Krev større egeninnsats!

Koordineringen og tildelingen av midler mellom de internasjonale hjelpeorganisasjonene var ikke god nok. Kravene til bistandsmottakerne burde være større grad av egeninnsats. Mer helhetlige prosjekter fra grunnplanet og opp til departementsnivå. Fagkompetansen fra faginstituttene må komme ned til grunnplanet, for eksempel bonden. Større satsing bevisst mot ungdommen. Å sette realistiske mål som er oppnåelige.

Da krigshandlingen på Balkan startet besørget SSD - Stiftelsen Sandnes-Dubrovnik - i 1992 sendinger med nødhjelp til Kroatia, med støtte fra kommunene i sør Rogaland. Med finansiering fra U D, var vi den første hjelpeorganisasjonen som foretok gjenoppbygging i Dubrovnik Kommune i Kroatia. Erfaringen av å arbeide i et krigsherjet område var viktig da vi i 1998, etter anmoding av UD satset på gjenoppbygging i Derventa kommune, en kommune i Bosnia hvor 8 av 10 hus var ødelagt og hvor målet var å hjelpe befolkningen tilbake til sine boområder. Den ideelle SSD - Stiftelsen Sandnes – Dubrovnik fikk finansiering av U D, og en seniorgruppe med erfaring fra mange fagfelt har bidradd med dugnadsarbeid gjennom alle år. Vårt hovedprinsipp var samfunnsbygging etter modellen «Hjelp til selvhjelp» med fokus på næringsutvikling, kompetanseoverføring og demokratisering. Målet var å bidra til gjenoppbygging av samfunnet, samtidig som vi krevde en egeninnsats fra mottakerne av støtte.

Ved vår prosjektstart i Derventa, Bosnia, i 1998, var befolkningen mest opptatt av sine basisbehov. De var skeptisk til alle urealistiske lovnadene som tidligere hadde kommet fra tilfeldige internasjonale hjelpeorganisasjoner. Verbalt var de samarbeidsvillige men ikke reelt. Motstanden var stor til våre krav om egeninnsats ved gjenoppbygging av egne hus, de fleste bondegårder. Vi krevde også at 50 prosent av materialkost var lån som skulle tilbakebetales til et eget fond for investering i infrastruktur i egen landsby. I tillegg ble det gitt lån til reising av driftsbygninger og investering i husdyr.

Fondsoppbyggingen resultert i at det ble bygget flere hus, boret etter vann og lagt inn rennende vann fra eget ledningsnett i 350 hus i to landsbyer. Gjennom årene er landsbyens fond, sammen med kommunen, brukt til finansiering av asfaltering av sideveiene i landsbyen, idrettsplass og balløkke ved skolen, gatelys og ungdomshus.

Da vi startet våre kompetanseoverføringsprosjekter var stort sett skolene i alle de 34 kommunene hvor vi arbeidet nedslitt, og mye av både undervisningsutstyret og øvrig skoleinnredning var også ødelagt eller nedslitt. Skolene ble administrert via skrivemaskiner, og det fantes sporadisk noen få pc-er, men i skolene var det IKT-utdannede lærere. Nå får over 100 000 elever i 529 skoler i 34 kommuner undervisning via våre 5000 pc-er fra Norge.

Som følge av et demokratiutviklings -prosjekt startet vi Ungdommens bystyre i 18 byer.

Landbruket var på nivå med før 2. verdenskrig i Norge, og det var mange useriøse kooperativer. Landbruksprosjektet startet på grunnplanet hos bonden med jordprøver og praktiske dyrkingsforsøk samt kompetanseoverføring. Sperma fra Norsk Rødt Fe ble importert, foringsprogram laget, kuer innkjøpt, og melkeproduksjonen øket fra 8-12 liter til 20–23 liter per ku pr.dag. Over 50 landbruksmaskiner og traktorer, de fleste fra Norge, ble donert til kooperativer og landbruksskoler. Dette utstyret utgjør i nytteverdi adskillige millioner for brukerne i Bosnia.

I og med at det ikke er utviklet et fagkompetansesystem gjennom landbruksbransjen i Bosnia, ble den faglige synergieffekt begrenset til de lokale områdene. Det er få kooperativer som faglig holder mål. De er for små. Bosnia har ingen fremtidsrettet landbrukspolitikk, nødvendig kunnskap kommer ikke ned til selve bonden fra landbruksinstituttene, og det er ingen reell organisasjonsform som binder distribusjonskjeden i landbruk sammen. Det medfører at over 50 prosent av landbruksvarene importeres, for det meste til så lave priser at den bosniske bonden ikke makter å konkurrere.

Vi har lagt vekt på at tiltakene skal være bærekraftige og leve videre etter at SSDs hjelp har opphørt, og vi nedla også en betydelig mengde egeninnsats og egne midler fra SSD. Vårt prosjektarbeid har vært målbevisst og systematisk, og vi har praktisert et sterkt kontrollregime.

Det er et meget stort etterslep av rettssaker i retten i Bosnia, noe som medfører uavklarte konflikter som går over mange år. Dette medfører også et bevisst spill mellom partene, og mange gir opp sine krav pga kostnadene og situasjonen med utsettelser og anker oppover i de forskjellige rettsinstanser. Respekten for rettssystemet er derfor sterkt svekket.

Hovedflaskehalsene i Bosnia er: mentaliteten, mangel av vilje til forpliktelse, teoretisk innstilling, ubalanse i landbrukets distribusjonskjede hvor bonden er den svake part. Bosnia har per i dag ikke ressurser til å iverksette forpliktende fremtidsrettede, helhetlige, konsentrerte og samfunnsbyggende prosjekter, med realistiske mål.

De første årene hadde UNHCR et geografisk og faglig koordineringsansvar. Da koordineringen ble opphørt, har nå de internasjonale hjelpeorganisasjonene nå i flere år arbeidet i konflikt med hverandre. Den historiske bakgrunn og utdanningssystemet gjør at internasjonal marketingkompetanse er mangelvare og et stort hinder for vekst i eksport i privat sektor. De internasjonale hjelpeorganisasjonene er profesjonelle i nødhjelpsfasen, men samfunnsbyggingen må iverksette så raskt som realistisk mulig. Reduksjonen av en allerede lav levestandard, samtidig som eliten har skapt store formuer, bygger opp til konflikter. Siden Bosnia i stor grad er et samfunn drevet av bistandsgiverne, forverres situasjonen ytterligere nå når internasjonal støtte sterkt reduseres.

Artikkelforfatter Odd Berg var leder av SSD i hele perioden fram til utfasingen av prosjektet.

FAKTA:

Den ideelle SSD - Stiftelsen Sandnes – Dubrovnik ble stiftet i 1994 og faset ut i 2013, etter avsluttede prosjekter i Bosnia. Eiere var Sandnes Kommune, LO Sandnes/Gjesdal og Næringsforeningen i Sør-Rogaland.

Arbeidet var dugnad av senior nøkkelpersoner fra ledende posisjoner innen mange fagfelt. Lokal prosjektledelse i Bosnia-Hercegovina hadde erfaring fra FN-organisasjon IMG. 

I årene 1992-95 utførte SSD nødhjelp og gjenreising i Dubrovnik Kommune, Kroatia.

I årene 1996 -1998 foretok SSD planlegging og igangsetting i nordvest-BiH: En skole og 88 hus ble gjenreist i Derventa Kommune, Republika Srpska, BiH med støtte fra UD. I området var 8 av 10 hus ødelagt.

Hovedprinsippet for arbeidet var ”Hjelp til selvhjelp” med fokus på næringsutvikling, kompetanseoverføring og demokratisering. SSD sto også ansvarlig for et skoleprosjekt som innebar donering av pc-utstyr, et «Search and Rescue»-prosjekt i samarbeid mellom kommuner, samt prosjektet Ungdommens bystyre (etter Sandnes-modellen).

Landbruksprosjektets fokus var bonden og hans behov, støtte til landbrukskolene, kooperativene, landbruksinstituttene og landbruksmyndigheter .