Borgerlønn til fattige kvinner

FNs utviklingsprograms (UNDP) tall viser at vi for første gang siden vi begynte å måle for 20 år siden ligger an til en økning av ekstremt fattige som følge av pandemien. Pandemien truer ikke bare folkehelsen, men den setter også tiår med arbeid for likestilling, utrydding av ekstrem fattigdom og innsats for å nå bærekraftsmålene innen 2030 på prøve.

På samme måte som det haster å trappe opp vaksineringen i de fattigste landene, haster det å finne en løsning på den sosio-økonomiske krisen som rammer både hardt og bredt blant verdens mest sårbare grupper. Dette gjelder særlig verdens fattigste kvinner. Derfor foreslår vi i FNs utviklingsprogram å innføre en umiddelbar midlertidig borgerlønn til kvinner i alderen 15 til 64 år i utviklingsland.

Pandemien har etterlatt kvinner i en prekær situasjon. FNs utviklingsprogram nye rapport viser at pandemien har forsterket både sosiale og økonomiske ulikheter mellom menn og kvinner. For selv om flere menn blir alvorlig syke og dør av Covid-19, rammes kvinner og jenter på grunn av økt vold i hjemmet, svekket økonomi og ujevn fordeling av ressurser. Kvinner har mistet inntekt og arbeid og også påtatt seg en større del av omsorgsarbeidet i hjemmet. På verdensbasis legger kvinner inn omtrent 12,5 milliarder ubetalte arbeidstimer daglig. Borgerlønn til verdens fattigste kvinner er derfor ikke bare en nødvendig, men også en rettferdig løsning.

Og den er effektiv. Vi vet at det lønner seg å investere i kvinner. Ferske tall fra FNs utviklingsprogram viser at med en investering på kun 0,07-0,31 % av BNP, kan en midlertidig borgerlønn redusere de økonomiske virkningene av pandemien for opptil 2 milliarder kvinner og deres familier i utviklingsland. En midlertidig borgerlønn kan på kort sikt gi økonomisk sikkerhet og uavhengighet til mellom 613 millioner til 2 milliarder kvinner i arbeidsdyktig alder. Erfaring og undersøkelser viser at kvinner generelt bruker penger fornuftig, med familiens beste i tankene. En midlertidig grunnlønn vil gi kvinner større kontroll over økonomiske ressurser og legge til rette for økt deltakelse av kvinner i samfunnet. På lang sikt vil borgerlønn kunne bane vei for fremtidige investeringer som adresserer systematiske kjønnsulikheter og bidrar til likestilling mellom kjønnene.

Det er først og fremst opp til regjeringene i utviklingsland å innføre borgerlønn og investere i det sosiale sikkerhetsnettet som skal sikre overlevelse for de økonomisk mest sårbare kvinnene.

Norske myndigheter kan på sin side jobbe for å holde utviklingsbistand til utviklingsland på et høyt nivå. Pandemien er i ferd med å bli et tilbakeslag for bærekraftsmålene og innsatsen må nå styrkes om vi skal nå bærekraftsmål 1 og utrydde fattigdom innen 2030.