Frykter kroken på døra for solidaritetsbrigadene

– Verken LAG, eller våre samarbeidspartnere i Latin-Amerika, har mottatt en e-post, en telefon eller blitt invitert til et møte i forkant av avslaget, sier styreleder for brigadeprosjektet, Tuva Sætre Ressem, til Bistandsaktuelt.

I over 40 år har Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) sendt solidaritetsbrigader bestående av unge voksne til latinamerikanske land. De siste 20 årene med støtte fra Norsk senter for utviklingssamarbeid (Norec).

To ganger i året sendes ti brigadister til land som Brasil, Guatemala og Colombia i et utvekslingssamarbeid mellom LAG og grasrotorganisasjoner i de aktuelle landene.

LAG skriver på sine nettsider at de sender brigader for å vise «støtte til det latinamerikanske folkets kamp for økonomisk, sosial, politisk og kulturell frigjøring», blant annet med et mål om å «skape økt engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål på kontinentet».

Men den 6. desember i år fikk LAG fikk avslag på søknaden om støtte på 3,2 millioner kroner til neste års brigader.

I avslagsbrevet står det blant annet at solidaritetsbrigadene ikke oppfyller alle kravene til «regjeringens hovedprioriteringer i utviklingspolitikken».

Det er styreleder Ressem svært uenig i.

– Matsikkerhet er et hovedmål for regjeringens utviklingspolitikk. Hvordan kan det å jobbe med fire bonde- og urfolksbevegelser, som nettopp har landbruk og matproduksjon i kjernen for sitt arbeid, være å ikke oppfylle regjeringens mål om matsikkerhet, spør hun.

– Uansvarlig

De første solidaritetsbrigadene gikk til Nicaragua i 1982. Siden har nærmere 1000 unge mennesker mellom 18 og 35 deltatt i utvekslingsprosjektet.

Neste brigade, med avreise etter nyttår, skulle til Brasil og samarbeidspartneren De jordløses bevegelse (MST), en av landets største sosiale bevegelser.

De ti brigadistene som gjorde seg klare til å reise i slutten av januar, har sagt opp jobber, studieplasser og leiligheter, opplyser Ressem. Også to nylig ansatte koordinatorer som skulle reise ned til Brasil rett før jul, står nå uten jobb.

– At Norec, som har hatt et mangeårig oppfølgingsansvar for solidaritetsbrigadene, ikke tar hensyn til dette når de vurderer søknaden, er uansvarlig. Vi forventer at en aktør som Norec, som forvalter midler fra UD, opptrer profesjonelt og respektfullt overfor de organisasjonene de støtter. Det vi går gjennom nå, unner vi ingen av de som mottar midler fra Norec. Vi anser prosessen som svært lite profesjonell, sier Ressem.

LAG opplyser om at de kommer til å anke avgjørelsen.

– Dersom avgjørelsen blir stående, betyr det slutten på et av de lengstlevende solidaritetsprosjektene vi har i Norge, sier Ressem.

Norec sier at de ikke kan kommentere på enkeltsaker før klagefristen og eventuelle klager er behandlet. De vil heller ikke kommentere hvorvidt de har opptrådt profesjonelle eller ikke.

– Vi følger en vanlig saksbehandlingsprosedyre, og situasjonen i år er slik at vi har færre midler og større konkurranse. Men det at de har fått avslag i denne runden, har ikke innvirkning på fremtidige runder. De som har fått avslag i år, er så klart velkommen til å søke igjen i fremtidige år, sier Margunn Indrebø Alshaikh, avdelingsdirektør for program i Norec.

– Ser frem til at Tvinnereim rydder opp

– Brigadene har en lang tradisjon og har gjort veldig mye bra for norsk solidaritetsarbeid og kunnskap om Latin-Amerika, sier Ingrid Fiskaa, utviklingspolitisk talsperson i SV, til Bistandsaktuelt.

Når det gjelder samarbeidet med De jordløses bevegelse i Brasil, har det også en viktig matsikkerhetsdimensjon, ifølge Fiskaa.

– Det er et viktig bidrag til mer bærekraftig landbruk, for eksempel med mindre bruk av soya i husdyrfôr, og ved å styrke småbøndenes egne organisasjoner. Det bidrar til økt matsikkerhet i regionen, sier hun, og legger til:

I november lanserte regjeringen en ny strategi for matsikkerhet. Den håper Fiskaa at regjeringen klarer å etterleve i praksis:

– Jeg ser frem til at utviklingsminister Tvinnereim rydder opp i dette her – jeg kan ikke se at dette kuttet er i tråd med regjeringens politikk, sier hun.

Fiskaa peker på at den store trenden i norsk og internasjonal bistand de senere årene er mer til de store prosjektene og de store organisasjonene.

– Vi trenger et levende sivilsamfunn, både av demokratiske grunner, men også fordi sivilsamfunnsorganisasjoner når bedre ut til dem som faktisk driver en bærekraftig matproduksjon.

«Solidaritet i praksis»

Benedicte Bull, som er en av Norges fremste eksperter på Latin-Amerika og professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, mener det fortsatt er behov for brigadene.

Hun mener også LAG sitt arbeid har vært med på å gi Norge en profil som fredsnasjon og miljø- og menneskerettighetsforkjemper i Latin-Amerika.

– Verden er avhengig av den type sosiale bevegelser som LAG samarbeider med for å beskytte viktige naturressurser og nå klimamål. Men for å overleve trenger de samarbeid og solidaritet, sier Bull.

Samfunnsgeograf og forfatter Torkjell Leira, som nylig ga ut bok om Brasil og som selv var koordinator for de tre første LAG-brigadene i Brasil i 2002 og 2003, mener verden blir et fattigere sted uten.

– LAGs brigader er et unikt og helt konkret eksempel på noe våre moderne samfunn trenger mye mer av: solidaritet i praksis, sier Leira.