Plastskåler fylles opp med mat ved en skole i Kyerekrom i Ashanti-regionen i Ghana. Her sørger organisasjonen Food for All Africa for skolemat til elever fra sårbare områder. Bildet er tatt i juni i år.

Debatt

Lokalprodusert skolemat - Løsningen ligger i kjøkkenhagen

Mens verdens ledere var samlet i forbindelse med årets FNs generalforsamling i New York sist uke, står vi overfor en sultkrise av katastrofale proporsjoner.

  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Forfattere:

  • Anne Beathe Tvinnereim, utviklingsminister (Sp)
  • Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge
  • David Beasley, direktør i Verdens matvareprogram

Pandemien, krigen i Ukraina og klimaendringene har utløst en sultbølge som sprer seg over hele verden, og forvandler enkeltstående forferdelige humanitære kriser til en global matkrise.

Ferske rapporter peker på katastrofalt læringstap som følge av nedstengingen av skolene under pandemien. Dette blir ytterligere forsterket av den nåværende matkrisen.

FN-organisasjonen Verdens matvareprogram anslår at 345 millioner mennesker i 82 land nå står overfor akutt sult, hvorav 153 millioner av dem er barn.

Barna er nøkkelen til en tryggere, sunnere og fredeligere planet. Så la oss bruke den globale matkrisen til å investere i bærekraftige løsninger for både utdannings- og sultkrisen.

Prisen for å la være å finansiere barns skolemåltider er langt høyere enn kostnadene ved slike programmer. Gjennom lokalprodusert skolemat kan vi sørge for at tre av de mest grunnleggende faktorene for utvikling er på plass: ernæring, utdanning og bærekraftige matsystem.

Som en del av samtalene i New York er det også avholdt et meget viktig toppmøte – Transforming Education Summit – det ble en enestående og avgjørende mulighet for regjeringer, bistandsytere, Verdensbanken og andre multilaterale utviklingsbanker til å se utdannings- og sultkrisen i sammenheng.

Nå er det avgjørende at vi bygger videre på denne anerkjennelsen.

Les også: FN-sjefen ber om at gjødsel-sanksjonene mot Russland fjernes

Åpne siloene

I forkant av toppmøtet har regjeringer, selskaper, akademikere, ikke-statlige internasjonale organisasjoner og andre som deltar på toppmøtet blitt oppfordret til å tenke nytt om utdanning. Det må utformes klare mål og en gjennomførbar strategi og skapes en følelse av felles mål, men viktigst av alt; det må etableres et samarbeid.

Å jobbe i siloer for å møte de globale utdanningsutfordringene har ikke vært vellykket.

Å tenke nytt om utdanning må derfor starte med å åpne opp for samtaler med andre sektorer, som helse, ernæring og sosial beskyttelse.

Først da vil vi være i stand til å støtte barna våre på en helhetlig måte.

Norges regjering, Caritas Norge og FNs Verdens matvareprogram har sammen fokusert på å finne nasjonale og lokale løsninger for både utdannings- og sultkrisen.

En av de felles prioriteringene er lokalprodusert skolemat, som har som formål å gi skolebarn bedre ernæring og samtidig styrke landbruksproduksjonen.

På den måten knyttes skolematprogrammer sammen med lokale småskalabønder for å gi millioner av skolebarn mat som er trygg, variert, næringsrik og fremfor alt, lokalt produsert.

Lokalprodusert skolemat er avgjørende for løsningen og sørger for både ernæring, utdanning og bærekraftige matsystemer.

Les også: FN-topp advarer Norge og rike land mot kutt: – I verste fall kan flere dø

Åpenbare fordeler

Fordelene med dette er åpenbare og mange. Skolene tilbyr lokale bønder et forutsigbart marked for produktene sine, noe som gir stabil inntekt, flere investeringer og høyere produktivitet.

Barna nyter godt av sunn og variert mat, som øker sannsynligheten for at de vil fortsette på skolen, prestere bedre og dermed ha bedre utsikter til å få jobb som voksne.

Skolematprogrammer med lokalprodusert mat fremmer dessuten god ernæring, utdanning og bedre matvaner, og oppmuntrer til spredning i produksjonen med spesiell vekt på lokale avlinger, slik at bøndenes motstandskraft mot konsekvensene av klimaendringer styrkes.

En studie utført ved Harvard University viser at for hver tier investert i skolemat, gis en økonomisk avkastning på nitti kroner.

Det finnes ikke bare én løsning på utdannelses- og sultkrisen, men lokalprodusert skolemat er definitivt en del av løsningen og et viktig satsningsområde for å oppnå FNs bærekraftsmål 2 – utrydde sult.

Les også: Hjelpeorganisasjoner: – Hvert fjerde sekund dør et menneske av sult

Powered by Labrador CMS