Ekteparet Josephine Kaya and Samuel Kaya planter salat i Arusha, Tanzania.

Økende matvarepriser:

– En mulighet for småbønder i Afrika

Økende matvarepriser kan også skape muligheter. Ifølge landbruksprofessor i Tanzania sender økende priser et signal til lokale bønder om at det lønner seg å produsere mer lokalt.

Publisert Oppdatert

De økende matvareprisene er et stort problem for mange. Særlig i Afrika er de høye prisene en utfordring, både for urbane forbrukere som må kjøpe mat og for småbønder som har lite jord eller ikke har kapasitet til å produsere mer mat enn de trenger selv.

Men – de økende prisene skaper også muligheter.

Ifølge Joseph Hella, professor ved Sokoine University of Agriculture i Morogoro, Tanzania, sender prisøkningen på ris, bønner, kjøtt, potet, mais og banan i urbane områder et signal til bøndene om at det kan lønne seg å produsere mer lokalt.

Joseph Hella, professor ved Sokoine University of Agriculture i Morogoro, Tanzania.

Mulighetene oppstår særlig når bøndene ser at produksjonsmetodene må intensiveres, som for eksempel ved bruk av bedre gjødsel og såkorn, mener professoren.

Gjelder ikke alle

Ifølge Tanzania National Bureau of Statistics er det opp mot 12 millioner bønder i Tanzania. Flesteparten dyrker frukt og grønnsaker.

Hella understreker at muligheter som følge av høye matpriser på ingen måte alle bønder. Ofte har småbøndene flere utfordringer knyttet til produksjonen slik at de ikke får levert og produsert det de ønsker.

– På grunn av dårlige verdikjeder, høye transaksjonskostnader og et dårlig veinett gjør at det ikke er reelle muligheter for bøndene til å tjene mer penger.

Hella mener at høye matvarepriser er verst for familier som ikke produserer egen mat. Lokale bønder produserer som oftest maten de selv spiser, og merker derfor ikke prisøkningen – med mindre de også er avhengig av mat de ikke selv avler frem.

– Maten de må få fra andre steder og som de ikke kan produsere selv, er blitt dyrere. Det merker bøndene godt, sier han.

En mulighet

Ruth Haug, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, er ekspert på internasjonal matpolitikk og peker på et krigen i Ukraina har skapt økt usikkerhet rundt matforsyningen i verden — noe som har fått matprisene til å gå ytterligere opp.

Ruth Haug er professor ved NMBU

Ifølge Haug er det likevel bønder som snur seg rundt.

– Dette er også en mulighet for småbønder i Afrika. Når importen blir så dyr, så kan afrikanske småbønder bli konkurransedyktige på sine hjemmemarkeder. Høye matpriser er både et problem og en mulighet, sier hun.

Årlig er det behov for over 570 000 tonn matolje i Tanzania, ifølge AllAfrica.

– Bøndene er veldig kjappe til å se at OK, nå stiger prisene på matolje, det er stor etterspørsel etter solsikkefrø – vi øker solsikkeproduksjonen vår, sier hun.

Professoren understreker at smøbønder er avhengig av å ha nok jord og arbeidskraft for å ta del i produksjonsmulighetene.

– Mange på landsbygda vil bli veldig negativt berørt av høye matpriser. Særlig hvis de av forskjellige grunner ikke har mulighet til å produsere med overskudd. I noen land er det veldig små gårder, og da er det ikke så lett å produsere mer, sier Ruth Haug, professor ved NMBU.

Et paradoks

Birgit Kopainsky er professor ved institutt for geografi ved universitet i Bergen, og jobber med matsikkerhet og landbrukssystemer – særlig i afrikanske land.

Hun mener det hadde vært fantastisk om høye matvarepriser er en mulighet for bønder i Afrika – men at det i mange tilfeller ikke er akkurat sånn.

Bønder høster korn i Etiopia.

– Det kan sikkert være en mulighet for de som har litt kapital. Men jeg er bekymret fordi det ikke er så mange som har akkurat det, sier hun til Bistandsaktuelt.

Mange av småbøndene som produserer matvarer i afrikanske land er – naturlig nok – avhengig av inntjening på varer så fort innhøstingen er gjort. I tillegg finnes det få muligheter for oppbevaring av mat, noe som gjør at mange bønder selger varene sine med en gang .

Professor ved institutt for geografi ved UiB, Birgit Kopainsky.

Kopainsky har jobbet tett med småbønder i Zambia i flere år. Hun forteller at mange av bøndene utrykker bekymring for manglende oppbevaring etter innhøsting, noe som kan føre til at bonden bestemmer at alt som er innhøstet selges med en gang. Senere på året, når familien selv har gått tom for varene etter innhøstingen, må familien kjøpe varene tilbake – ofte til en langt høyere pris.

– Det er et paradoks. De som produserer blir sultne og tjener dårlig på produksjonen selv. Uten oppbevaring ser jeg ikke så stor mulighet for å profittere fra økende matvarepriser, sier hun. '

Professoren understreker at dette varierer – og kommer an på landet og regionen bøndene bor i. Men – gjennomsnittlig er det få afrikanske bønder som kommer godt ut av høye matvarepriser.

– Så dette er, helhetlig, et negativt bilde?

– Ja, uten tiltak, så er det det. Men, hvis dette er det siste sjokket som trengs for å komme i gang for å effektivisere landbrukssystemet i afrikanske land, slik at produksjonen blir bedre tilkoblet markedet, så kan noe positivt skje, sier hun.

Powered by Labrador CMS