kurs i videofortelling. Da vi mellomlandet i Amsterdam kjøpte jeg kamera, og så intervjuet vi flyktningene om deres situasjon, forteller Elisabeth Onsum.

Hun forteller at det var en sterk opplevelse å bo i den fattige bydelen i Manila, der familier overnattet i portrommene og gatene var fylt med søppel.

- Så begynte en politisk prosess, der venninnen min lobbet i Stortinget, mens jeg jobbet mest mot mediene. Dokumentasjonen vår og historien til venninnen min, som selv kom til Norge som båtflyktning, ble utgangspunkt for en dokumentar som NRK produserte. Enden på historien var at flyktningene fikk komme til Norge - og at jeg fikk interesse for journalistikk.

Vil jobbe med noe meningsfullt

Onsum bestemte seg for å søke på journalistutdanningen i Volda og tok en toårig bachelor der.

- Jeg ble journalist fordi jeg hadde behov for å bruke livet på noe meningsfullt. Og så vet alle som har vært i bransjen, at ikke alt oppleves like meningsfylt til enhver tid. Men jeg synes jeg er privilegert som har fått lov å være i NRK, sier Onsum som har hatt hele sitt journalistiske virke i statskanalen.

Bistandsaktuelt satte i fjor ny leserrekord på nett. Fagbladet vant prisen som Årets fagblad i 2013 og har senere fått hederlig omtale i årlige kåringer av journalistpriser i fagpressen.

Les mer: Korona-krisa bidro til ny leserrekord for Bistandsaktuelt i 2020

Powered by Labrador CMS