Fra lanseringsvideo for IPPCs femte hovedrapport, delrapport 2. Illustrasjon: IPCC

IPCC med litt mye Møllers Tran

Klimaendringer svekker allerede i dag verdens matsikkerhet. Det var et av budskapene som ble gjentatt etter lanseringen av den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC).

Publisert

NRK Dagsrevyen brukte denne innfallsvinkelen til sin dekning av rapporten på lanseringsdagen i forrige uke. Frivillige organisasjoner har kastet seg på med anekdotiske bevis fra egne erfaringer i felt.

Verdensbankens direktør, Jim Young Kim, sier ifølge the Guardian på bakgrunn av den nye rapporten, at folk i løpet av fem til ti år vil slåss om tilgang på mat og vann. Hans visepresident sier at mat kan bli det nye temaet som åpner verdens øyne for alvoret når det gjelder klimaproblemet.

Bildet av utslipp i nord som kveler verdens landbruk passer som hånd i hanske i forhold til klimarelatert bistand til land i sør. Men det hele er ikke fullt så enkelt. IPCCs rapport gir varsel om det som kan komme, men rapporten gir ikke belegg for at dagens matvaresituasjon er påvirket av menneskeskapte klimaendringer i vesentlig grad.

Påvirkningen på verdens matvareproduksjon er behandlet i IPCC-rapportens kapittel sju. Observert effekt på dagens avlinger er særlig knyttet til to kornslag – hvete og mais, og bygger på et begrenset antall vitenskapelige studier. 

For perioden fra nå og fram til 2029 foreligger det et større antall modellstudier. Disse viser, ifølge IPCCs egen gjennomgang, både positive og negative effekter av klimaendringer på avlinger. Samlet sett framstår den forventende effekten av klimaendringer fram til 2029 som tilnærmet nøytral på global basis.

Det er liten tvil om at klimaendringer kan gi reduserte avlinger i mange områder. Samtidig kan avlingene øke i andre områder som i dag er kalde, ligger høyt til fjells eller får for lite nedbør i forhold til optimal produksjon.

Økt CO2 i atmosfæren skal i teorien i seg selv gi bedre vilkår for planteproduksjon, fordi CO2 er plantenes drivstoff i fotosyntesen. Andre gasser i atmosfæren kan påvirke i motsatt retning. Disse virkningene er vanskelige å beregne. Dette kan ikke lastes verken forskerne eller IPCC, men sier noe om hvor vanskelig dette forskningsfeltet er.

En negativ effekt på verdens matproduksjon som følge av klimaendringene vil ifølge studiene først komme til syne etter 2030, og tydeligst etter 2050. Anslaget er null til to prosent reduserte avlinger per tiår etter 2030. Etter 2050 antas det at avlingssvikt eller redusert avlinger som følge av klimaendringene blir så betydelige at de får konsekvenser i form av økte matpriser på verdensmarkedet. Graden av avlingssvikt avhenger av hvilken temperaturstigning som legges til grunn og selvfølgelig hvordan verdens bønder tilpasser seg.

Én generasjon fram i tid kan altså effekten av klimaendringer på verdens avlinger bli svært alvorlig, og dette er en av mange grunner til å ta klimatrusselen på alvor. Men det er heldigvis et stykke fram i tid, og dagens utfordringer er flere enn bare klimaendringene.

I deler av IPCCs presentasjon, blant annet i den påkostede lanseringsvideoen, kommer ikke dette særlig godt fram. IPCC kunne tatt seg bryet med å vektlegge det langsiktige perspektivet, og kanskje til og med si at andre utfordringer er viktigere her og nå.

Noen vil si at det er uinteressant om effektene av menneskeskapte klimaendringer kommer nå eller om 15 eller 30 eller 100 år.

Men det kan ikke være noe mål at klimadebatten skal overskygge andre og på kort sikt vel så viktige utfordringer for matsikkerheten - som internasjonal finansiell spekulasjon med mat, svikt i infrastruktur som forbinder bønder med markedene eller mangel på kapital til kreditt og investeringer i småskala-landbruk.

Powered by Labrador CMS